Maritim strategi - ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter maritim kompetanse

1. Maritim strategi- ubalanse mellom tilbud og etterspørsel etter maritim kompetanse 17. September 2014 Ove Trellevik. Maritimpolitisk talsmann. Næringskomiteen.

2. Utfordring • Etterspørsel etter lærlingeplass øker grunnet økte elevkull • Rederi har utfordringer med å tilby praksis plasser • Dette viser en ubalanse mellom næringene sitt behov og skolepolitiske ambisjoner • Sundvollen – erklæringen: Styrke den maritime utdanningen!

3. Ny maritim strategi • 1. Blå vekst • 2. Internasjonale rammevilkår • 3. Kompetanse og utdanning • 4. Forsking, utvikling og innovasjon • 5. Miljø • 6. Sjøfartsadministrasjon og forenkling • 7. Fartsområdeutvalget • 8. Nordområdene

4. 3. Kompetanse og utdanning • Rapport: Maritim utdanning for sjøbaserte yrker Maritimt Forum - rapport mai 2014. Punktene blir vurdert i strategien • MARKOM 2020 • 19 tiltak i universitet- og høyskolesektoren • 22 tiltak i fagskolesektoren Sikrer bedre kvalitet på forsking og utdanning i de maritime profesjonsutdanningene.

5. Videreutvikling av høyere maritim utdanning • Sees i lys av: • Ny maritim strategi • Langtidsplanen for forsking og utdanning (høst 2014) • Nytt finansieringssystem (rapport 2014/2015) • Strukturmelding for høyere utdanning • Horisont2020

6. Videreutvikling av maritime fagskoler • Utdanner 70% av de norske dekks- og maskinoffiserene. 14 fagskoler gir denne utdanningen. • MARKOM 2020 omfatter også fagskoler. Det er en målsetting å utvikle nærmere samarbeid mellom høyere utdanning og fagskoler. • NOU om fagskoler er under utarbeiding – Ny finansieringsmodell (ultimo 2014)

7. Videreutvikling av maritim grunnutdanning • 21 gir undervisning i maritime fag. • Maritimt forum har i sin rapport påpekt utfordringer: • Oppdaterte lærebøker • Tilgang til lærerkrefter • Praksis og læreplasser • FAFO rapport 2012 • Personer med praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen har stor betydning for å dekke behovet for kompetanse og arbeidskraft frem mot 2020, og at ansatte med erfaring fra sjø har en kompetanse som landbasert maritime bedrifter er avhengig av for å drive/utvikle bedriften. Maritim næring gir over 100000 arbeidsplasser og over 160 milliarder i verdiskaping.

8. Ny maritim strategi • 1. Blå vekst • 2. Internasjonale rammevilkår • 3. Kompetanse og utdanning • 4. Forsking, utvikling og innovasjon • 5. Miljø • 6. Sjøfartsadministrasjon og forenkling • 7. Fartsområdeutvalget • 8. Nordområdene

9. Fartsområdeutvalget • Kystfart • Oppmyking NIS-skip som driver hovedsakelig internasjonalt men som går mellom norske havner -> Dagens begrensede refusjonsordning • Taket for NOR skip i kystfart avvikles.

10. Forts. Fartsområdeutvalget • Offshore • Åpne for spesialiserte konstruksjonsskip i NIS -> lik dagens ordning for nettolønn i NOR. • Krav 12 norske stillinger om bord, hvorav minimum 4 er opplæringsstillinger.

11. Forts. fartsområdeutvalget • Utenriksferger • (Ett rederi igjen i NOR-> utflagging ville vært løsningen) • Tilgang til NIS for fartøy som anløper havner utenfor Norden. • -> nettolønn minst lik dagens nettolønn i NIS. • NOR registrerte passasjerferger • -> taket i NOR fjernes.

12. Fiskeri • Innføring av lærlingekvoter • Videreføring av rekrutteringskvoter • Sertifikat givende fartstid på de minste fartøyene?

13. Konklusjon • Ny maritim strategi: • Skal bidra til vekst og utvikling i den maritime næringen! • 3.Kompetanse og Utdanning • Optimalisere utdanning «rett utdanning på rett plass i rett omfang» • 7.Fartsområde utvalget • Hindre utflagging • Legge til rette for hjemflagging og flere opplæringstillinger • Fiskeri satsing • Lærlingekvote, Rekrutteringskvoter. -> Styrker norske arbeidsplasser og gir rom for flere opplæringsplasser