Kontaminasjon av tourniqueter og postoperative sårinfeksjoner

1. Kontaminasjon av tourniqueter og postoperative sårinfeksjoner

2. Problemstilling Hvordan kan operasjonssykepleieren bidra til å forebygge postoperative sårinfeksjoner hos ortopediske pasienter som opereres med bruk av tourniquet?

3. Definisjon av begreper • Postoperativ sårinfeksjon • er en infeksjon som oppstår etter gjennomgått kirurgisk inngrep. Det oppstår i eller utgår fra operasjonslokalisasjonen, og omfatter også infeksjoner i organ og hulrom. Postoperative sårinfeksjoner blir delt inn i tre typer. Disse er overflatisk postoperativ sårinfeksjon, dyp postoperativ sårinfeksjon, og postoperativ sårinfeksjon i indre organ eller hulrom.

4. Definisjon av begreper • Tourniquet • en tourniquet kan defineres som en sammentrekkende eller komprimerende enhet som brukes til å kontrollere venøs og arteriell sirkulasjon i en ekstremitet for en periode.

5. Definisjon av begreper • Koagulasenegative stafylokokker • De koagulasenegative stafylokokker, spesielt stafylokokkusepidermidis og stafylokokkushomini, utgjør en av de viktigste og største bakteriegrupper i den normale hud- og slimhinneflora hos de fleste mennesker. De koagulasenegative stafylokokker kan også fremkalle sykdom. Stafylokokkusepidermidis kan gi infeksjoner ved innsetting av fremmedlegemer i kroppen.

6. Definisjon av begreper • Koagulasenegative stafylokokker er nå de vanligste bakterier funnet ved infeksjon i ledd, i forbindelse med kneprotesekirurgi og kneartroskopier.

7. Lovverk • Helsepersonelloven • Pasientrettighetsloven • Spesialisthelsetjenesteloven • Lov om smittevern • Forskrift om smittevern i helsetjenesten

8. Yrkesetiske retningslinjer: grunnlag for operasjonssykepleiers handling

9. Operasjonssykepleiers funksjon og ansvarsområde • Forebyggende funksjon • Pedagogisk ansvar

10. Metode • Søkemotorer: Bibsys, Medline, Swemed, Cochrane, Helsebiblioteket. • Ramme: perioden 2000-2012 • Struktur på artiklene: • I – introduksjon • M – metode • R – resultat • O – og • D – diskusjon

11. Forskningsartiklene • Thompson S.M., Middleton M., Farook M., Cameron-Smith A., Bone S., Hassan A. (2011) “The effect of sterile versus non-sterile tourniquets on microbiological colonization in lower limb surgery” • Sammenliknet grad avkontaminasjonmellom sterile ogusteriletourniquetergjennom et randomisertkontrollertstudie. • Av 34 usteriletourniqueter var 23 kontaminerte med diverse mikroorganismer. • Totalt 68% kontaminasjon • Daruwalla ZJ., Rowan F., Finnegan M., Fennell J., Neligan M. (2011) ”Exsanguinators and tourniquets: Do we need to change our practice?”.

12. Størsteandelmikroorganismepå 32% varbakterienkoagulasenegativestafylokokker. • De sterile tourniquetenehaddeingenkontaminasjonetterbruk. • Etterfunnenegjortiforskningen, anbefaler Thompson et.al at sterile tourniqueterblirbruktistedet for usteriletourniqueter. De foreslår at detteblir en del av NICE guidelines (National Insitute for Health and Clinical Excellence), som et tiltak for forebyggingav postoperative sårinfeksjoner.

13. Daruwalla ZJ., Rowan F., Finnegan M., Fennell J., Neligan M. (2011) ”Exsanguinators and tourniquets: Do we need to change our practice?” • Vurderte grad avkunnskap hos helsepersonell, rengjøringsmetoderogbehovet for opplæringavhelsepersonell. • For å dokumentere grad av kunnskap, ble det delt ut spørreskjema basert på retningslinjer om håndtering og bruk av tourniqueter fra Association ofperioperativenursing.

14. Effekten av rengjøringsrutinen med såpe og vann av tourniquetene ble undersøkt. • 8 av 10 tourniqueter var kontaminerte. De hadde vekst av koagulasenegative stafylokokker, spesifikt stafylokokkusepidermis, etter rengjøring.

15. Ahmed SMY., Ahmad R., Case R., Spencer RF (2009). “A studyof microbial colonizationof orthopaedic tourniquets”. • Ahmed et.alhevderi sin studie at de flestesykehusharingenprosedyre for rengjøringavtourniqueter, bruktvedortopediskkirurgi. • De undersøkte 20 tourniqueter. • 20 av 20 tourniquetervarkontaminerte.

16. Koagulasenegative stafylokokker utgjorde 96% av mikroorganismene funnet på tourniquetene. • Etter rengjøring med såpe og vann, ble tourniquetene desinfisert med alkoholbasert desinfeksjonsmiddel. Man registrerte en reduksjon i kontaminasjon på 99,2%.

17. Brennan SA., Walls RJ., Smyth E., Mulla TA., O`Byrne JM (2009). ”Tourniquets andexsanguinators: a potential source of infection in the orthopedic operating theater?”. • Formålet med studien var å se hvor mye vekst det var av mikroorganismer på tourniquetene, og deres mulige rolle i utviklingen av postoperative sårinfeksjoner, og hvilken rengjøringsmetode som har best effekt.

18. Sykehus A: alkoholfrie våtservietter. Ingen funn. • Sykehus B: alkoholbaserte våtservietter. Ett positivt funn. • Sykehus C: Rengjøring med såpe og vann. 8 av 28 prøver var kontaminerte.

19. WalshE.F., Ben-David D., Ritter M., Mechrefe A., et al. Orthopedics. (2006). ”MicrobialColonization of Tourniquets Used in Orthopedic surgary. • Påståri sin studie at usterietourniqueterkanværeforurenset med mikrobiellhudflora, siden de ikkerutinemessigdesifiseres. De kandermedvære en risikofaktor for utvilkingav postoperative sårinfeksjoner.

20. Sammenliknet kontaminasjonen av usterile og sterile tourniqueter. • Påpeker at det ikke finnes standardisert prosedyre på desinfisering av tourniqueter mellom hvert bruk.

21. Rourke C., Bates C., Read C (2001). “Poor hospital infection control practice in venepuncture and use of tourniquets”. • Registrerte type kontaminasjonav 200 venestasemansjetterbruktvedinnleggelseavperifervenekanyle. • Resultateneispørreundersøkelsenvisteav kun 42% av de spurtevaskerhendeneførogetterinnsettingavperifervenekanyle. • Koagulasenegativestafylokokkerblefunnetpåsamtligeavvenestasemansjettenebortsettfra en.

22. Helsetjenesteassosierte infeksjoner

23. Konsekvenser av postoperative sårinfeksjoner • Funn av mikroorganismer og effekt av tiltak for rengjøring • Mangel på prosedyrer for renhold og touriqueter • Undervisning og utvikling av prosedyrer

24. Konklusjon • Ansvaret for utarbeidelse av prosedyrer ligger også på et ledernivå. • Dagens praksis med vask av tourniqueter med såpe og vann er ikke god nok, men trengs å oppdateres. • Dersom ny prosedyre ikke blir utarbeidet og fulgt opp, bør sterile tourniqueter være det eneste alternativet.