260 likes | 781 Vues
S-2005-0006803 00139212. 2. Fremstillingen i det f?lgende:. Del 1: UtbytteDel 2: KonsernbidragDel 3: Erverv av egne aksjerDel 4: Utdeling ved fusjon og fisjonDel 5: KapitalnedsettelseDel 6: Gaver/gavesalgDel 7: Tilbakebetaling ved oppl?sningDel 8: Konsekvenser av brudd p? regleneUnder hvert
E N D
1. UTTAK AV MIDLER FRA AKSJESELSKAP OG ALLMENNAKSJESELSKAP Selskaps-, regnskaps-, og skatterettslige sprsml Arne Didrik Kjrns, Are Zachariassen og Lars Hinze
2. S-2005-0006803 00139212 2 Fremstillingen i det flgende: Del 1: Utbytte
Del 2: Konsernbidrag
Del 3: Erverv av egne aksjer
Del 4: Utdeling ved fusjon og fisjon
Del 5: Kapitalnedsettelse
Del 6: Gaver/gavesalg
Del 7: Tilbakebetaling ved opplsning
Del 8: Konsekvenser av brudd p reglene
Under hvert av disse tema vil frst de selskapsrettslige og regnskapsmessige forhold gjennomgs, deretter de skattemessige forhold.
3. S-2005-0006803 00139212 3 Del 1: Utdeling av utbytte selskapsrettslige og regnskapsmessige sprsml Hva kan deles ut som utbytte?
rsresultatet etter resultatregnskapet for siste regnskapsr og annen egenkapital med fradrag for
Udekket underskudd
Balansefrt forskning og utvikling
Balansefrt goodwill
Netto utsatt skattefordel
Samlet plydende verdi av egne aksjer, inkl. panterett til egne aksjer
Kreditt og sikkerhetsstillelse etter 8-7 til 8-9
Avsetninger til bundet fond etter lov eller vedtekter
Den del av overskuddet som etter lov eller vedtekter ikke kan utdeles som utbytte
4. S-2005-0006803 00139212 4 Del 1: Utdeling av utbytte selskapsrettslige og regnskapsmessige sprsml (forts.) Ytterligere begrensinger i adgangen til dele ut utbytte
Selskapet m ha en egenkapital som etter visse fradrag m overstige aksjekapitalen og bundet kapital
Selskapet m normalt ha en egenkapital som overstiger 10% av balansesummen
Fradrag for underskudd som er inntrdt eller er forventet etter balansedagen
Selskapet m ha forsvarlig egenkapital etter utdelingen, asl 3-4
Srskilt begrensning ved tidligere nedsettelse av aksjekapital til dekning av tap.
Generalforsamlingen kan ikke vedta hyere utbytte enn foresltt av styret
5. S-2005-0006803 00139212 5 Noen tidsbegrensinger
Adgangen til dele ut utbytte faller bort ved utgangen av det pflgende regnskapsr og inntil neste regnskapsrs resultatregnskap og balanse er fastsatt.
Retten til utbytte kan skilles fra aksjene for inntil to r
Utbetalingsdagen kan ikke settes senere enn seks mneder etter beslutningen
Utbytte besluttes av generalforsamlingen med simpelt flertall
Utbytte tilkommer normalt de som er aksjeeiere p beslutningstidspunktet Del 1: Utdeling av utbytte selskapsrettslige og regnskapsmessige sprsml (forts.)
6. S-2005-0006803 00139212 6 Srlig om utbytte basert p overfring fra overkursfondet til annen egenkapital
Flytte egenkapital fra bundet egenkapital til annen (fri) egenkapital for ke adgangen til dele ut utbytte
Ren regnskapsmessig ompostering
Omklassifiseringen av overkursfond til annen egenkapital flger reglene om kapitalnedsettelse, dog kan generalforsamlingen beslutte omklassifisering med simpelt flertall
Uklart om omklassifiseringer etter balansedagen fr virkning for utbyttegrunnlaget
Reglene i 8-1 gjelder p vanlig mte ved senere vedtak om utdeling
Del 1: Utdeling av utbytte selskapsrettslige og regnskapsmessige sprsml (forts.)
7. S-2005-0006803 00139212 7 Del 1: Utdeling av utbytte skattemessig rettssituasjon For 2005: godtgjrelsesmetoden og RISK systemet for personlige aksjonrer, fritaksmetoden for selskapsaksjonrer
Fra 2006: aksjonrmodellen for personlige aksjonrer, dvs inntil 48,16% skatt, fritaksmetoden for selskapsaksjonrer.
