KRL-2005

1. KRL-2005 Bakgrunn og begrunnelse Innhold i planen Veiledningen v/ Helje Kringlebotn S�dal og Levi G. Eidhamar

2. Historikk 1997 KRL-faget innf�rt Evaluering av faget i 2000 2002 revidert KRL-plan Forslag til ny KRL-plan p� h�ring v�r 2005 Ny plan gjeldende fra aug. 2005. Bakgrunn: �Kunnskapsl�ftet� Uttalelsen fra FNs menneskerettskommit� (2004)

3. �Kunnskapsl�ftet� - nye l�replaner i alle fag for � ruste elevene til � m�te kunnskapssamfunnets utfordringer heve kunnskapsniv�et st�rre grad av m�lrettethet � kompetansem�l mindre detaljerte l�replaner st�rre vekt p� tilpasset og differensiert undervisning 5 grunnleggende ferdigheter innarbeides i alle fag

4. S�rtrekk ved KRL Innf�res f�r de andre planene FN-dom legger f�ringer for faget Eneste fag med egen veiledning og info-skriv til foreldrene Kompetansem�l etter 4, 7 og 10 trinn (de fleste fag har etter 2,4,7 og 10) KRL st�r ikke lenger f�rst i l�replanverket

5. Uttalelsen fra FN Menneskerettskonvensjonens � 18,4: Undervisning i offentlige skoler om religion og etikk skal v�re objektiv og n�ytral Hvis dette ikke er tilfelle, skal det gis ikke-diskriminerende alternativer som im�tekommer de foresattes �nsker Uttalelse fra FNs menneskerettskomit�: KRL-faget er ikke objektivt og n�ytralt i s� stor grad at det oppfyller �18,4 M�ten delvis fritak har blitt praktisert p�, oppfyller ikke �18,4 Lovgivning og fagplan inneholder interne spenninger og motsigelser Den norske stat p�legges � endre lov og fagplaner slik at undervisningen ikke kommer i konflikt med �18,4 S�kt innarbeid i gjeldende plan

6. Viktigste konsekvenser av FNs uttalelse Bestemmelsen i oppl�ringslovens � 2-4 om at den som skal undervise i faget, skal ta utgangspunkt i skolens form�lsparagraf, fjernes (Tiln�rmet) lik kvalitativ omtale for alle trostradisjoner Fritaksreglene skilles fra � 2-4. De nye reglene skal gjelde alle fag. St�rre grad av fritaksmulighet H�ynet aktsomhet i forhold til arbeidsm�ter. Egen omtale i innledningen til l�replanen og i ny veiledning for faget: �ikke forkynnelse eller religionsut�velse�, men �engasjerende arbeidsm�ter� pdas St�rre vekt p� tilpasset oppl�ring. �Overordnet prinsipp�

7. Planen s�ker � Ivareta foreldreretten, verne minoriteter og innfri Norges folkerettslige forpliktelser Finne en rimelig balanse mellom hensynet til majoritet og minoritet ved � beholde prosentfordelingen av stoffet fra KRL-02. Lokal tilpasning fremheves som overordnet prinsipp, men ingen prosent for dette er gitt n�. Fortsatt mulig � utsette �enkelte kompetansem�l� p� 1.-4. trinn ut fra lokale begrunnelser, men ikke lov � kutte en trostradisjon helt ut Prosentfordeligen 55/25/20 ser ogs� ut til � gjelde den lokale tilpasningen L�se spenningen mellom kunnskapsformidling og arbeidsformer som kan oppleves som involverende, men greier det neppe helt?

8. Form�l med faget Kulturell og eksistensiell begrunnelse Allmenndannende fag; felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer, gi gjenkjennelse Stimulere allsidig dannelse, personlig utvikling og identitet. Respekt Kristendommen sterkest kvantitativt vektlagt N�rhet og distanse til fagstoffet Arbeidsm�ter; varsomhet og engasjement

9. Strukturen i faget

10. Kommentar til hovedomr�dene Kvalitativ, men ikke kvantitativ likebehandling. �Grundig kunnskap om� beholdes om kristendommen, �kunnskap om� om andre obligatoriske, ikke-kristne trostradisjoner Kognitive innfallsvinkler dominerer over det holdnings- og identitetsskapende p� dette niv�et

11. Kompetansem�lene Legg merke til verbene. Progresjon fra samtale og fortelle om til forklare, dr�fte, diskutere, reflektere over Intensjonen er at kompetansem�lene skal v�re generelle for at l�ring skal kunne tilrettelegges p� ulike m�ter, og presise i forhold til forventet ferdighet (hva med for eksempel �lytte til� og �utforske�?) Evalueringen skal skje ut fra den kompetansen som er knyttet til hver innholdskomponent (hva med for eksempel �samtale om�?)

