Elevvurdering i Kunnskapsl ftet

2. Elevvurdering i Kunnskapsl�ftet Johs Totland r�dgiver Utdanningsdirektoratet Takk for invitasjonen PresentasjonTakk for invitasjonen Presentasjon

3. Om Utdanningsdirektoratet

4. Om meg

5. Styringsdokumenter

6. Lov og forskrift

7. Skjematisk oversikt over vurdering i forskriften

8. Skjematisk oversikt over �dei andre m�la�

9. Oppl�ringslova � 1-2. Form�let med oppl�ringa �.. Den vidareg�ande oppl�ringa skal ta sikte p� � utvikle dugleik, forst�ing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, l�rlingane og l�rekandidatane i deira personlege utvikling. �.. Oppl�ringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang l�ring og st�tte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit h�gt kompetanseniv� i folket. ������ Oppl�ringa skal tilpassast evnene og f�resetnadene hj� den enkelte eleven, l�rlingen og l�rekandidaten. ������ Det skal leggjast vekt p� � skape gode samarbeidsformer mellom l�rarar og elevar, mellom l�rlingar, l�rekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv.

10. Oppl�ringslova � 3-1. Rett til vidareg�ande oppl�ring ������ Ungdom som har fullf�rt grunnskolen eller tilsvarande oppl�ring, har etter s�knad rett til tre �rs heiltids vidareg�ande oppl�ring. I fag der l�replanen f�reset lengre oppl�ringstid enn tre �r, har ungdommen rett til oppl�ring i samsvar med den oppl�ringstida som er fastsett i l�replanen

11. Oppl�ringslova � 3-4. Innhald og vurdering i den vidareg�ande oppl�ringa ��.. �����

12. Forskrift til oppl�ringslova � 4-1. Rett til vurdering ������ Elevar, l�rlingar og l�rekandidatar i offentleg vidareg�ande oppl�ring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. ������ Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte.

13. Forskrift til oppl�ringslova � 4-4. Undervegsvurdering og sluttvurdering ������ Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. ������ Undervegsvurderinga skal ein gi l�pande i oppl�ringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til � fremje l�ring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa oppl�ring. Undervegsvurdering kan ein gi b�de med og utan karakter. ������ Sluttvurderinga skal gi informasjon om niv�et til eleven ved avslutninga av oppl�ringa i faget.

14. Forskrift til oppl�ringslova � 4-5. Vurdering utan karakter ������ I vidareg�ande oppl�ring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, l�rlingen og l�rekandidaten st�r i forhold til kompetansem�la i faga og dei andre m�la i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet med sikte p� at dei p� beste m�te skal kunne n� desse m�la. L�rekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den oppl�ringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. � 6-37 tredje ledd og oppl�ringslova � 5-5 f�rste ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. ������ Eleven, l�rlingen og l�rekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller l�rebedrifta minst ein gong kvart halv�r gjennomf�re ein samtale med eleven, l�rlingen eller l�rekandidaten.

15. Hva inneb�rer en evt. endring i � 4-5? At skillet mellom fagkarakter og vurdering av �dei andre m�la� blir enda klarere

16. Hvordan skal skolen oppfylle dokumentasjonskravet Dokumentasjon etter FOR � 4-5 m� v�re en del av skolen sitt internkontrollsystem (jf. AML � 5 og OPL � 9a-4) Internkontroll er � se til at krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift blir overholdt. Internkontrollsystem er systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene blir ut�vet i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal v�re skildret i administrative prosedyrer. Tilleggsmoduler til de skoleadministrative systemene vil kunne oppfylle mye av dette

17. Forskrift til oppl�ringslova � 4-6. Vurdering med karakter ������ Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, ogs� ha karakterar i fag, i orden og i �tferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle desse faga. I tillegg f�r dei eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppn�dd p� det tidspunktet da karakteren blir fastsett. ������ �. ������ Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld n�r det blir gitt vurdering med karakter p� pr�ver og anna arbeid undervegs i oppl�ringa. ������ Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved slutten av oppl�ringa p� kvart �rstrinn i fag der det i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet er fastsett nasjonale kompetansem�l p� �rstrinnet i faget, og i prosjekt til fordjuping. Standpunktkarakterane skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppn�dd i faget. Standpunktkarakterar er enkeltvedtak som det kan klagast p�, jf. kapittel 5. ����

18. Forskrift til oppl�ringslova � 4-7. Grunnlaget for vurdering med karakter i fag ������ Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansem�la i l�replanene for fag slik dei er fastsette i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppn�dd p� tidspunktet for vurderinga, og ut fr� det som er forventa p� dette tidspunktet. F�resetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til �tferd skal ikkje inng� i fagvurderinga. ������ Karakterar til eksamen, fag-/sveinepr�ve og kompetansepr�ve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har n�dd dei kompetansem�la i l�replanen i faget eller faga ein blir pr�vd i. ������ Stort fr�v�r, same kva grunnen er, kan f�re til at grunnlaget for � gi vurdering med standpunktkarakter manglar.