Overgangsperiode 2005: Det er gitt overgangsregler for hindre at det i 2005 skal vre mulig oppn skattefordeler som flge av denne forsinkelsen i innfringen av aksjonrmodellen, dvs hindre 0% skatt p midler utdelt til personlige aksjonrer
Personlige aksjonrer br ta ut maks utbytte i 2005, idet det da er 28% skatt for selskapet i stedet for inntil 48,16% for selskapet og den personlige aksjonren til sammen senere r.
For selskapsaksjonrer har det ingen direkte skattemessig betydning om utbytte tas ut i 2005 eller 2006.
Viktig i 2005 hvorvidt utbyttet stammer fra ordinrt driftsoverskudd, skattefrie utbytteinntekter eller skattefrie aksjegevinster
8. S-2005-0006803 00139212 8 Del 1: Utdeling av utbytte skattemessige forhold for det utdelende selskapet Utdeling av ordinrt driftsoverskudd
Slik utdeling reiser ingen spesielle skattesprsml for selskapet, ut over at utdelingen som tidligere kan utlse korreksjonsinntekt/skatt
Utdeling av skattefrie aksjegevinster
Dersom inntekt fra skattefrie aksjegevinster deles ut til personlige aksjonrer hjemmehrende i Norge blir selskapet skattlagt, etter de samme prinsipper som for korreksjonsinntekt, for den delen som deles ut til personlig aksjonrer. Dette gjelder ogs der disse aksjonrene eier via holdingselskaper og utbyttet gjennomstrmmes dette i 2005
Bde personlige aksjonrer og aksjonrer som er selskaper blir da indirekte belastet skatt
Utdeling av skattefrie utbytteinntekter
Dette har ingen skattemessige konsekvenser for det utdelende selskapet
Ordinrt driftsoverskudd anses delt ut frst som flge av korreksjonsinntektsreglene
Utdeling til aksjonrer hjemmehrende utenfor Norge
Utdeling av skattefrie aksjegevinster utlser ikke uttaksbeskatning
9. S-2005-0006803 00139212 9 Del 1: Utdeling av utbytte skattemessige forhold for personlige aksjonrer Utdeling av ordinrt driftsoverskudd
Skattefritt for aksjonren. Godtgjrelsesmetoden og RISK systemet gjelder i 2005. En fordel f dette utdelt n. Del ut maks. (Eventuelt skyte det inn igjen som innbetalt aksjekapital)
Utdeling av skattefrie aksjegevinster
Skattefritt for aksjonren. Gir null RISK effekt. Uttaksbeskatningen av selskapet kan gi negativ samlet effekt, men kan lnne seg ta dette ut i 2005 dersom overskuddet er tenkt tatt ut i rimelig nr fremtid uansett og hvis selskapets skattefrie gevinst er lav sammenlignet med aksjonrens inngangsverdi Korreksjonsskatten bli neppe reversert
Utdeling av skattefrie utbytteinntekter
Skattefritt for aksjonren. Gir negativ RISK og dermed lavt skjermingsfradrag i senere r. Kan vre negativt, men hvis utbyttet skytes inn igjen som innbetalt aksjekapital er dette uansett lnnsomt
Utbytte til personlige aksjonrer hjemmehrende utenfor Norge
Kildeskatt 25% eller lavere etter skatteavtale. Aksjonrer i ES land = 0 kildeskatt etter srlig regel for 2005
10. S-2005-0006803 00139212 10 Del 1: Utdeling av utbytte skattemessige forhold for aksjonrer som er et aksjeselskap (selskapsaksjonrer") I 2005 gjelder fritaksmetoden for selskapsaksjonrer. Utbyttet vil vre skattefritt for slike aksjonrer uansett om det kommer fra ordinrt driftsoverskudd, skattefrie aksjeutbytter eller skattefrie aksjegevinster. Godtgjrelse og RISK regulering p de aksjene utbyttet utdeles p er ikke lenger relevant for disse aksjonrene
Mottatt skattfritt utbytte inngr ikke i selskapets RISK beregning i 2005
Reglene om realisasjonsRISK og konsernRISK er opphevet fra og med 2004
Der det bde er personlige aksjonrer og selskapsaksjonrer, vil selskapsaksjonrene indirekte belastes en forholdsmessig del av skatten dersom selskapet har delt ut skattefrie aksjegevinster, i og med at selskapet m betale uttaksskatten som plper ved utdeling til personlige aksjonrer
Utbytte til selskapsaksjonrer hjemmehrende utenfor Norge
Kildeskatt 25% eller lavere etter skatteavtale. Aksjonrer i ES land = 0 kildeskatt under fritaksmetoden
11. S-2005-0006803 00139212 11
