430 likes | 630 Vues
Muntlige fortellinger og epos-tradisjonen. ABI – 28.02.14 – HR. «mentalt verdenskart ». Epos: en sang og fortelling Gilgamesj – Sumer (mellom Eufrat og Tigris) Historien om Gesar fra Ling – Tibet Beowulf – England Kalevala – Finland . Muntlige kulturer i dagens verden
E N D
Muntlige fortellinger og epos-tradisjonen ABI – 28.02.14 – HR
Epos: en sang og fortelling Gilgamesj– Sumer (mellom Eufrat og Tigris) Historien om Gesar fra Ling – Tibet Beowulf– England Kalevala – Finland
Muntlige kulturer i dagens verden «Oral poetry» Nedskrevet og bevart
Tradering: muntlig overlevering, historier som lever på folkemunne
Den episke ursituasjon: ansikt til ansikt uten noen bok eller annen skriftlig tekst som mellomledd «Kveldsete» – når mange mennesker er samlet og deres hender, men ikke deres tanker er opptatt
Den danske eventyrforskerens Axel Olriks eventyr-lover: Loven om handlingsenhet Framvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Tretallsloven Bakvektsloven
Mange afrikanske epos er på 10.000 verselinjer eller mer I Afrika finnes det epos der helten tilhører en bestemt profesjon, f.eks. er jeger eller fisker
Soundjata – om grunnleggeren av Mali som rike, SoundjataKeïta Et annet afrikansk epos forteller om hvordan Soundjatas hærsjef TiramaganTraoré brukte 75.000 mann av hæren til å grunnlegge kongeriket Gabou
Manas (utgitt i bokform i 1885) – Kirgisistan Eposet er på ca. en halv million verselinjer og dermed 20 ganger så langt som Homers Iliaden og Odysseen til sammen
Mahabharata fra India (ca. 200 f.Kr.): 200.000 verselinjer Guddommelig inspirasjon fra guden Ganesha
I Japan ble eposet Historien om Heike (1100-tallet; japansk tittel Heike monogatari) framført av blinde munker som sang til en et strengeinstrument kalt biwa
Marit Austegardenforteller til Knut Liestøl i Åseral i juli 1910
Homer Iliaden: ca. 15.000 verselinjer Odysseen: ca. 12.000 verselinjer Iliadennedskrevet på 700-tallet f.Kr.? Odysseennoe senere?
Pier Francesco Mola: «Homer dikterer sitt dikt» (1600-tallet)
Pier Francesco Mola: «Homer spiller en lyra da gamba» (1600-tallet)
Avdo Međedović – guslar MilmanParry, 1934
«Ved en anledning hørte han en annen guslar synge en sang på flere tusen linjer som var ‘nye’ for han, og selv om Avdo ikke umiddelbart prøvde å lære det, gahansenerepåoppfordring en versjonsomforlengethovedtemaetfra 176 linjertil 558.» (Kirk 1965 s. 25)
Fortløpende «improvisasjon» ut fra en fast struktur Stabilitets- og variasjonsprinsipper Under framføring endrer verket seg fra gang til gang, bl.a. avhengig av publikums reaksjoner
Hellas: aoide rapsode
Fortellerspesialist som hadde som yrke å huske fortellinger og framføre dem muntlig Sangerlaug med opplæring
Bruker en verseform som oppfattes som heroisk Heksameter i de greske eposene
Det finnes gamle papyrusutgaver med tekst fra Homers epos satt opp slik at de ligner skuespill med replikker Det er bevart en anonym dramatisering av Iliadens 10. sang, et verk kalt Rhesos Opprinnelig ingen inndeling i «sanger»
Aoiden Demodokos i Odysseen synger om episoder fra trojanerkrigen
Homer: musene Platons dialog Ion: en guddommelig kraft i epossangeren
En rapsode kunne - ødelegge en manns (krigers) renommé - skape uvennskap mellom to herskere - framskynde et bryllup - forårsake død og krig …
Heltediktning («heroicpoetry») Epos kunne styrke krigermoralen hos soldater Den normanniske epossangeren Taillefer skal ha framført strofer fra Rolandsangen før slaget ved Hastings i år 1066, for å oppildne de normanniske soldatene før slaget som skulle føre til erobringen av England
Saxo Grammaticus, en dansk historiker i middelalderen: Da den danske kongen Valdemar skulle i krigen, fikk en skald i oppgave å følge rekkene av soldater, komme med rasende angrep på fienden og dermed forsterke soldatenes lyst på hevn
Ofte om krig, heltegjerninger og samhold «Minnesmerke-sjanger»: Holde minnet om heltegjerninger ved like – dette var et ledd i disiplineringen av nye generasjoner Epossangeren og krigeren har det samme målet
Eposforskeren D. Madelénat: «I egenskap av handlingens akse viser krigen seg i eposet som den første naturlige årsak og som en kosmisk lek, forekommende før fornuften»
Eposets verden: en verden som holdes sammen av myter En mellomting av myte og historie Ofte konflikt mellom folkeslag, kulturer og sivilisasjoner Eposets personer er underlagt skjebnen Eposet framstiller virkeligheten som en avrundet totalitet, ikke en spaltet og splittet virkelighet slik som i mange romaner (Georg Lukács)
Et epos handler om en gruppes samhold eller felles tilhørighet Heltens storhet og gudenes makt er viktig i epos
Muntlige epos -> skriftlige epos Vergil: Aeneiden (19 f.Kr.) – Romerriket Firdausi: Shahnameh (ca. år 1000 e.Kr.) – Persia Luis de Camões: Lusiadene (1572) – Portugal Adam Mickiewicz: Pan Tadeusz (1834) – Polen Carl Spitteler: Den olympiske våren (1905) – Sveits
Teatergruppa TheaterofWar reiste i 2010 til 50 militære institusjoner med opplesninger fra Sofokles’ Ajax og Filoktetes Posttraumatisk stress