19. Hva inneb�rer formuleringen: ��kompetansen eleven har oppn�dd p� det tidspunktet da karakteren blir fastsett�? Eksempel 1 � Per Jobber jevnt hele �ret, men sliter litt med � henge med i starten. F�r 2 til jul. P� siste pr�ve f�r karaktersetting f�r han 5. L�reren sier at han kan ikke f� mer enn 3 fordi pr�ven til jul var st�rre og omfattet flere m�l.

20. Forskrift til oppl�ringslova 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar �����..�� Relatert til dei kompetansem�la i faga som er fastsette i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet, har dei enkelte karaktergradane dette innhaldet: Over middels m�loppn�ing i faget osv.

21. Forskrift til oppl�ringslova � 4-10. Varsling ������ Dersom det er tvil om ein elev p� grunn av stort fr�v�r eller av andre s�rlege grunnar kan f� terminkarakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare for at eleven kan f� standpunktkarakteren Noks� god eller Lite god i orden eller i �tferd, m� eleven og foreldra eller dei f�resette f� skriftleg varsel. Varslet skal givast utan ugrunna opphald, slik at betre innsats kan gjere at termin- eller fagkarakter kan setjast, eller at betre orden eller �tferd kan p�verke karakteren.

22. Prinsipper for oppl�ringen - elevmedvirkning Skolen og l�rebedriften skal legge til rette for at elevene f�r erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning Elevmedvirkning inneb�rer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens l�ring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomf�ring og vurdering av oppl�ringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder l�replanverket.

23. Prinsipper for oppl�ringen - tilpasset oppl�ring og likeverdige muligheter Oppl�ringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og ogs� kunne oppleve gleden ved � mestre og n� sine m�l. Alle elever skal i arbeidet med fagene f� m�te utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre p� egen h�nd eller sammen med andre. Det gjelder ogs� elever med s�rlige vansker eller s�rlige evner og talenter p� ulike omr�der. Tilpasset oppl�ring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av l�restoff, arbeidsm�ter, l�remidler samt variasjon i organisering av og intensitet i oppl�ringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike l�ringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansem�l

24. Prinsipper for oppl�ringen - l�reres og instrukt�rers kompetanse og rolle Som tydelige ledere skal l�rere og instrukt�rer skape forst�else for form�lene med oppl�ringen og framst� som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i l�ringsarbeidet. Skolen og l�rebedriften skal v�re l�rende organisasjoner og legge til rette for at l�rerne kan l�re av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomf�ring og vurdering av oppl�ringen. L�rere og instrukt�rer skal ogs� kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid.

25. L�replaner - et kort tilbakeblikk

26. L�replaner - et kort tilbakeblikk

27. L�replanene for Kunnskapsl�ftet

28. Hva kjennetegner nye l�replaner? Tydelige kompetansem�l - fra aktivitet og prosess til l�ringsutbytte St�rre lokal frihet i valg av l�restoff, arbeidsm�ter og organisering for bedre � ivareta prinsippet om tilpasset oppl�ring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammenheng i oppl�ringen

29. Ingen kategorisering L�replanene for fag har ingen kategorisering av kompetansem�lene (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) og er ikke skrevet ut fra et taksonomisk system � f. eks. Bloom

30. Kompetansem�l Fra St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for l�ring Kompetanse er �evnen til � mestre en kompleks utfordring eller utf�re en kompleks aktivitet eller oppgave�

31. Vurderingskriterier i St.m.nr.30 Kvalitetsutvalget foresl�r at det utarbeides kompetansebaserte vurderingskriterier for alle l�replaner. Departementet mener at det er kompetansem�lene i l�replanene for fag som skal styre innholdet i oppl�ringen, og slik kunne legges til grunn for vurdering av elevenes og l�rlingenes grad av m�loppn�else. M�lene i l�replanene for fag m� v�re utformet slik at elevene vurderes ut fra disse. Det vil derfor v�re n�dvendig at det b�de p� lokalt niv� og i forbindelse med nasjonale pr�ver utvikles vurderingsstandarder eller � kriterier.

