E N D
1. Kunnskapslftetog lokalt lreplanarbeid Einar A. Strkersen
Institutt for pedagogikk og lrerutdanning
Universitetet i Troms
2. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 2
3. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 3 Innhold Ulike typer reformer i skolen
Krav for realisere Kunnskapslftet
Kompetansemlene i Kunnskapslftet
Grunnleggende ferdigheter
4. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 4 Skolereformer Strukturreform
Lreplanreform
5. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 5
6. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 6 Kunnskapslftet Generell del av lreplanen
Prinsipper og rammer for opplringen
Fag- og timefordeling
Lreplaner for fag
7. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 7 Lreplanprosessen NOU 2003:16 I frste rekke
St.meld.nr.30 Kultur for lring
Prinsipper og mandat for lreplaner
Utkast fra lreplangrupper
Hringsuttalelser
Bearbeiding i lreplangruppene
Bearbeiding i Utdanningsdirektoratet
Endelig utforming i Utdannings- og forskningsdepartementet
Rd-grnne endringer
8. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 8 Komiteen mener at den generelle delen av lreplanen utgjr et godt verdigrunnlag og styringsdokument for grunnopplringen. Komiteen sttter at denne viderefres i sin nvrende form og opprettholdes som forskrift.
9. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 9 De nye lreplanene endrer ikke selve fagene, men mlene gjres tydeligere p hva elever og lrlinger skal kunne oppn. Det vil vre i forhold til lreplanens ml for kompetanse at elever og lrlinger skal vurderes.
10. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 10 Komiteinnstillinga lre elevene lre er viktig for kunnskapstilegnelsen, og dette br vurderes som en av skolens viktigste oppgaver.
(Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen)
11. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 11 Rd-grnn plattformBasiskompetanse Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforstelse.
Ferdigheter i engelsk
Digital kompetanse
Lringsstrategier og motivasjon
Sosial kompetanse
12. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 12 Lreplananalyse - prosessen Ideologiske
Formelle
Oppfattede
Operasjonaliserte
Erfarte
(Goodlad 1979)
13. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 13 Lreplaner som tekst Den politiske teksten
Den juridiske teksten
Den pedagogiske teksten
Den konstruerte teksten
Den skjulte teksten
Den erfarte teksten
Den kontrollerte teksten
14. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 14 Politiske og pedagogiske sprsml Politiske
Fag
Ml
Omfag og gjennomfring
Pedagogiske/faglige
Innhold
Arbeidsmter
15. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 15 Forskrift
forskrift, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer;
(Forvaltningsloven 2c)
16. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 16 Oppl. 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplringa - tidligere tekst Departementet gir forskrifter om fag- og timefordeling, sentrale arbeidsmtar og kunnskaps- og ferdighetsml og hovudmoment i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i grunnskolen (lreplanar).
17. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 17 Oppl. 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplringa Departementet gir forskrifter om fag, om ml for opplringa, om omfanget av opplringa i faga og om gjennomfringa av opplringa.
18. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 18 Oppl. 2-3. Innhald og vurdering i grunnskoleopplringa Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomfre opplringa i samsvar med lreplanar gitt etter lova her.
19. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 19 Lov og forskrifter
20. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 20 Den kontrollerte lreplanen Skolebasert vurdering
Eksamen og nasjonale prver
Statlig tilsyn
Forskning
21. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 21 Opplring Skolen er opprettet for mlrettet og systematisk lring. I skolene blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som forml. Men lring og undervisning er ikke det samme. Lring er noe som skjer med eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen. God undervisning setter lring i gang - men den fullbyrdes ved elevenes egen innsats. (Lp93:18)
22. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 22 Didaktisk relasjonsmodell
23. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 23 Opplringsrelasjoner
24. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 24
25. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 25 Tylers rasjonale Hvilke pdagogiske forml skal skolen strbe efter at opn?
Hvilke mulige erfaringer og oplevelser hos eleverne kan tnkes at fre til opnelse af disse forml?
Hvordan kan disse erfaringer og oplevelser organiseres effektivt?
