LUS og nasjonale prøver

1. LUS og nasjonale prøver Hvorfor trenger vi begge deler? Tonje Hellstrøm

2. Kritiske kommentarer om LUS ”LUS er ikke objektivt” ”Vi får ikke noe materiell, og vet ikke hvordan vi skal LUS-teste elevene” ”Hvor ofte må vi gjøre dette” ”Vi har ikke bruk for LUS på ungdomstrinnet – elevene står så lenge i samme kvalitet” ”Hvorfor skal vi ha en kartlegging til, når vi har så mange fra før” ”Vi trenger ikke LUS, nå som vi har nasjonale prøver” Hvilke forventninger er det LUS ikke imøtekommer?

3. Både LUS og NP kartlegger leseforståelse Lesing = avkoding x forståelse (+ motivasjon) ”De leser jo bra, de bare skjønner ikke hva de leser” Er lesing en teknisk ferdighet, som eleven mestrer ved perfekt avkoding? Lesing er skriftspråklig kompetanse

4. Forventninger til Nasjonale prøver Kvalitetssikret prøvemateriell Fastsatt og begrenset tid Lite rom for subjektive fortolkninger i vurderingen Høy grad av reliabilitet Godt utgangspunkt for statistikk og analyse Egnet utgangspunkt for dialog og tiltak

5. LeseUtviklingsSkjema (LUS) • Ingen begrensninger mht tid • Ikke noe standardisert testmateriell • Avhengig av lærerens faglige skjønn • Reliabiliteten avhenger av lærernes kompetanse • Utgangspunkt for statistikk og analyse (?) • Utgangspunkt for dialog og tiltak (?)

6. Hvor ligger verdien i LUS? • Ingen begrensninger mht tid • Ikke noe standardisert testmateriell • Avhengig av lærerens faglige skjønn • Reliabilitet oppnås ved å bygge vurderingskompetanse • Utgangspunkt for statistikk og analyse • Utgangspunkt for dialog og tiltak

7. Vurderingens tre arenaer • Produkt • Skriftlige tester og prøver • Elevarbeid • Observasjon • Fremføringer • Utføring av oppgaver • Dialog • Samtaler med og mellom elever

8. LUS og NP - ulike arenaer LUS NP vurdering på grunnlag av produkt vurdering på grunnlag av observasjon og dialog

9. Kan vi vurdere på grunnlag av observasjon og dialog? vurdering av lesekvaliteteller vurderingav lesekvalitet

10. Hvor henter læreren sine observasjoner fra? Fra elevens • valg av bøker • formidling av leseopplevelser • lesevaner • arbeid etter skriftlige instrukser • egenroduserte tekster • skriftlige og muntlig bruk av abstrakte begreper, fagord og fremmedord Til sammen gir dette et bilde av hvor skriftspråklig eleven er

11. Statistikk og analyse NP Omfattende kartlegging på definert tidspunkt LUS Kontinuerlig kartlegging på avtalt/ønsket tidspunkt Resultater brukes på lærernivå på ledernivå(?) over ledernivå ? Resultater brukes nasjonalt kommunalt på ledernivå på lærernivå

12. LUS og kompetansemål for lesing LUS følger utviklingen over tid LK06 - LUS 2. trinn – 11 4. trinn – 15 7. trinn - 18A 10. trinn - 18B

13. LUS – dialog og informasjon Lærer – lærer lærer - ledelse Lærer - elev Lærer - foresatt

14. NP og LUS ”Vil du ha melk eller honning til brødet?” spurte Sprett.

15. LUS og nasjonale prøver Erfaringer fra praksis Gro Rønjum

16. Lærerens subjektive skjønn er avgjørende i LUS • Lærere må få anledning til å utvikle vurderingsoverensstemmelse • Kompetanse bygges over tid • LUS er trenerens verktøy

17. LUS-kartlegging bygger på kvalifisert skjønn i det daglige arbeidet med elevene • Lesesamtaler med enkeltelever og elevgrupper • Med hvilken forståelse leser denne eleven? • Hvor vanskelige tekster kan eleven selvlese og forstå • Hvilke arbeidssituasjoner mestrer eleven alene, i kraft av sin lesing? • Hvordan uttrykkerelevene seg, muntlig og skriftlig

18. LUS - utgangspunkt for tiltak og samhandling • Det er vanskelig å se bort fra den kartlegging man selv har gjort • LUS er utgangspunkt for pedagogisk refleksjon og planlegging • Tiltak tvinger seg fram pga lærernes forståelse

19. Dialog lærer – elev • Bevisstgjøring av elevens kompetanse • Mål og kriterier for videre utvikling ”Kan ikke du luse meg a?”

20. Dialog lærer-foresatte • Om elevens lesekompetanse • Om mål og kriterier for videre arbeid ”Godt å få så konkret og målrettet beskrivelse”

21. Dialog lærere - ledelse En kartlegging som ikke brukes til noe, kan oppleves som en fornærmelse mot det arbeidet som er gjort

22. Innsats for bedre resultater Lesing ved Lakkegata skole Gyda Jansen

23. Disposisjon • Forankring av strategiske mål • Prosjekter som fremmer lesing • Hvordan gjør vi det?

24. Hvordan forankres våre strategiske mål? • Alle lærere deltar trinnvis i fastsetting av individuelle elevmål Mål Resultat

25. Jan. 2009, fastsetting av mål (besvares av 4. og 5. trinn) Nasjonal prøve i norsk lesing september 2009 Resultat 07/08Resultat 08/09LUS-nivå (ca) Nivå 1: 25,8 % Nivå 1: 28,1 % Opp til 13 Nivå 3: 29,0 % Nivå 3: 28,1 % Fra 16/17 • Lag en ”prognose” over hvilke elever som kommer på nivå 1 og 3 på kartleggingen i september. Fyll ut på elevlister 4. trinn. • Hva er vårt mål for resultat på 5. trinn sept 2009? Nivå 1: ______ % Nivå 3: ______ %

27. Hvordan forankres våre strategiske mål? Mål Resultat • Alle lærere deltar trinnvis i fastsetting av individuelle elevmål ( Lus og Nasjonale prøver )

28. Hvordan forankres våre strategiske nål? • Alle lærere deltar trinnvis i en individuell fastsetting av mål • pedagogisk diskusjon på elevnivå om tiltak • LUS blir et aktivt verktøy med fokus på lesekvaliteter • måleneblir mer forpliktende (og skaper entusiasme?) • 4. trinn blir ”mellomtrinn” • god overføring om kunnskapsnivå mellom trinnene

29. Dokumentnavn

30. Prosjekter som fremmer lesing på Lakkegata • Systematisk veiledet lesing fra 2007 • søke om lesekurs • LUS-skole i 2007 • besøksskole for LUS fra 2008 • alle trinn presenterer LUS-resultater med tiltak systematisk • TIEY-skole i 2009 (1. og 2. trinn + 3. trinn 2010 og 4. trinn 2011) • Ny Start på 2., 3. og 4. trinn

31. Hvordan gjør vi det? • Veiledet lesing • 1. – 4. trinn strukturert innenfor TIEY • 5. – 7. trinn med blanding av fag- og skjønnlitterære tekster • veiledet lesing = tilpasset opplæring • alltid i grupper (unntatt Ny Start) • Barn Bader i Bøker • skoleavdelingen i Unge Deichman • bibliotekslærer • motivasjonsarbeid • Ønsker samarbeid med ungdomsskolen ( ny skole)