12. S-2005-0006803 00139212 12 Del 2: Konsernbidrag selskapsrettslige og regnskapsmessige sprsml Konsernbidrag kan bare deles ut til konsernselskap etter skattel. 10-2 til 10-4 eierandel/stemmerettsandel mer enn 90%
Samme begrensning i hva som kan deles ut som konsernbidrag som for utbytte
Konsernbidrag kan ytes av mor til datter, fra datter til mor eller fra/til ssterselskap
Konsernbidrag fra et selskap m motsvares av tilsvarende utbytte til vrige aksjeeiere
Summen av utbytte og konsernbidrag m ligge innenfor de grenser som ovenfor er gjennomgtt for utbytte
13. S-2005-0006803 00139212 13 Del 2: Konsernbidrag skattemessige konsekvenser For kunne yte og motta konsernbidrag m eierandelen/stemmerettsandel vre mer enn 90 %
Konsernbidrag kan ytes i alle retninger, ikke bare oppover slik som utbytte
Har primrt blitt benyttet for utligne overskudd og underskudd i konsernselskaper
Nr konsernbidraget ligger innenfor rets skattepliktige inntekt, har selskapet som yter konsernbidrag fradragsrett, mens selskapet som mottar konsernbidrag har skatteplikt
Konsernbidrag kan utlse korreksjonsinntekt hos giver, blant annet der det avgis skattefrie aksjegevinster som gjennomstrmmes fra giverselskapet til private aksjonrer med rett til godtgjrelse i 2005 (dvs personlige aksjonrer hjemmehrende i Norge)
14. S-2005-0006803 00139212 14 Del 2: Konsernbidrag skattemessige konsekvenser (forts.) Overgangsregler 2004/2005
I 2005 kommer avgitt konsernbidrag til fradrag i RISK for giveren, mens mottatt konsernbidrag ikke tas med i RISK beregningen for mottageren. Dette gjelder uansett om konsernbidraget er skattepliktig eller ikke, dvs om det overstiger rets alminnelige inntekt hos giver. Den skatt det mottagende selskapet da betaler p konsernbidraget kommer heller ikke til fradrag i dette selskapets RISK
Etter innfringen av fritaksmetoden har selskaper ikke fradragsrett for tap p aksjer omfattet av fritaksmetoden realisert etter 26. mars 2004. Etter overgangsregel B kan selskaper likevel kreve f fradrag for netto tap p realisasjon av slike aksjer etter denne dato, mot netto gevinst p slike aksjer realisert fr denne dato. Tap ved konserninterne realisasjoner omfattes ikke.
Konsernbidrag som ytes av et selskaps skattepliktige aksjegevinst som ikke selskapet selv kan sette av mot et slikt tap kan benyttes til utnytte et slikt netto tap hos mottagerselskapet. Krav om 90% eierandel 1. januar 2004.
15. S-2005-0006803 00139212 15 Del 3: Erverv av egne aksjer selskapsrettslige og regnskapsrettslige sprsml Adgang for selskapet til erverve egne aksjer for inntil 10% av aksjekapitalen
Vederlaget som skal ytes for aksjene m ligge innenfor fri egenkapital etter 8-1
Merk at det er adgang til erverve egne aksjer p grunnlag av rsregnskapet for ret fr siste regnskapsr
Erverv kan kun skje iht. fullmakt fra generalforsamlingen fullmakten vedtas med 2/3 og gis for inntil 18 mneder
Ingen plikt for selskapet til gi samtlige aksjeeiere samme tilbud; heller ingen fortrinnsrett for aksjonrene, dog likhetsgrunnsetningen m gjelde, jf. 5-21. For brsnoterte selskaper kommer i tillegg brsforskriften 23-8
Prisen ved ervervet br skje til virkelig verdi
16. S-2005-0006803 00139212 16 Del 3: Erverv av egne aksjer skattemessige sprsml Realisasjonsbeskatning for personlige aksjonrer
Utlser ikke skatt for selskapsaksjonrer
Det ervervende selskap blir ikke skattepliktig/har ikke fradragsrett for gevinst/tap ved senere realisasjon av egne aksjer
17. S-2005-0006803 00139212 17 Del 4: Utdeling ved fusjon og fisjon selskapsrettslige og regnskapsmessige sprsml Aksjelovene pner for tilleggsvederlag p inntil 20% av det samlede vederlaget ved fusjon og fisjon, resten m vre aksjer
Tilleggsvederlaget kan vre kontanter eller andre eiendeler
Begrensingen om fri egenkapital etter 8-1 gjelder neppe
Mulig skjevdele, men da skjerpede flertallskrav