Hvordan kan man afgre , om de opstillede forml er net? (Tyler 74:12-13)(1949)
26. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 26 Erfaring og opplring
27. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 27 Pedagogisk plattformGrunnlaget Felles grunnlag
Livsoppfatning og grunnleggende verdier
Menneskesyn
Kunnskaps- og lringssyn
Kompetansemlene
Lokal tilpassing
Visjon og overordna ml
Det lokale perspektivet
Innhold, arbeidsmter og erfaringer
28. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 28 Pedagogisk plattformMenneskesyn lringssyn - opplring
29. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 29 Menneskesyn To sett sammenfallende dikotomier (motsetninger)
voluntarisme (fri vilje) - determinisme (menneskets handlinger forklares ut fra rsaker)
kognitiv mekanistisk
To dimensjoner
aktiv passiv
30. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 30 Descartes (1647) Hva er jeg da? Et tenkende, hva er det? Jo, det er noe som tviler, forstr, bekrefter, benekter, som vil, som ikke vil, som ogs innbilder seg og som fler.
(Descartes, Rene. 1998.Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster. Aschehoug)
31. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 31 Hume (1748) De samme beveggrunner frembringer alltid de samme handlinger; de samme tildragelser flger av de samme rsaker.
(Hume. 1993. Etiske skrifter. Pax)
32. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 32 Elster Det naturlige utvalg er reformistisk og aktivistisk: det utnytter bare kortsiktige muligheter, og alle kortsiktige muligheter.
Mennesket er derimot i stand til handle revolusjonrt, tenke langsiktig; vise tlmodighet.
(Elster, Jon.1979. Forklaring og dialektikk UniPax)
33. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 33 Menneskesyn
34. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 34 Det reaktive menneske Kvinne i Grozny i Tsjetsjenia beskriver situasjonen som hpls og uttrykker det slik:
Vi vet ikke hvem vi skal anklage. Vi er bare brikker. Vi er ikke mennesker
NRK-Dagsrevyen 03.02.02
35. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 35 Det konstruktive menneske Ser du et menneske som ligger p gaten og trenger hjelp, kan du ikke g forbi under henvisning til at her er jo leger og politi og kem som helst - du har et selvstendig ansvar for ta vare p deg selv og medmenneskene. Du m ha evnen til bry deg. Det sitter langt inne i meg.
(Odd Eriksen, DN Magasinet 5./6.november 2005)
36. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 36 Menneskesyn Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til ske det som er sant og gjre det som er rett. (Lp93:9)
37. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 37 Elevsyn Elevene kommer til skolen med lrelyst: Med behov for bli tatt p alvor, for bli avholdt som den man er, med trang til bli lftet og utfordret, med nsker om prve krefter og bruke muskler. (Lp93:21)
38. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 38 Likeverd Oppfostringen skal bygge p det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen p at alle er unike: enhver kan komme videre i sin vokster, og individuell egenart gjr samfunnet rikt og mangfoldig. (Lp93:17)
39. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 39 Tilpasset opplring Undervisningen m tilpasses ikke bare fag og stoff, men ogs alderstrinn og utviklingsniv, den enkelte elev og den sammensatte klasse.
Lp93
40. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 40 Lring "Med lring forstr vi i psykologien de forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er et resultat av sansepvirkning og erfaring." (Helstrup 1975:207)
Lringens tre faser
lring (prosess bearbeiding)
retensjon (lagring)
gjenhenting
Helstrup 1975
41. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 41 Lringsteorier
42. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 42 Lringssyn "Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og pskyndes - eller hemmes og hindres - av andre."(Lp93:18)
43. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 43 Kunnskap Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap:
Pstandskunnskap
Ferdighetskunnskap
Fortrolighetskunnskap
Michael Polanyi (1966)
Taus kunnskap
44. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 44 Handlingsbren kunnskap Det dreier seg om kunnskap som er i ferd md g tapt, kunnskap som ikke kan lres bort teoretisk. Den m demonstreres, lres i praksis og overleveres fra hndverker til hndverker. Handlingsbren kunnskap kalles det.
Hamar Dagblad 05.12.00:10
45. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 45 Kompetanse Kompetens r ett vidare begrepp n de traditionella orden kunnskap, frdigheter och attityder. Samtidigt rder ingen tvekan om att kunnskap, i vid mening utgr krnan i s gott som alla de definitioner av kompetens vi kunnat finna.
Kompetens r ett vilkorligt begrepp i meningen att det fr att bli intressant br kunna relateras til en verksamhet , en strategi, ett ml eller en arbetsuppgift.
