Å leve enklere - skråblikk på forbruk og identitet

1. Å leve enklere- skråblikk på forbruk og identitet Av Lars Verket lars@homoludens.no Lund kirke 16. februar 2007.

2. Mennesket er prikken over i'en i Guds skaperverk. Men, en prikk uten strek blir fort et punktum...

3. Ståsted • Fokus: Skaperverket • Antroposentrisk vs biosentrisk • Legge under seg vs forvalte • Hva er min oppgave? • Hva kan JEG gjøre? Ingen mal – vi er alle unike. • ”I am a uniqe manifestation of Gods Creation” (Gerard W. Hughes)

6. Der er forskjell på det å jevne Oslo med jorden – og beslutte at der ikke skal bygges endnu et Oslo midt på Hardangervidda. … de ufødte vil alltid … være i flertall. Peter Wessel Zapffe – ”Farvel Norge”

7. ”På lang sikt er vi alle døde.” Keynes

8. Din veg Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjente ut i det blå. Dette er din veg. Berre du skal gå han. Og det er uråd å snu. Og ikkje vardar du vegen, du hell. Og vinden stryk ut ditt far i aude fjell. Av Olav H. Hauge

10. Hva kan jeg gjøre?

11. Hva kan jeg gjøre?

12. Å sette spor.... Vi følger alle et spor gjennom livet. Noen følger 4-felts motorvei, andre følger sin egen sti. Noen ganger er det flatt og fint, andre ganger kupert og kronglete. Noen spor er gode, andre vonde. Alle sporene preger vårt liv. Glede, sorg, forelskelse og angst er alle sammen deltagere på livets vei. På stranda, i gjørma og på snøen kan vi følge andres spor. Det er ikke så lett. Enten er vi for små, og det blir for langt mellom skrittene. Eller vi er for store, og passer ikke inn i sporene. Noen spor er tunge, med dype avtrykk. Andre er lette, nesten usynlige. Alle er vi forskjellige, og lager forskjellige spor. Noen spor kunne vi vært foruten. Andre spor er vi stolte av. Alle er de deler av våre liv. Vi kan ikke gå de på nytt, men vi kan endre retning. Holde oss til de sporene vi er stolte av – som er våre egne. Endre kursen på de spor vi kunne vært foruten. Det er vårt liv. Våre spor. Derfor; Sett spor! Dine spor! Lindisfarne 2005

14. Stillhet "Det finns ingenting som så mycket liknar Gud som tystnaden” Mester Eckhart

16. ”… veien til den stadig dypere forening med Gud er alltid stillheten. Tausheten.” Peter Halldorf

17. Og jeg forstod at de forsøkte å unngå stillheten. For bare i stillheten kan sannheten klare å sette frø og slå rot. Antoine de Saint-Exupéry

18. In such a busy and disconnected world, silence connects us with the rich presence of the living moment. Our entire education system discourages us from experiencing this because it exposes the void on which consumerism depends. Ian Skelly i Resurgence No 240

20. Forbruksvekst i NorgeKilde: Statistisk Sentralbyrå

21. Verden har nok til alles behov, men ikke alles grådighet. Gandhi

22. Vekst • Økonomisk vekst • Kan alt bare vokse og vokse (bolig)? • Hvorfor stiller ingen spørsmål ved veksten? • Steady-State (Flux) • Hvorfor er vi utsatt for utydelige signaler (sukker/fly m.m.)? • Hvor går grensen? Finnes det noen grense? • Genererer vekst og velstand fattigdom?

23. ”I dette larmende samfunn blir ungdommen mer og mindre virvlet med i fornøyelsessyken; de glir av sted på gledenes og nydelsenes glitrende bølger og får aldri tid til å dukke under den glinsende flate, ikke tid til å finne seg selv, sin egen personlighet. Det er sjelden eller aldri de får stanse og stå ansikt til ansikt med den store stillhet. Lære den intense glede ved det enkle naturliv, det vi nå engang stammer fra, og ikke minst gleden ved nøysomhet.” Fridtjof Nansen, 1921

24. Om pengar Ein kan kjøpa seg; mat, men ikkje mathug, dropar, men ikkje helsa, mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, glans, men ikkje hyggje, moro, men ikkje glede, kameratar, men ikkje venleik, tenarar, men ikkje truskap, gråe hår, men ikkje ære, rolege dagar, men ikkje fred. Skalet av alle ting kan ein få for pengar. Men ikkje kjernen: den er ikkje for pengar fal. Av Arne Garborg

25. Hva trenger DU?Har du lagt merke til at behov vokser raskere enn inntekt? Hva er NOK?

27. "Den forestillingen om levestandard vi har i dag involverer fantastisk mye som ikke trengs. Vi må legge oss på en lavere levestandard, men med like høy eller høyere livskvalitet. Det kan ta tid, men vi må gå i den retningen." Arne Næss (gammel mann)

28. Hold falskhet og løgn langt borte fra meg, og gi meg verken armod eller rikdom, men la meg få den mat jeg trenger. Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og spurte: «Hvem er Herren?» eller bli så fattig at jeg stjal og forbannet min Guds navn. Ordspråkene 30,8-9

31. Jeg frykter at den eneste verdien som snart er igjen er penger. At Gud blir erstattet med markedet.Da tror jeg vi vil få et FATTIG samfunn.

32. Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Salmenes bok 23,1

33. Identitet – tre aspekter • Tilhørighet • Kontinuitet • Autentisitet • (Tordsson 2003)

36. Innenfor en kommersiell kultur dreier derfor identiteten seg i høy grad om å velge mellom de fragmenter av og holdepunkter for selv-iscenesettelse, som markedet tilbyr. Rollen som konsument får dermed en radikalt utvidet betydning og intervenerer så vel de fundamentale relasjonene mellom menneske og samfunn, som mennesker imellom, og når det gjelder det enkelte menneskets selvforståelse. Den skisserte forståelsen orienterer seg i vesentlige henseender til den neomarxistisk influerte kritikken av det moderne konsumsamfunnet, med røtter i Frankfurtskolen og med avleggere i kulturkritisk amerikansk sosiologi. Sett ut fra et slikt perspektiv fremstår den kommersielle kulturen som en manipulativ eksploatering av menneskelige behov, regissert av skjulte aktører som disponerer over økonomiske og kommunikative maktmidler og psykologiske teknikker. Gjennom å gjøre det enkelte mennesket misfornøyd med hva en har og likegyldig for hva en er, kan en drive opp etterspørselen etter salgsprodukter som utgjør surrogat for livsmening, sosial tilhørighet og eksistensiell selvforankring. Resultatet er at en fremtvinger hos den enkelte en bulimisk holdning til tilværelsen, som risikerer å ende i en permanent hysterisk forvirring. I tråd med denne forståelsen har den kommersielle kulturen også en politisk repressiv funksjon, på den måte at den hindrer den enkelte i å forstå sin eksistensielle og sosiale situasjon, og å leve ut sin forståelse i politisk relevant handling. Dette innebærer en dobbel eksploatering. Det alienerte mennesket tvinges til å tjene den moderne kapitalismen i arbeidstiden som produsent, og i fritiden som konsument. På denne måte omslutter markedslogikken den enkelte fra alle sider – men gir henne følelsen av å være denne logikkens medinteressent snarere enn dens offer. (Tordsson 2003:353-354)

38. Frihet • Noe alle er for – men hva er det EGENTLIG? • Problematisering: frihet TIL vs. Frihet FRA • Eksempel: Røyking • Betyr frihet å ha mange valg? • Hvem har lært oss at det er viktigere å ha uendelig mange valg enn å ta noen av dem? (Sunniva Gylver) • OptionParalyzis (Douglas Coupland) • Falske valg (skinnvalg)

39. UniversaliserbarhetsprinsippetArne Næss

40. Vallerö

41. Sokken 2004

42. Hva betyr det å være Jesu disippel i vår tid?

43. Vi som er sterke, må bære svakhetene hos dem som er svake, og ikke bare tenke på oss selv. Hver og en av oss skal tenke på sin neste og gjøre det som er til beste for ham, og som tjener til å bygge opp. Rom. 15,1-2

44. ”Alle vil forandre menneskeheten, men ingen vil forandre seg selv." Leo Tolstoj

45. Rytme • Hva slags rytme har du i livet? • 24/7/365 = (data)maskin • Natt og dag / forskjellige årstider  naturens (menneskets) rytme

47. Lord, help us to live simple, so that others may simply live. Ray Simpson

48. Norge, fred og solidaritet • Det produseres hvert år nok ammunisjon til å drepe alle mennesker i verden – to ganger. Årlig brukes globalt 900 mrd $ på militære utgifter og våpenhandel. • Til sammenligning vil det koste 50 mrd $ å sikre alle rent vann og 19 mrd $ å bekjempe sulten i verden. • Regnet pr. innbygger er Norge verdens største eksportør av våpen. Eksporten økte fra 471 millioner kr i år 2000, til litt over 2 milliarder i 2003. Vi er nr. 6 i absolutte tall…

49. Trenger vi brus? • 5. juli 2003 drakk jeg brus for siste gang. Dette er ingen forsakelse og savn fordi: • Jeg gir pengene til et godt formål. • Jeg får i meg mye mindre sukker. • Jeg føler meg mer vel. • Samfunnet kan potensielt spare store summer på dette (hvis jeg får lurt med meg flere til å være med). • Her er det altså snakk om vinn-vinn-vinn-vinn. • PS: Dette virker selvfølgelig med alt annet vi forbruker som vi ikke trenger også…

50. Vann • Kan med fordel få oppjustert sin verdi – bruk springvann i fin flaske! • Om kjøpevann – markedslogikk • 1 mill. mennesker dør hvert år pga av de ikke har tilgang til rent vann…