32. Kjennetegn p� m�loppn�else (vurderingskriterier) Kjennetegn p� l�ring/m�loppn�else beskriver kvaliteten p� elevenes mestring i lys av m�loppn�else

33. Kjennetegn p� m�loppn�else Utdanningsdirektoratet har arbeidet med forslag til kjennetegn p� m�loppn�else i noen fellesfag Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet januar 2007: I tr�d med Soria Moria-erkl�ringen og i lys av Kunnskapsl�ftet bes Utdanningsdirektoratet om: � planlegge og iverksette en bredt anlagt utpr�ving av ulike modeller for kjennetegn p� m�loppn�else i fag p� trinn med kompetansem�l.

34. Kompetansem�l og vurdering KOMPETANSEM�L Hva elevene skal kunne mestre/utf�re etter endt oppl�ring p� et gitt trinn Kompetansem�l p� ett m�lniv� VURDERING Hva hver enkelt elev faktisk mestrer (viser i praksis) p� et gitt tidspunkt Hvordan skille mellom en elev med hhv h�y og lav kompetanse i faget � hva mestrer disse ulikt?

35. Lokalt l�replanarbeid 1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i yrkesfag Lage kompetansem�l Tolke kompetansem�lene Lage lokale delm�l/fylle kompetansem�l med innhold Lage lokale kjennetegn p� m�loppn�else (vurderingskriterier) 2. 4. 7. 10. trinn + videreg�ende oppl�ring Tolke sentralt gitte kompetansem�l Evt. lage lokale delm�l/fylle kompetansem�l med innhold Lage lokale kjennetegn p� m�loppn�else (vurderingskriterier)

36. Hva gj�r mange galt?

37. Situasjonen i norsk skole 1 Forskning, utredninger, unders�kelser sier: Frav�r av systematisk vurdering som utgangspunkt for forbedring, b�de p� individ- og systemniv� Skolen har et h�yt aktivitetsniv� Legger l�rerne mer til rette for en mengde varierte aktiviteter enn for l�ring? Sammenliknbare skoler oppn�r ulike elevresultater �r etter �r Lettere � f� gode karakterer i noen fag, s�rlig de det ikke avholdes eksamen i Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan

38. Situasjonen i norsk skole 2 Ulike vurderingstradisjoner p� barne- og p� ungdomstrinnet og i videreg�ende skole. Elevene kjenner i liten grad til m�lene for oppl�ringen og hva det legges vekt p� i vurderingen De tilbakemeldingene elevene f�r gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god prestasjon faktisk er Tilbakemeldinger til foreldrene dreier seg ofte om sosial mestring og trivsel, ikke om faglig kompetanse Norsk skole preget av en kultur hvor det ikke gis h�ye nok faglige utfordringer til elevene

40. Det fins ikke �muntlige fag�

41. Det er lett � blande sammen kunnskap og kompetanse Kunnskap er mer enn en ting� Aristoteles skiller mellom � vite/kunne (episteme), ha dyktighet (techne), og � ha klokskap (fronesis). Den f�rste type for kunnskap beh�ver man for � forst� hvordan verden er oppbygd og hvordan den fungerer. Dette er den vitenskapelige kunnskapens oppgave. Man trenger en annen type kunnskap for � lage, skape og produsere, og dette kaller man den produktive kunnskapen. En tredje type kunnskap anvender man for � utvikle skj�nn, visdom og klokskap for � kunne leve som etiske mennesker og demokratisk samfunnsborgere. Kompetanse er avledet av det latinske peto som betyr �� strebe� eller �s�ke� etter noe. Avledningen competo betyr at det er sammenfall mellom evnen og det som etterstrebes. Et kjennetegn p� kompetanse kan med dette formuleres som at evnen eller dyktigheten det gjelder, f�r gjennomslag eller viser seg i konkrete, praktiske situasjoner. Derfor er kompetanse noe som kan observeres, og som derfor kan beskrives i form av kompetansebeskrivelser (Pettersen s.212, 2005)

42. Mer om kunnskap og kompetanse

43. Eksempler feile m�ter � lage kjennetegn p� m�loppn�else p�

44. Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn b�de p� atferd og l�ring Eksempel fra en skole:

45. Flere eksempler p� kriterier som er kjennetegn b�de p� atferd og l�ring Eksempel fra en skole: H�y grad av m�loppn�else i samfunnsfag � karakteren 6: Er sv�rt aktiv i timen Viser meget stor interesse for faget Deltar sv�rt ofte i diskusjoner Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon Har evne til � stille kritiske sp�rsm�l og se sammenhenger osv

46. Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel p� kompetanse? Eksempel fra samme skole Liten grad av m�loppn�else i samfunnsfag � karakteren 1: Er passiv eller saboterer timen Viser ingen faglig interesse Uttrykker lite relevant kunnskap Hva KAN denne eleven?

