FN konvensjon og ny lov - Hva betyr det for NIH?

1. FN konvensjon og ny lov- Hva betyr det for NIH? Mads Andreassen – styreleder i Unge funksjonshemmede Internseminar om funksjonshemmede studenter NIH 8. mai 2008

2. Kort om oss • Samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge • Stiftet i 1980 og har i dag 25 medlemsorganisasjoner • Unge funksjonshemmedes overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for funksjonshemmet ungdom • Lik mulighet til utdanning • Lik mulighet til arbeid • Lik mulighet til egen bolig • Lik mulighet til transport • Lik mulighet til kulturtilbud • Lik mulighet til fritidsaktiviteter • Unge funksjonshemmede jobber med påvirkning overfor beslutningstakerne for å sikre funksjonshemmet ungdom like rettigheter og tilrettelegging av samfunnet generelt, og spesielt med tanke på skoler, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv

12. Hvem/hva er problemet? • Funksjonshemmede som ensartet gruppe • Samme interesser • Kun venner med andre funksjonshemmede

13. Flytt fokus! Individuell- medisinsk tilnærming • Har du en funksjonshemming som begrenser dine daglige aktiviteter? • Hindrer funksjonshemmingen deg i å gå ut så ofte du ønsker? • Hvor vanskelig er det for deg å komme deg rundt på NIH på egen hånd?

14. Den virkelige grunnen • Begrenser andre menneskers holdninger (eller fysiske hindringer) dine daglige aktiviteter? • Er det problemer knyttet til transport og/ eller økonomi som hindrer deg i gå ut så ofte som du ønsker? • Hvilke problemer i omgivelsene gjør det vanskelig for deg å kunne bevege deg rundt på NIH på egen hånd?

15. NOU 2001: FRA BRUKER TIL BORGEREn strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer • Når mål eller hensyn knyttet til en samfunnsgruppe glemmes i den grad at det blir et system i det, skyldes dette i stor grad at gruppen har en for svak posisjon til å gjøre sine premisser gjeldende - til å gjøre dem til selvsagte hensyn og premisser. Den svake posisjonen medfører at det ikke rokker ved myndighetenes legitimitet om gruppen overses, og manglende handling får ingen konsekvenser.

16. Forts. • Det råder fremdeles en del fordommer som gjør at det ikke er like selvsagt å ta inn hensynet til funksjonshemmede i samfunnsplanleggingen. • Mennesker med funksjonsnedsettelser blir ikke sett som en del av befolkningen - men som en gruppe som ønsker sine krav gjennomført på bekostning av den øvrige befolkningen. Det er et alvorlig paradoks at nettopp fordi hensynet til alle borgere ikke legges til grunn for politikk og utforming av tiltak, kommer samfunnet i en situasjon der en må ty til kostbare særløsninger i etterkant.”

17. Dette var 2001… • Full deltagelse for alle? • Ny gjennomgang i 2006

18. ”Full deltagelse for alle? Utviklingstrekk 2001 – 2006” En noterer med bekymring at til tross for uttalte mål om full deltakelse ekskluderes funksjonshemmede på viktige samfunnsarenaer. Daglig gjøres prioriteringer som skaper hindringer for deltakelse. Noen ganger gjøres slike prioriteringer vel vitende om at effekten kan bli nye barrierer og at det finnes alternativ som ikke ville få samme virkning.

19. Kan nye rettigheter og lov bidra? • FN konvensjon • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven

20. FN konvensjon • 13. desember 2006 ble FN-konvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede vedtatt av FNs generalforsamling. • Trådde i kraft: 03.05.2008 – 25 land ratifisert • Ikke noen nye, særskilte rettigheter • Stiller bestemte krav til hvordan medlemslandene på best mulig måte kan legge til rette for at også funksjonshemmede kan nyte godt av de universelle menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner.

21. Særlig fokus på å innføre lover og regler som hindrer diskriminering og gjør det mulig for mennesker med nedsatt funksjonsevne å delta på alle områder av samfunnslivet. • Medlemslandene forplikter seg til å innlevere jevnlige rapporter til en egen komité som skal overvåke gjennomføringen av konvensjonen etter at den har trådd i kraft. • Personer med nedsatt funksjonsevne er verdens klart største minoritet, og konvensjonen kan ses som et forsøk på å innføre et sett standardregler som skal sikre at denne store og uensartede gruppen får nyte godt av de samme rettighetene som alle andre. • Omhandler sivile og politiske rettigheter, som ytringsfrihet og frihet fra tortur, men også økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

22. Diskriminerings- og tilgjengelighetslov • Fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. • Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.

23. Viktige paragrafer §3 Aktivitets- og rapporteringsplikt • skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor sin virksomhet. • skal i årsberetningen redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme lovens formål.

24. § 4 Forbud mot diskriminering • Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. • Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre. • Forbud mot trakassering, instruks om diskriminering og gjengjeldelse

25. § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) • utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig • skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten • Brudd på plikten til å sikre universell utforming etter tredje ledd regnes som diskriminering

26. § 11 Plikt til universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) • Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar. • 2011 for nye løsninger og 2021 for gamle

27. § 12 Plikt til individuell tilrettelegging • Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. • Brudd på plikten til individuell tilrettelegging etter første til femte ledd regnes som diskriminering

28. § 13 Bevisbyrde • Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted brudd på bestemmelsene i §§ 4, 6, 7, 8, 9 eller 12, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen, sannsynliggjør at det likevel ikke har funnet sted slikt brudd. § 16 Håndheving • Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda

29. Institusjonenes ansvar • IKT • Fysisk tilgjengelighet • Individuell tilrettelegging/behov • Klare rutiner • LMU – utvidet rolle • Handlingsplan jfr aktivitetsplikt • Stortingsmelding 40 "Nedbygging av funksjonshemmende barrierer” • Institusjonenes tildelingsbrev • Alles ansvar - eierskap

30. Hvorfor er det så viktig? • Like muligheter – privilegium vs rett • Lik rett til utdanning • Mange utfordinger ift • Lånekasse • Bolig • Transport • Egen kropp • Hovedløsningen er tilrettelagt – slipper særløsninger • Utdanning viktig virkemiddel for arbeid • 39% / 70%

31. Takk for oppmerksomheten! Mer informasjon: • www.ungefunksjonshemmede.no