12. Grunnleggende ferdigheter � kunne uttrykke seg muntlig Samtale, dialog og fortelling � kunne lese Oppleve og forst� tekster � kunne skrive Uttrykke erfaringer, forestillinger og kunnskap skriftlig � kunne regne Statistikk, tallsymbolikk, tidsregninger og religi�se kalendere � kunne bruke digitale verkt�y Innhente informasjon digitalt. Gjennomg�ende vektlagt i planen fra 5. �rstrinn av: �nytte digitale verkt�y til � s�ke informasjon og lage presentasjoner� og �innhente digital informasjon om og presentere aktuelle sp�rsm�l som opptar mange kristne, j�der, muslimer osv.�

13. Overordnede perspektiver Planen er mindre detaljert Planen er bygd opp omkring kompetansem�l for 4., 7. og 10. trinn, emner er ikke lagt ut p� hvert �rstrinn Kunnskap tungt vektet: M�l for oppl�ringen er at elevene skal kunne�

14. Kompetansem�l Antall: % 4.trinn 7.trinn 10.trinn Kristendom 55 7 12 12 Religion og livssyn 25 15 26 33 Etikk og filosofi 20 7 9 9 I prosent: % 4.trinn 7.trinn 10.trinn Kristendom 55 24 25 22 Religion og livssyn 25 52 56 61 Etikk og filosofi 20 24 19 17

15. Antall skoletimer pr. kompetansem�l i snitt 1.-7.trinn 8.-10.trinn Kristendom 12,3 timer 7,1 timer Rel/livssyn 2,6 timer 1,2 timer Etikk/fil 5,3 timer 3,5 timer

16. Kristendommen De fleste strekpunktene fra KRL-02 er innholdsmessig forenlige med KRL-05 Antall strekpunkter om kristendommen fra KRL-02 er redusert, selv om oppl�ringsloven fastholder at KRL skal gi �grundig kunnskap om� kristendomsemnene, men �kunnskap� om de �vrige Intensjonen er likebehandling, inntrykket kan lett bli redusert kristendomsdel

17. forts. KRL-05 er mer generell (enkeltfortellinger og navn er ute) og mer kognitivt orientert enn KRL-02. Eksempler: 02: eleven skal bli kjent med norske juletradisjoner, p�sken Kristi himmelfartsdag, pinse 05: eleven skal kunne samtale om hvordan religi�s praksis kommer til uttrykk gjennom h�ytider

18. forts. 02: Eleven b�r v�re til stede ved en gudstjeneste 05: Eleven skal kunne utforske den lokale kirke � og presentere funnene p� ulike m�ter 02: Eleven skal arbeide med og utvikle kunnskap om ulike typer musikk og sang som gir uttrykk for tro og lovprisning 05: Eleven skal kunne presentere ulike uttykk fra kunst og musikk knyttet til kristendommen

19. forts. Uklare formuleringer om kristne sanger p� 1.-4. trinn: �kjenne til � og gjengi innholdet i ��. Synge, lytte, lese?? Nytt: kjennskap til kristen, samisk sang er obligatorisk. Sang og musikk nevnt som aktuell aktivitet generelt: �Aktiviteter som fortelling, forming, dramatisering, sang og musikk, samtaler og bes�k skal bidra til � engasjere elevene og gi innsikt i ulike religioner og livssyn.� Sang ikke avklart i veiledningen

20. 5-7-trinn Sentrale emner blir usynlige pga. kravet om generalisering. Eks. p� �usynlige� emner: nattverden, middelalderens kristendom, Luther, Luthers lille katekisme, norr�n religion Kristen trosl�re noe styrket pga. �system-modellen�(?) Samisk f�r-kristen religion er inne som obligatorisk og (uheldig) koblet til innf�ringen av kristendommen i Norge (?) Eleven skal kunne forklare kristen tidsregning, kirke�rets gang � Stor vekt p� bruk av digitale verkt�y (jf. ferdighetene). Eleven skal kunne �nytte digitale verkt�y til � s�ke informasjon og lage presentasjoner � om bla. kirkebygg og andre kristen gudshus Eleven skal kunne samtale om innholdet i de ti bud, Faderv�r ��. (Tidligere: arbeide med og utvikle kunnskap om �) Utenatl�ring ikke nevnt, men eleven skal kunne �gjengi gjensidighetsregelen� � hybrid sammensatt av den gylne regel og gjensidighetsprinsippet? Ordlyd?