47. Flere eksempler - norskfaget L�replanm�l: Bruke et bredt register av spr�klige virkemidler i egen skriving, i skj�nnlitteratur og sakprosa, p� bokm�l og nynorsk Beskrivelse av under middels - lav grad av m�loppn�else Eleven nytter et enkelt og ordfattig spr�k. I tillegg beg�s det en rekke formalfeil.

48. Eksempel bruk av Bloom som blir feil i forhold til kompetansem�l

49. Enda et eksempel p� feil

50. Enda et eksempel p� feil Kunnskaper: 1-2: Gjengi, forklare, formulere (hukommelse, forst�else) 3-4: Anvende, sammenlikne, klassifisere (analysere) 5-6: Utlede, vurdere, bed�mme, beslutte (vurdering, begrunnelse) Ferdigheter: 1-2:Oppdage, delta, velge (oppfattelse, handling) 3-4: Imitere, kopiere, tilpasse, rette feil, utf�re (imitasjon, vane) 5-6: Produsere, reparere, gjennomf�re, beherske, fornye (komplekse og utviklede ferdigheter)

51. Uklar beskrivelse av kriterier Vurderingsarbeid Elevane skal kjenne vurderingskriteria dei vert m�lt etter (Bra!). N�r vi seier at det er mogeleg � oppn� �full m�loppn�ing� p� kvart niv� vil det seie at ei oppg�ve som berre m�ler eit l�gare niv� m� f� f�rre poeng (? Eleven har krav p� en beskrivelse av hva som skal til for � oppn� lav, middels eller h�y m�loppn�else for de enkelte kompetansem�lene � bruk av begrepet poeng blir her feil) enn ei oppg�ve som krev meistring p� eit h�gare niv�. Full poengsum p� ei oppg�ve vil dermed ikkje n�dvendigvis gje karakteren 6 (Hva menes her?). Differensiering stiller derfor st�rre krav til bruk av valfrie oppg�ver med ulike poeng/niv�. Elevar som vel vekk dei mest krevande oppg�vene vil dermed sleppe � f� tilbakemelding om �mangelfull m�loppn�ing� for h�gare niv�, men dei vil d� heller ikkje f� dei h�gaste karakterane. I nokre samanhengar er det n�dvendig � ta utgangspunkt i fleire kompetansem�l for � gje oppg�ver som viser meistring p� eit h�gt niv� (Hva menes med h�yt niv�?).

52. Men det er bra at en tenker!

53. S� hva mener dere i UDIR?

54. Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard-/kriteriebasert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og l�rlingen st�r i forhold til kompetansem�lene) I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30 (2003-2005) p� at av hensyn til konkurranseaspektet ved s�king til utdanning p� h�yere niv� eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer Meldingen sl�r fast (s. 40) at n�r nye l�replaner med m�l for elevenes kompetanse er innf�rt, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene

55. Norm-/gruppebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det sier ikke noe om kvaliteten p� kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon?

56. Standard-/kriteriebasert vurdering

57. Vurdering av kompetanse Vurdering av oppn�dd kompetanse uttrykkes som det man gj�r og f�r til i m�te med utfordringen Eksamen m� s� langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som l�replanm�lene uttrykker M�l for fagkompetanse som skal kunne n�s, men med ulik m�loppn�else Ikke lenger vurdering av elevenes �helhetlige kompetanse� Hva skal kjennetegn p� ulik grad av oppn�dd kompetanse v�re?

