Forsker Mette Ystgaard

1. Villet egenskade blant ungdomKonferanse i regi av kommunene i Aust-Agder og Sørlandet sykehus HFArendal, 2 juni 2006 Forsker Mette Ystgaard

2. Selvmord pr 100 000, 15-19 år

3. Antall selvmord blant barn og unge i 2003

4. Populasjonsbaserte studier om forekomst av ”selvmordsforsøk”

5. CASE - studienChild and Adolescent Self harm in EuropeDeltakerland og samarbeidspartnere

6. CASE - studienChild and Adolescent Self harm in Europe

7. Definisjon av villet egenskade En handling som ikke endte med døden, hvor individet med vilje gjorde en eller flere av følgende: • Initierte atferd (for eksempel kuttet seg selv, hoppet fra en høyde) i den hensikt å skade seg selv • Tok medikamenter i en mengde utover det som er foreskrevet eller som er vanlig anerkjent dose • Tok illegale stoffer/narkotika i den hensikt å skade seg selv • Svelget et ikke-fordøyelig stoff eller gjenstand CASE studien

8. Hovedspørsmål • Har du noen gang med vilje tatt en overdose (f. eks. piller eller annen medisin) eller forsøkt å skade deg selv på noen måte (som å kutte eller skjære deg)? Beskriv hva du gjorde med deg selv denne gangen CASE-studien

9. Forekomst av villet egenskade i løpet av livet og i det siste år i deltakerlandene CASE studien

10. Metode CASE-studien

11. Metode ved siste villet egenskade hos gutter (n=47) og jenter (n=198) i Norge Gutter Jenter 6,6% 29,8% 15,7% 53,2% 77,8% 17%

12. CASE-studien Intensjon %

13. Hvor mange intensjoner? CASE studien

14. Villet egenskade - selvskading, selvmordsforsøk og annet? Villet egenskade Selvskading for å leve Selvmordsforsøk Intensjon å dø

15. Hvilke formål tjener selvskadingen? • Mestring og overlevelse • Regulere følelsen av angst og indre uutholdelig spenning • Regulere sinne • Fokus på fysisk smerte • Rettet mot selvet • Øker følelse av kontroll og autonomi • Gir en følelse av å leve, virkelighet • Egenomsorg • Selvforakt • Straff • Renselse og regulering • Rettet mot andre • Kommunikasjon • Straffe andre Babiker & Arnold 1997

16. Villet egenskade henger særlig sammen med: CASE-studien

17. Utløsende forhold • Konflikter med foreldre • Konflikter eller brudd med kjæreste • Tap (av aktelse, relasjoner, arbeid, mening) • Nederlag, skuffelser, andre kriser • Tilgang på våpen eller piller • Smitte

18. Selvmordsatferd • og • modellæring eller ”smitte”

19. Noen spørsmål • Er selvmord smittsomt? • I så fall, hva er det som særlig øker smittefaren? • Hvem er særlig utsatt for smitte?

20. Hva vet vi om: • ”Suicide cluster” Coleman 1987 • Uvanlig høyt antall selvmord i et kortere tidsrom i et avgrenset geografisk område • Økt antall selvmord etter omtale av selvmord i media

21. Lokale ”cluster” • En rekke historier og rapporter om økt selvmordsatferd etter selvmord i • Psykiatriske sykehus • Skoler • Fengsel • Det militære • Lokalmiljø

22. Et eksempel fra skole(Brent 1989) • To unge gutter på en skole tok livet av seg med to dagers mellomrom. På samme skole fulgte rett etter: • 7 selvmordsforsøk • 23 elever med alvorlige tanker og planer

23. Et viktig spørsmål: • Er det større øking i selvmordsatferd enn hva vi fra tid til annen kan forvente på ren slump? • Ja: Det er påvisten signifikant tids- og stedsavgrenset øking av selvmord blant unge • Anslagsvis 1 til 5 % kan forklares ved ren ”smitte” (Gould et al 1990)

24. ”Werther-effekten” • The sorrow of young Werther, Goethe 1774 • En ”epidemi” av selvmord ved skyting i Europa etter publisering av Goethes bok

25. Rapport i aviser Phillips (1974) • Kartla selvmord omtalt på førstesiden i New York Times i perioden 1948 og 1968 • De fant: • 34 slike rapporter • Øking i selvmord etter 26 av disse • Senere har en rekke studier bekreftet denne sammenhengen

26. Selvmord i TV dramaHawton et al 1999 • En episode av Casualty der en 32 år gammel mann tok en sannsynlig dødelig overdose med paracetamol • Det ble samlet inn data om overdoser fra 49 akuttmottak og 23 sykehus • De fant: • Overdoser med paracet økte signifikant i de to ukene etter sendingen • Økingen var knyttet til dem som hadde sett episoden