21. 8-10 trinn Historisk kritiske tiln�rminger er svekket i forhold til KRL-02 (pga. kvalitativ likebehandling?). Moseb�kenes og evangelienes tilblivelse er ute, likedan sp�rsm�let om Jesus som historiske person og Guds s�nn Nytt: � forklare kristendommens s�rpreg og sammenligne ut fra et kristent st�sted � innhente digital informasjon om og presentere aktuelle sp�rsm�l som opptar mange kristne Disse formuleringer g�r for �vrig igjen for alle trostradisjonene

22. Religions- og livssynskunnskap Alle trinn: KRL-05: B�de kvantitativ og kvalitativ likebehandling mellom de aktuelle trostradisjonene 1.-4. trinn KRL-02 => KRL-05: Samtlige religioner og livssyn �kt fra vekselvis 1 og 2 til 3 strekpunkt/kompetansem�l. Innhold: Ut: Religi�se bygninger Inn: Innholdet i Toraen og Koranen, leveregler og matregler. Et eget kompetansem�l om � gjenkjenne kunst og gj�re bruk av estetiske uttrykk knyttet til den aktuelle religionen eller livssynet Livssynshumanismen: KRL-02: Livssynshumanismen skilte seg klart fra religionene, bla. eneste med sang KRL-05: Livssynshumanismen har i st�rre grad de samme komponentene som religionene, bla. leveregler og estetiske uttrykk KRL-97 => KRL-02 => KRL-05: Stadig klarere systemmodell

23. 5-7. trinn KRL-02: Variasjon i innhold, bla. ut fra religionens egenart KRL-05: De fire religionene inneholder alle 5 kompetansem�l som i stor grad er likelydende => kvalitativ likebehandling Ut: Utbredelse i verden og i Norge Noen f� enkeltpunkter. Eks: J�dedommens historie i Europa Inn: Livstolkning og etikk, bla. med vekt p� gudsbilde, menneskesyn og aktuelle etiske utfordringer Kalender og tidsregnig Hellige bygninger, deres betydning og bruk => En klar �kning i stoffbredde

24. 5-7. trinn: Livssynshumanismen Samme innholdsmomenter som religionene der det er mulig. Eks: menneskesyn, aktuelle etiske utfordringer, sentrale seremonier og ulike kunst- og musikkuttrykk. Livssynshumanismen i Norge og verden istedenfor religi�se fortellinger, praksis, bygninger m.m. => Livssynshumanismens egenart respektert. Noe mindre stoffbredde enn om religionene

25. 8-10. trinn KRL-02: Alle trostradisjonene (inkludert kristendommen) sto sammen under to hovedtema: Hellige skrifter og Religi�st og livssynsmessig mangfold i nyere tid Lite stoff om verdensreligionene KRL-05: Mer stoff om verdens-religionene, alt organisert ut fra en ren systemmodell

26. forts.: Samtlige strekpunkter fra KRL-02 blir videref�rt i KRL-05 Nytt i tillegg: Ett kompetansem�l der hver enkelt trostradisjon blir sammenlignet med de andre => Komparasjonen blir ivaretatt, men ikke tematisk => Komparasjonen ville kunne skje p� to steder (f�rst sammenlignes j�dedommen med islam, s� islam med j�dedommen) Eget kompetansem�l hvor elevene innhenter og presenterer digital innenfrapresentasjon Viktige historiske hendelser i den enkelte religion Religionens stilling i verden og i Norge (flyttet fra 5.-7. trinn) => Klar �kning i stoffbredden

27. Flere av kompetansem�lene er omfattende sett i forhold til gjennomsnittlig tidsramme Eksempler: 4-7.trinn: Samtale om islam, islamsk livstolkning og etikk med vekt p� gudsbilde, menneskesyn, trosartiklene, de fem s�yler, aktuelle etiske utfordringer og utvalgte tekster (2,6 timer) 8-10.trinn: Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle sp�rsm�l som opptar mange muslimer (1,2 timer) 8-10.trinn: Innhente informasjon om og finne s�rtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bah�i-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (1,2 timer)

28. Etikk og filosofi KRL-02: Holdningsm�l 1.-7.klasse: Strekpunkt 1-4.kl.: - �ve seg i � inkludere hverandre, motvirke mobbing og vise varhet og v�kenhet overfor egne og andres behov, og utvikle evnen til � gi ros og til � oppmuntre hverandre M�l for alle strekpunktene i 5.-7.kl.: I oppl�ringen skal elevene utvikle moralske holdninger og etisk innsikt ved � arbeide med emner som . . .