58. Nye karakterbeskrivelser Positiv beskrivelse av kompetanse - ikke mangel p� kompetanse � ogs� p� de laveste karakterene Beskrivelsene m� v�re i tr�d med kompetansebegrepet i L�replanverket for Kunnskapsl�ftet, dvs beskrive mestring av fagkompetanse � ikke egenskaper ved eleven/l�rlingen Nye karakterbeskrivelser fra 1.8.2007 (jf. h�ring) Prioriteringer, valg, definisjonsmakt��� Hva kan en elev som f�r karakteren 1? Gir f�ringer - Tolkningsfellesskap n�dvendig M�let er mer likeverdig og rettferdig vurdering J�rgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige: Prioriteringer, valg, definisjonsmakt��� Hva kan en elev som f�r karakteren 1? Gir f�ringer - Tolkningsfellesskap n�dvendig M�let er mer likeverdig og rettferdig vurdering J�rgen Tholin eks fra 8. trinn i Sverige:

59. Arbeidet med nasjonale kjennetegn for m�loppn�else Utdanningsdirektoratet arbeider med � utvikle forslag til felles kjennetegn i fire fag (norsk, matematikk, samfunnsfag og mat og helse) for � pr�ve ut om dette kan bli et nyttig verkt�y for l�rere i deres arbeid med � utvikle kjennetegn p� skoleniv�

60. Hensikten med felles kjennetegn p� nasjonalt niv� bidra til � forankre et nasjonalt faglig ambisjonsniv� v�re en st�tte i arbeidet med lokale l�replaner og lokale kriterier for vurdering styrke vurdering av den enkelte elev underveis ved at elevene f�r faglige relevante tilbakemeldinger bidra til at elevene blir likeverdig og rettferdig vurdert uavhengig av hvem som vurderer og hvor sikre sammenheng mellom vurdering underveis og til slutt i oppl�ringsl�pet fremme forst�elighet, forutsigbarhet og �penhet i vurdering for elever, l�rere og foresatte Nasjonale vurderingskriterier skal ikke: angi innhold eller arbeidsm�ter som ikke er nedfelt i l�replanen (Lp i Lp) forst�s som en mistillit til l�rerens profesjonalitet forst�s som en innf�ring av karakterer p� barnetrinnet ha for stort omfang hemme den lokale handlefriheten Tolkningsfellesskap n�dvendig!Nasjonale vurderingskriterier skal ikke: angi innhold eller arbeidsm�ter som ikke er nedfelt i l�replanen (Lp i Lp) forst�s som en mistillit til l�rerens profesjonalitet forst�s som en innf�ring av karakterer p� barnetrinnet ha for stort omfang hemme den lokale handlefriheten Tolkningsfellesskap n�dvendig!

61. Utfordringer i arbeidet med felles kjennetegn Hvordan b�r nasjonalt gitte kjennetegn p� m�loppn�else formuleres for at det skal gi mening � dr�fte dem og utvikle egne kriterier p� lokalt niv�? Hva kjennetegner passe �pne og likevel presise kjennetegn som gir nasjonal retning, men ikke hemmer den lokale handlefriheten?

62. Vurderingskriterier � noen r�d Lag kriterier til hele kompetansem�l � verb og innhold samlet

63. Ikke lag kriterier til alle kompetansem�lene � da �d�r du� I samfunnsfag er det 35 kompetansem�l etter Vg1. I hvert av disse er det minst to �bestillingsverb� Dersom dette skal deles inn i kriterier i tre niv�er f�r vi til sammen minst 35 x 2 x 3 = 210 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til � gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da?

64. Hvert kompetansem�l (evt. grupper av m�l) m� st� p� egne ben Eksempel (fra N�2): gj�re rede for revisors oppgaver i en bedrift

65. Eksempel fra samfunnsfag 4. trinn I samfunnsfag p� 4. trinn skal elevene blant annet kunne � utforske kjelder og bruke dei til � lage etterlikningar av gjenstandar fr� fortida (historie) bruke bilete, film og andre kjelder for � fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg (geografi) samle opplysningar fr� globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til � samtale om stader, folk og spr�k (geografi) finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast (samfunnskunnskap)

67. Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansem�lene betyr Husk at det det skal gis karakter p� er forskjellen mellom forventet INPUT og m�lt OUTPUT.  Forventet l�ringsutbytte m� ses i sammenheng med den tidsressursen en har til r�dighet

68. Vurdering har stor betydning! Maktmiddel Bygge opp/�delegge Selvbilde Utvalg til h�yere studier

69. Pr�ver alene er ikke tilstrekkelig for � sikre god individvurdering Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) � og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang l�ring bl a side 79!

70. Departementet vil Gjennomg� regelverket om individvurdering Pr�ve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for � vurdere elevenes faglige utbytte Styrke l�rernes kompetanse i vurdering Prioritere forskning om vurdering i norsk skole

71. Lykke til!