27. Selvmord i nyheter på TV(Phillips & Carstensen1986) • Er der øking i ungdomsselvmord etter nyheter om selvmord på TV? • 38 nyhetssendinger om selvmord på TV • Økingen var størst når flere nyhetssendinger sendte historien • 13 andre studier peker i samme retning

28. Ung student tar livet av seg i TV serie (Schmidtke & Häfner, 1988) • TV serie i seks episoder som inkluderer et tog- selvmord av den 19 år gamle helten i serien (vist ved begynnelsen av hver episode). De fant: • Tog selvmord økte med 175 % i løpet av serien • En noe mindre øking ved reprise av serien • Selvmord med andre metoder økte ikke

29. Budskap som øker smittefaren • Basert på forskning er man kommet fram til at en særlig bør unngå omtaler i massemedia som: • Beskriver og viser bilder av selvmordsmetoder • Er sensasjonspregede • Gir forenklende forklaringer • Beskriver selvmord som løsning • Forherligelse av selvmordet eller personen • Repeterende historier • ”Kjendiser”

30. Hvem er mest utsatt for smitte? • Ungdom • De som er i risiko fra før • store psykososiale problemer, ensomhet, psykisk lidelse, rusmisbruk, håpløshet m.v • Likheter mellom modell og observatør • Sterk identifikasjon med den som tok livet sitt • Nære venner (Brent 1986)

31. Samarbeid med media om forsvarlig dekning – nytter det? Etzerdorfer et al (1992) • Togselvmord ble omtalt i media i Wien og selvmordstallene økte • Sucidologer og media samarbeidet om forsvarlig dekning • Antall togselvmord ble redusert • Flere andre studier viser samme oppløftende resultat

32. Kurt Cobain Jobes DA et al 1996: The Kurt Cobain suicide crisis: Perspectives from research, public health, and the news media.Suicide and life-threatening behavior 26: 260-271

33. Hva gjorde de i Seattle? • Media dekningen • Tilkjennega at dette var tragisk, i likhet med ethvert selvmord • Beskrev risikofaktorer og • Hvor en kan få hjelp • En sørgehøytidlighet • Budskap fra Courtney Love og andre ”great artist, great music …. stupid act, don’t do it”. • Utdanning og hjelp til sørgende unge • Hvor de kan søke hjelp • Betydningen av og snakke med, og støtte hverandre

34. Resultat • Fant bare ett selvmord som kunne knyttes til Curt Cobain’s selvmord • Flere henvendelser til ”Seattle Crises Clinic”fra suicidale unge i tiden etter.

35. Hva kan vi lære av dette? • Kriseplan - herunder plan for kontakt med media • Nøktern håndtering - ikke romantisering • Budskap som skiller handling og person • Vær oppmerksom på ungdom i faresonen • Oppfordring til å støtte hverandre og å søke hjelp etter behov • Gjør hjelpen lett tilgjengelig • Gripe inn i “lukkede” miljøer Mette Ystgaard

36. I hvilken grad søker ungdom hjelp?

37. Omfang av medisinsk behandling, annen hjelp og ingen hjelp blant egenskadere siste år i deltakerlandene CASE studien

38. Kontakt med ulike former for hjelp i Norge (n=266) % CASE studien

39. Kontakt med sykehus etter metode CASE-studien

40. Toppen av isfjellet I kontakt med sykehus %?

41. Forebygging og samtale med selvskadende unge

42. Mestring og selvmordsatferd Senket terskel alkohol smitte impulsivitet Mestringsressurser indre ytre Påkjenninger Neg. hendelser Vedv. problemer Et vippepunkt Mette Ystgaard 1998

43. Glem ikke den forebyggende verdien av: • Godt klassemiljø, tilhørighet og trivsel • Skoleprogrammer som styrker psykisk helse og endrer holdninger

44. Noen norske programmer rettet mot forebygging av psykiske lidelser Psykisk helse i skolen: • Alle har en psykisk helse • Venn 1.no • STEP – ungdom møter ungdom • Hva er det med Monica

45. Zippys venner

46. Zippys venner • Målgruppe: Barnehage og småskole • Mål: øke og bevisstgjøre mestringsstrategier • 24 skoletimer med utgangspunkt i 6 historier om hverdagslivets gleder og problemer • Grundig lærerveiledning og lærertrening Partnership for Children/Mette Ystgaard

48. 6 moduler 24 timer • Følelser • Kommunikasjon • Om å skape og om å miste nære personer • Konfliktløsning • Endring og tap • Mestring

49. Likte barna timen? Scale 1-5