Ved fisjon hvor overdragende selskap fortsetter m det vre full dekning for den gjenvrende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital
Ved uttak av eiendeler m den utdelte eiendels virkelige verdi ligger innenfor kapital-nedsettelsesbelpet og den frie egenkapitalen
18. S-2005-0006803 00139212 18 Del 4: Utdeling ved fisjon og fusjon skattemessige konsekvenser Aksjeloven / allmennaksjeloven pner for tilleggsvederlag p inntil 20 % i forbindelse med fusjon og fisjon (kun kontanter omtales)
Dersom tilleggsvederlaget deles ut likt til alle aksjonrene anses det skattemessig som et utbytte. De skattemessige konsekvensene blir som beskrevet for utbytte jf ovenfor. Med hensyn til utdelinger som kommer fra ikke skattlagte aksjegevinster blir det uttaksbeskatning p selskapets hnd dersom utbyttet gr til personlige aksjonrer. Det blir ikke uttaksbeskatning dersom det gr til selskapsaksjonrer
Ved skjevdeling vil de aksjonrer som mottar mer enn de andre anses for ha realisert sine aksjer helt eller delvis (gevinstbeskatning)
Utdeling av andre eiendeler enn kontanter medfrer ogs ordinr uttaksbeskatning av selskapet
19. S-2005-0006803 00139212 19 Del 5: Kapitalnedsettelse selskapsrettslige og regnskapsrettslige sprsml Nedsettelse av aksjekapitalen kan bare benyttes til:
Dekning av tap som ikke kan dekkes p annen mte
Utdeling til aksjeeiere
Avsetning til fond
Nedsettelse ved utbetaling krever ikke kreditorsamtykke, men de skal varsles. Ved innsigelser m det ordnes opp med vedkommende kreditor (betaling eller sikkerhetsstillelse).
Utbetalingen ved kapitalnedsettelsen kan omfatte strre belp enn nedsettelsen av aksjekapitalen da m dette hyere belpet angis samt hvordan dette skal dekkes
Kan innlse enkeltaksjer eller nedsettelse av plydende pr aksje
M vre full dekning for gjenvrende aksjekapital og selskapets bundne egenkapital etter nedsettelsen
skal bekreftes av revisor
Skal legge balansen for siste regnskapsr til grunn, alternativt revidert mellombalanse, som ikke kan ha balansedag lenger tilbake i tid enn seks mneder fr generalforsamlingsbeslutningen
M vre forsvarlig egenkapital etter nedsettelsen
20. S-2005-0006803 00139212 20 Del 5: Kapitalnedsettelse skattemessige konsekvenser Beskatningen av kapitalnedsettelse med utdeling til aksjonr avhenger av hva som deles ut
Tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital, samt overkurs er skattefritt for aksjonren, men reduserer inngangsverdien p aksjene. Innbetalt kapital er en individuell strrelse pr aksje.
Utdeling utover tidligere innbetalt kapital anses som utbytte og de skattemessige konsekvensene blir som beskrevet ovenfor under avsnittet om utbytte
Viktig: Man m holde oversikt over hva som er innbetalt kapital
kning av aksjekapitalen uten innbetaling (fondsemisjon) anses ikke som innbetalt kapital, og vil anses som det som deles ut frst ved en kapitalnedsettelse behandles som utbytte. En fordel ta dette ut i 2005, iom at det i 2006 vil utlse utbytteskatt fr skattefri tilbakebetaling av innskutt aksjekapital kan skje
Innlsning av enkeltaksjer anses som realisasjon
Unntak: Anses som skattefri kapitalnedsettelse/utbytte dersom aksjonrene ikke endrer eierposisjonen i selskapet, dvs. lik innlsning for alle
21. S-2005-0006803 00139212 21 Del 6: Gaver selskapsrettslige sprsml Generalforsamlingen kan beslutte gi gaver
Gaver til allmennyttige forml
Leilighetsgaver
Rimelige gaver ut fra gavens forml, selskapets stilling og omstendighetene for vrig
Styret kan gi gaver som i forhold til selskapets stilling er av liten betydning
Andre gaver krever enstemmighet blant samtlige aksjeeiere og kan bare gis innenfor rammen av det som kan deles ut som utbytte etter 8-1
Gavesalg (salg til underpris) vil omfattes
22. S-2005-0006803 00139212 22 Del 6: Gaver og gavesalg skattemessige konsekvenser Utdeling av gave eller et salg til underpris (gavesalg) medfrer uttaksbeskatning av selskapet, jf. sktl. 5-2.