(Sderstrm 1992:7f)
46. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 46 Kompetanse/kvalifikasjon
47. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 47 Grunnleggende ferdigheter kunne uttrykke seg muntlig
kunne lese
kunne uttrykke seg skriftlig
kunne regne
kunne bruke digitale verkty
Stortingsmelding nr. 30 Kultur for lring
48. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 48 Basiskompetanse Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforstelse.
Ferdigheter i engelsk
Digital kompetanse
Lringsstrategier og motivasjon
Sosial kompetanse
49. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 49 Djupedal: Kunnskapssynet Kunnskap er ferdigheter, fakta og forskning
Kunnskap er dannelse, kritisk tenking, analytiske evner og refleksjon
Kunnskap er kompetanse til arbeide sammen med andre mot felles ml, evne til demokratisk og solidarisk deltakelse
Kunnskap er evnen til stadig tilegne seg ny kunnskap gjennom mte og mestre utfordringer hele livet
50. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 50 Kunnskaps og kompetansetradisjoner
51. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 51 Tre kunnskapstradisjoner lring og utvikling gjennom erfaring
den vitenskapelige - hvor teoretisk kunnskap utvikles gjennom forskning
kulturarven
(Lp93)
52. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 52 Lring og utvikling gjennom erfaring Opplringen m formidle hvordan levekrene stadig er brakt framover gjennom generasjoners prving og feiling, ved famling og forsk i det praktiske liv. (L93:12)
53. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 53 Vitenskapelig kunnskapstradisjon Den andre tradisjonen mter elevene gjennom skolefag, der ny viten er hentet gjennom teoretisk utvikling og er prvd ved logikk og erfaring, fakta og forskning. Den presenteres i sprk og samfunnsfag, i matematikk og naturfag. (Lp93:13)
54. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 54 Trening i vitenskapelig arbeids- og tenkemte evnen til undring og stille nye sprsml
evne til finne mulige forklaringer p det en har observert, og
evnen til gjennom kildegranskning, eksperiment eller observasjon kontrollere om forklaringene holder (Lp93:14)
55. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 55 Kulturarven Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved bli fortrolig med nedarvete vremter, normer og uttrykksformer. Opplringen skal derfor ivareta og utdype barnas og de unges kjennskap til lokale og nasjonale tradisjoner - den hjemlige historie og de srdrag som er vrt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. (Lp93:9)
56. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 56
57. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 57
58. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 58 Fire opplringstradisjoner
59. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 59 Den moralske skolen Opplringas ml: oppdra til lydige, kristne individer
Lrer-elevrelasjonen: autoritr lrer lydig elev
Undervisningsformer/arbeidsmter: lrergjennomgang og leksehring, utenatlring, gjentakelser etter lreren, avskrift, diktater, Organisering: klassen og individuelt arbeid
Tilpassa opplring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler.
Prveformer: kunnskapsprver med lukkede sprsml
60. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 60 MONTAIGNE CA. 1580 Alltid skal man skrike lrdommen inn i rene p oss, som om man helte i en trakt, og vr oppgave er bare gjenta det som er blitt sagt. Jeg skulle nske at lreren rettet p dette, at han fra frste ferd, i overensstemmelse med elevens legning, tok ham med ut, lot ham snuse p tingene og velge og skjelne mellom dem p egen hnd. Enkelte ganger kunne han sette ham p gli, andre ganger la ham f finne fram selv. Jeg vil ikke at lreren skal ha ordet alene og str om seg med sin viten, han skal ogs kunne lytte til hva eleven sier(Montaigne 1952:39)
61. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 61 Den dannede skolen Opplringas ml: fostre dannede og kunnskapsrike borgere
Lrer-elevrelasjonen: lreren som faglig og personlig autoritet ydmykt lyttende elev
Undervisningsformer/arbeidsmter: forelesningen med etterflgende klassesamtale/hring, lreren gjennomgr kunnskapen og gir gode eksempler eleven gjr oppgaver som viser at han/hun har forsttt teorien
Organisering: klassen og individuelt arbeid
Tilpassa opplring: Undervisning i homogene klasser og grupper. Spesialskoler.
Prveformer: kunnskapsprver med bde lukkede oppgaver og oppgaver hvor det forventes forklaringer
62. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 62
63. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 63 Den samfunnsnyttige skolen Opplringas ml: utdanne nyttige individer for samfunnet
Lrer-elevrelasjonen: faglig tilrettelegger av arbeidsopplegg - aktiv handlende elev som kan styres gjennom positive og negative stimuli
Undervisningsformer/arbeidsmter: kyndig lrer som tilrettelegger arbeidsoppgaver til eleven selvinstruerende og selvkontrollerende oppgaver, drill
Organisering: individuelt arbeid og smgrupper
Tilpassa opplring: Oppgavedifferensiering, niv, tempo.