29. forts.: KRL-05: Kognitive m�l er dominerende 1-4.trinn: 2 av 7 kompetansem�l er holdningsm�l: �vise evne til � gj�re bruk av gjensidighetsregelen� og �motvirke mobbing� 5-7.trinn: Alle 9 kompetansem�lene er kognitive 8-10.trinn: Ett av 9 kompetansem�l er holdningsm�l: �vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger� Ellers kun kognitive m�l: fortelle om, samtale om, forklare, dr�fte, reflektere over

30. Etikk og filosofi: Endringer i innhold Nytt p� 4.trinn: Gjengi og gj�re bruk av gjensidighetsregelen FNs barnekonvensjon Ut p� 7.trinn: Mobbing, misunnelse, baksnakking, tilgivelse, mot, �rlighet, sannhet, troskap Nytt p� 7.trinn: Platon og Aristoteles FNs verdenserkl�ring om menneskerettigheter Ut p� 10.trinn: Filosofiske syn p� kunnskap og erkjennelse Moderne filosofi. Eksistensialistisk og naturalistisk menneskesyn Genteknologi, livets begynnelse og slutt Nytt p� 10.trinn: Betydningsfulle filosofer Identitet og livstolkning, rett og galt, sosialt og �kologisk ansvar, homofili Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger

31. Veiledningen Kortfattet veiledning Tolker form�lsparagrafen: Gjelder alle fag, er skolens verdiplattform, men skolen skal ikke hjelpe til med kristen og moralsk (!?) oppdragelse dersom hjemmet ikke har gitt mandat til dette. Den kristne verdiforankringen skal ikke forst�s eksklusivt, men er verdier med r�tter i norsk og europeisk historie. Forutsetter bred enighet om verdiene. Men for elever som har en annen verdiplattform enn den kristne og humanistiske, m� skolen �gi oppl�ring i de verdier som forventes etterlevd ute i samfunnet� � i samarbeid og forst�else med hjemmet.

32. forts. Som i andre fag vil inntil 25 % av timetallet i KRL kunne omdisponeres av skoleeier (etter 2006), men kompetansem�lene m� v�re n�dd. Samtykke av elev og foresatte kreves. Hvor aktuelt er dette i praksis?

33. forts. �kt lokalt ansvar for oppbygging av faginnhold. St�rre grad av �profesjonell frihet�. �kt vektlegging av foreldresamarbeid. Skolens forpliktelser betones. Hjemmene skal ha informasjon om innhold, progresjon og arbeidsm�ter. KRL b�r inng� i elev- og foreldresamtaler �rlig informasjonsplikt om fritak

34. forts. Eget avsnitt om arbeidsm�ter. Av s�rlig egnede arbeidsm�ter nevnes: fortelling (men fortellingsdidaktikken er svekket og nevnes bare i veiledningen), estetiske arbeidsm�ter og tverrfaglighet i forhold til dette (svakhet: ikke avklaring av om sang er OK) og ekskursjoner. Drama omtales ikke her, men nevnt i planens innledning. IKT fremheves spesielt. Arbeidsm�tene kan ikke b�re preg av forkynnelse eller religionsut�velse. S�rlig varsomhet kreves i undervisningen om religi�s praksis. Eksempler: OK � studere innholdet i en b�nn, men neppe � fremsi den i et talekor. OK � observere gudstjeneste, men neppe med deltagelse. St�rre begrensinger p� arbeidsm�ter enn f�r?

35. Utfordringer Det er mulig at endringene innholdsmessig er moderate, men dette avhenger av de lokale tilpasningene. Planen gir om for betydelige forskjeller mellom skolene Ul�st spenning mellom form�lsparagrafen og faget �kt mulighet for fritak (?) � �kt behov for differensiert og tilpasset oppl�ring St�rre vekt p� TPO og LT, men ikke prosentfordelt Foreldresamarbeid styrkes � fullt innsyn forutsettes Ambivalens mht. arbeidsformer: Aktsomhet og p�legg om � benytte engasjerende og varierte arbeidsformer

36. forts. �Kognifisering� �Usynlighetsproblematikken� Hva med felles referanserammer og kanon-tenkning? St�rre frihet og ansvar for enkeltskole og l�rer. Lokale planer forutsettes Ulike typer kompetanser knyttes til ulike m�l og trinn Avveininger mellom kunnskaps- og holdningsm�l Elever som flytter