Selskapet blir skattlagt som om eiendelen var solgt til markedsverdi, med fradrag for inngangsverdien
Gave eller gavesalg gir ikke rett til tapsfradrag
Dersom gave gis til aksjonr blir aksjonren utbyttebeskattet
Unntak for gaver eller gavesalg i forbindelse med generasjonsskifte - dersom gjenstanden har tilknytning til givers nringsvirksomhet, og mottakeren er arveavgiftspliktig for det mottatte, skal selskapet ikke uttaksbeskattes
23. S-2005-0006803 00139212 23 Del 7: Tilbakebetaling ved opplsning selskapsrettslige og regnskapsmessige forhold Opplsning skjer ved at alle eiendeler normalt realiseres, at all gjeld dekkes og nettobelpet fordeles pr aksje og utbetales til aksjeeierne
Vedtak treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring kan ha strengere flertallskrav, men ikke redusert krav til flertall.
24. S-2005-0006803 00139212 24 Del 7: Tilbakebetaling ved opplsning skattemessige konsekvenser Realisasjon av aktiva i selskapet regnes som skattemessig realisasjon p selskapets hnd
Opplsning av et AS / ASA anses som realisasjon av aksjene for aksjonrene
Utdeling av likvidasjonsutbytte blir dermed skattemessig behandlet etter reglene om gevinst eller tap og ikke etter utbyttereglene
Det kan lnne seg likvidere i 2005, fremfor selge innmat og likvidere i 2006 eller senere. Grunnen er at en gevinst og utdeling til aksjonrene i dag skattlegges med 28% hos selskapet og ingen skatt hos aksjonrene. Et innmatssalg og utbytteutdeling til aksjonrene i 2006 eller senere kan skattelegges med inntil 48,16% (28% i selskapet + utbytteskatt). Regne p nverdi og likviditet.
25. S-2005-0006803 00139212 25 Del 8: Konsekvenser av brudd p reglene - selskapsrettslig Hovedregel: mottakeren m tilbakefre det som er mottatt
Objektiv regel
Subsidirt erstatningsansvar
Unntak: Hvis mottakeren verken forsto eller burde ha forsttt at beslutningen var ulovlig, kan utbytte, utbetaling ved kapitalnedsettelse, fusjon eller fisjon likevel beholdes.
Ansvar for den som medvirker til ulovlig utbetaling
Subjektivt ansvar
Ansvar for styremedlem, daglig leder, aksjeeier, revisor
Ansvaret begrenset til erstatningsansvar
Styret fremmer kravet p selskapets vegne, kan behandles av generalforsamlingen
26. S-2005-0006803 00139212 26 Del 8: Konsekvenser av brudd p reglene - regnskapsmessig Feil korrigeres i utgangspunktet direkte mot egenkapitalen.
Hvis det er usikkert eller omtvistet om det foreligger brudd p reglene, skjer regnskapsfringen etter reglene om usikre forpliktelser og betingede eiendeler basert p sannsynlighetsbetraktninger
27. S-2005-0006803 00139212 27 Del 8: Skattemessige konsekvenser av brudd p reglene Skatteloven oppstiller generelt et vilkr om at utdelinger gjennomfres lovlig og i trd med aksjelov og regnskapslov
Dersom reglene ikke flges vil det ha konsekvenser for beskatning
Utbytte blir skattepliktig (ogs for selskapsaksjonrer). Det gis ikke rett til godtgjrelse for personlige aksjonrer (og ikke skjermingsfradrag i 2006 og senere) og det vil derfor bli dobbelbeskatning. For selskapsaksjonrer plper det 28% skatt som ellers ikke ville ha plpt under fritaksmetoden.
Fusjon/fisjon kan ikke gjennomfres med skattemessig kontinuitet, dvs full realisasjonsbeskatning for selskap og aksjonr. Dette medfrer dobbelbeskatning
Finansdepartementets uttalelse 9. april 2003 (Utv. 2003 s. 796)
Et vesentlighetskriterium
Hyesterettsdom 2. februar 2005
Gjaldt vilkr for skattefri fisjon
Saksbehandlingsfeil ble ikke avgjrende da det var klart hva som var ment
Fisjonen kunne gjennomfres skattefritt