Prveformer: flervalgsprver, utkryssingsoppgaver, lukkede smoppgaver
64. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 64 N39 - arbeidsskoleprinsippet
65. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 65 N39 Norsk
66. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 66 N39 Norsk - minstekrav
67. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 67 Prv deg selv 1 Allmueskolene p landet ble opprettet av Magnus Lagabte (1), da konfirmasjonen ble innfrt i 1736 (x), da Norge fikk grunnloven i 1814 (2)
Solserien samfunnsfagsverk for ungdomsskolen
68. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 68 Prv deg selv 2 Grunnskolen er frst og fremst til for elevenes skyld (1), for samfunnets skyld (x) for nrings- og arbeidslivets skyld (2).
Solserien samfunnsfagsverk for ungdomsskolen
69. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 69
70. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 70 Den demokratiske skolen Opplringas ml: utvikle selvstendige og aktive mennesker for et demokratisk samfunn
Lrer-elevrelasjonen: lreren som kyndig rammesetter og veileder, eleven som aktivt lrende individ med medansvar for egen lring
Undervisningsformer/arbeidsmter: lreren som kyndig veileder for eleven i hans/hennes eget lringsprosjekt, utforskende opplegg, prosjektarbeid, prosessorientert skrivepedagogikk
Tilpassa opplring: Selvdifferensierende opplegg elevene arbeider ut fra egne forutsetninger
Prveformer: pne oppgaver, pen bok, mappevurdering, egenvurdering
71. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 71 Undring og opplring Mitt nske er at undringen blir fremhevet sterkere i all utdanning, og at det sikre trer mer i bakgrunnen. (Nss 1998:26)
72. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 72 Undring 1 Jeg har hytte p kjme
I rusen var bare smfisk
Jeg lurer p vis jeg var fisken
Hilsen Silje 8 r
73. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 73 Undring 2 De e vldi s mye lys i denna byen.
lure p kor mye strm de bruke?
(Snn til far p flybussen inn mot Oslo
74. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 74 Undring 3 - Kongekrabbene Hvorfor er det s mange kongekrabber i Varangerfjorden?
Et prosjekt av 5a ved Sentrum skole
Vads kommune
75. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 75 Kongekrabbene - hypotesene Krabbene liker seg i fjorden fordi det er s mye stein og sand i Varangerfjorden.
Russerne har sluppet kongekrabbe ut i Varangerfjorden.
Kongekrabba liker seg spesielt i kaldt vann som det er i Varangerfjorden.
Det er mye fisk spise her for kongekrabba.
76. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 76 Kongekrabbene - metodene Intervju
Lese faglitteratur
Ske kunnskap p nettet
Gjre underskelser
77. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 77 Kongekrabbene - resultatene Krabbene var satt ut i Kolafjorden og hadde vandret til Varangerfjorden.
Bunnforholdene passer godt til krabbene.
Kaldvannsart som trives i Varangerfjorden.
Gode beitemuligheter.
78. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 78 Kongekrabbene - oppskrifta Krabbe naturell
ca. 2 kg. Krabbe
2 l vann
en neve salt
laurbrblad
sitron
Krabben has i nr vannet har kokt opp. Skal trekke en stund fr servering.
Dressing
seterrmme
2 fedd hvitlk
1 liten rdlk
Denne dressingen brukes som dip til Krabbe naturell, sammen med baguetter
79. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 79
80. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 80 Fire opplringstradisjoner
81. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 81 Prinsipper for opplringen Lringsplakaten
Sosial og kulturell kompetanse
Motivasjon for lring og lringsstrategier
Elevmedvirkning
Tilpasset opplring og likeverdige muligheter
Lreres og instruktrers kompetanse
Samarbeid med hjemmet
Samarbeid med lokalsamfunnet
82. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 82 Lreplaner for fag Forml
Hovedomrder
Grunnleggende ferdigheter
Kompetanseml i ulike mlperioder (1 4 r)
Vurdering i faget
83. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 83 Kompetansemlene Kompetansemlene angir hva elevene skal kunne etter endt opplring p ulike trinn.
Elevene vil i ulik grad n, eller kunne n, de fastsatte kompetansemlene.
Skolen skal gi tilpasset opplring slik at hver enkelt elev stimuleres til hyest mulig grad av mloppnelse, jfr. opplringsloven 1-2.
84. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 84 Krav til lokal lreplan Planen m bygge p skolens pedagogiske plattform med utgangspunkt i Generell del av lreplanen
Planen er skolens plan
Planen m ivareta elevenes rett til og behov for tilpasset opplring
Planen m ivareta utvikling av en helhetlig kompetanse
85. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 85 Alle ml m vre identifiserbar i planen
Grunnleggende ferdigheter innarbeides
Planen m ivareta progresjon i arbeidet innafor mlperioden
Planen m ivareta elevenes behov for sammenheng og helhet i opplringa herunder ogs tverrfaglighet
86. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 86 Utforming av lokal lreplanMottakergrupper Lrere
Elever
Foreldre
Lokale skolemyndighet
Statlig skolemyndighet
87. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 87 Lreplanniver Nasjonalt K06
Lokalt skoleeier/skole - rammeplan
Studieforberedende
Yrkesforberedende
Klasse/gruppe
88. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 88 Mlene og tilpassa opplring Ordinr undervisning
Elevene skal arbeid mot alle mlene
Ulike forutsetninger og ulik forventning til mloppnelse
Alternativt timetall i fagene
Krever enkeltvedtak
Elevene skal arbeid mot alle mlene
Ulike forutsetninger og ulik forventning til mloppnelse
Spesialundervisning
IOP individuelle ml etter elevens forutsetninger
89. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 89
90. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 90 Mlanalyse Hva slags type ml har vi med gjre?
Hvilke av mlene er avgrenset og hvilke gjennomgende i hele mlperioden?
Hvilke innholds- og metodemessige konsekvenser har mlene?
Hvordan kan vi organisere mlene i hensiktsmessige grupper i lringsopplegg?
91. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 91 Mlanalyse Konkret - abstrakt
Generell spesifikk
Presis - upresis
92. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 92 Mlomrder i opplring Material kunnskap og ferdigheter i fag
Formal - iakttakelsesevne, logisk resonnement osv.
Etisk - verdier og normer
93. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 93 Mlniver - Blooms kunnskapstaksonomi Kunnskap: Lre og kunne gjengi ferdigstrukturert kunnskap
Forstelse: Gjengi med andre ord, tolke
Anvendelse: Bruk av kunnskap i nye situasjoner
Analyse: Dele opp i enkelte bestanddeler. Finne sammenheng.
Syntese: Sette deler sammen til ny struktur. Problemlsninger.
Vurdering: Bedmme noe for et spesielt forml. Fatte beslutning. (Bloom 1956)
94. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 94 Krathwohls taksonomi for det affektive omrdet penhet og mottakelighet
Respons og deltakelse
Vurdering
Organisering og begrepsfesting av verdier
Internalisering av verdier
(Krathwohl, Bloom & Masia1964)
95. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 95 Simpsons taksonomi for det psykomotoriske omrdet Persepsjon
Handlingsberedskap
Imitasjon og veiledet praksis
Innarbeidet praksis
Utfre komplekse operasjoner med stor sikkerhet
Tilpassing til nye situasjoner
Skape nye arbeidsmter for nye situasjoner
(Simpson 1972)
96. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 96 Norsk 7. trinn(Ml for 5. til 7. trinn - mlperioden) Muntlige tekster 6 ml
Skriftlige tekster - 15 ml
Sammensatte tekster 5 ml
Sprk og kultur 5 ml
Til sammen 31 ml i mlperioden
97. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 97 Kompetanseml etter 7. rstrinn Muntlige tekster Ml for opplringen er at eleven skal kunne
opptre i ulike sprkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner
lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres
drfte og vurdere skjnnlitterre tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forstelse for sprk og innhold
98. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 98 gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framfringer
presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler
drfte hvordan sprk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker
99. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 99 Matematikk - Geometri 7. rstrinn analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper
bygge tredimensjonale modeller og tegne perspektiv med ett forsvinningspunkt
beskrive og gjennomfre speiling, rotasjon og parallellforskyvning
bruke koordinater til beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem p papiret og digitalt
bruke koordinater til beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem
100. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 100 Naturfag - Forskerspiren 7. rstrinn formulere sprsml om noe han eller hun lurer p, lage en plan for underske en selvformulert hypotese, gjennomfre underskelsen og samtale om resultatet
forklare hvorfor det er viktig lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsk, og hvorfor det er viktig sammenligne resultater
bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid
trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
publisere resultater fra egne underskelser ved bruke digitale verkty
101. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 101 Samfunnsfag - Samfunnskunnskap 4. rstrinn gjre samfunnsfaglige underskelser som krever telling og regning, og presentere resultatene av underskelsene
finne fram i trykte og digitale medier, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres
flge enkle regler for personvern ved bruk av Internett
samtale om familiens oppgaver og om variasjoner i familieformer, inkludert aleneforsrgerfamilier, storfamilier, familier der foresatte har samme kjnn og familier med flere sett foresatte
gi eksempler p ulike forventninger knyttet til gutter og jenter og drfte hvordan forventningene kan oppleves
102. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 102 beskrive jenters og gutters pengebruk og samtale om forhold som pvirker forbruk
lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker og samtale om konsekvenser ved bryte normene
utforme og praktisere regler for samspill med andre, og delta i demokratiske avgjrelser i skolesamfunnet
samtale om toleranse og om hvordan mter mellom forskjellige kulturer kan vre bde berikende og konfliktfylte
drfte oppfatninger av rettferdighet
103. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 103 Konkret, presist, spesifisert og avgrenset ml gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet
104. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 104 Fra fagstruktur til lringsopplegg
105. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 105 Norsk
106. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 106 Praktisk tilnrming Vurdere kvalitetene i lringsopplegg en har
Velge ut gode opplegg og sette inn aktuelle ml fra lreplanen
Lag lringstemaer for resterende lreplanml.
Lag en oversikt over lringstemaene for hvert rstrinn med tilhrende ml.
Skriv en kort innledning til temaet.
107. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 107
108. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 108 Praktisk tilnrming 2
Skriv alle mlene i mlperioden p en eller flere gule lapper.
Del tavla i ett felt for hvert rstrinn.
Sett sammen grupper av ml til lringstemaer p hvert rstrinn.
109. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 109 Mal for lokale lreplaner Visjon. Skolens pedagogiske plattform
Satsingsomrder for realisere visjonen
Lreplaner for klassetrinnene
Temaplaner i fagene og tverrfaglige temaer for hvert rstrinn
110. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 110 Temaplanene Overskrift
Innledning til teamet
Mlene for temaet
Innhold og arbeidsmter
Tilpassa opplring
Grunnleggende ferdigheter og basiskompetanse
Vurdering
111. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 111 Tema 2. rstrinn - Eventyr samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger MUT1
finne skjnnlitteratur og faktabker p biblioteket til egen lesing SKT5
arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing SAT1
samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebker og andre bildemedier SAT3
gi uttrykk for hvordan vi forstr noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk SK2
uttrykke egne flelser og meninger MUT2
lytte og gi respons til andre i samtaler, under framfringer og ved hytlesing MUT5
112. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 112 Innledning - momenter Fortellinga og eventyr er sjangrer som elevene gjerne kjenner nr de begynner p skolen.
Lytte til eventyr og samtale om dem. Gi uttrykk for sine flelser med utgangspunkt i eventyr. Gi respons til andre.
Videoopptak samtale om ord og bilde.
Lese eventyr
Se p illustrasjoner og selv tegne. Skrive til tegningene
Bli kjent med hvor eventyrbkene finnes p biblioteket.
Ord og uttrykk i eventyrene.
113. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 113 Grunnleggende ferdigheter kunne uttrykke seg muntlig - integrert
kunne lese integrert/diff.
kunne uttrykke seg skriftlig integrert/diff.
kunne regne
Tallreglene i eventyrene
kunne bruke digitale verkty
bruke datamaskinen til tekstskaping - SKT4 - kan trekkes inn i emnet
114. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 114 Tilpassa opplring Lytte og samtale om eventyr kan alle vre med p.
Det vil srlig vre de delene av opplegget som har med lese og skrive gjre at det er behov for tilpassing. Noen av elevene kan lese enkle eventyr p egen hnd, mens de andre fr ving i lesing med lreren.
115. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 115 Vurdering Fortelle/uttrykke
Registrere - vurdere
Samtale mv. snakke/lytte
Registrere hvem som deltar - vurdere
Lesing kontrollere lesing
Skrive vurdere produkt
Tegne vurdere produkt
Bibliotek finne eventyrbkene?
Ordtak - forstelse
116. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 116 Tema 10. rstrinn Muntlig presentasjon av litterrt tema presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterrt tema og et sprklig tema
vurdere egne og andres muntlige framfringer
gjennomfre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere
lese og skrive tekster i ulike sjangere, bde skjnnlitterre og sakspreget p bokml og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kseri
begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskap om lesestrategier
117. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 117 gjenkjenne de sprklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og sprklige bilder og bruke dem i egne tekster
bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
presentere viktige temaer og uttrykksmter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjrlighet og kjnnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, lgn og sannhet, oppbrudd og ansvar
118. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 118 Klassens lringsplan Utforme lringsopplegg tilpasset den enkelte klasse og elev
Fordele oppleggene i en rsplan
Presentere og drfte med elevene
Presentere og drfte med foreldrene
119. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 119 Grunnleggende ferdigheter kunne uttrykke seg muntlig
kunne lese
kunne uttrykke seg skriftlig
kunne regne
kunne bruke digitale verkty
120. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 120 Art Young, Clemson University Skriving p tvers av fagene Vi bruker skriving og tale for lre nytt og vanskelig materiale, for se sammenhenger og gjre oppdagelser og for lse problem.
Vi bruker skriving og tale for kommunisere til andre hva vi vet og hva vi har lrt.
121. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 121 bli en utdannet person og en borger som kan bidra til vrt demokrati innebrer lese, skrive, tale, tenke og lse problem som en utdannet person.
bli en utdannet ingenir eller historiker innebrer lre lese, skrive, tale, tenke og lse problem som en ingenir eller historiker.
122. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 122 Sprk og tanke Bruner: sprk og tenking er ulselig knyttet til hverandre
Vygotsky: egosentrisk og indre tale - grunnlaget for selvrefleksjon og bevissthet
Vygotsky, Bruner: avansert kritisk tenking skjer gjennom sprket
tenke hgt
Helen Keller
123. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 123 Kunnskap Johannessen (1984) og Nordenstam (1983) viser til tre aspekter ved kunnskap:
Pstandskunnskap
Ferdighetskunnskap
Fortrolighetskunnskap
Michael Polanyi (1966)
Taus kunnskap
124. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 124 Bildesprk Kunstverk og sprk
Niemeyer: Hvis jeg ikke kan forklare min arkitektur s er det noe galt med den. Da gr jeg tilbake til tegnebrettet.
125. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 125 Vitenskap og sprk Fjelland (1995) sier at alle vitenskaper er sprklig formulert, men at en ikke ndvendigvis forutsetter bruk av skriftsprk.
Lite omfattende ved utelukkende muntlig overlevering
126. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 126
127. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 127 Referanser Bjrndal, Bjarne og Sigmund Lieberg. 1978. Nye veier i didaktikken? En innfring i didaktiske emner og begreper. Oslo
Bloom, Benjamin S (ed.). 1956. Taxonomy of Educational Objectives. Book 1 Cognitive Domain. New York and London: Longman
Dale, Erling Lars. 1992. Kunnskap rasjonalitet og didaktikk. I Dale, Erling Lars (red.). Pedagogisk filosofi Oslo
Goodlad, John I. 1979. Curriculum Inquiry. The Study of Curriculum Practice. New York; McGraw-Hill Book Company
Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen.2000. Innfring i etikk. Oslo; Universitetsforlaget
Krathwohl, D.R., Bloom, B.S. & Masia, B.B. 1964 Taxonomy of Educational objectives. The Classification of Educational Goals, Handbook II:Affective Domain. New York: Longman
128. Einar A. Strkersen, UiT-IPLU, 2005 128 Simpson, E.J. 1972. The classification 0f educational objectives in the psychomotor domain. The Psychomotor Domain. Vol. 3 Washington, DC:Gryphon House
Tyler, Ralph W. 1974. Undervisningsplanlgning. Kbenhavn; Christian Ejlers
Forlag
lvik, Trond. 1974. Undervisningslre 1. Aktuelle synspunkter og problemer. Kbenhavn
Kunnskapslftet Lreplan for grunnskolen og videregende opplring. UFD 2005
Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregande opplringa (opplringslova)
Lreplan generell del - for grunnskole, videregende opplring og voksenopplring. KUF 1993 (F-3027)
NOU 2003:16 I frste rekke
St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for lring
Innstill. S. nr. 268 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for lring