Følg oss på Facebook !

1. Følg oss på Facebook!

2. Aktualitet • PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av grunnskolen uten funksjonell leseferdighet • Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker som hindrer dem i læringsprosessen • 30% av elevene i den videregående skolen avslutter skolegangen uten å fullføre

3. Kun 4% av de som jobber i arbeidsmarkedet i dag har fått jobb uten utdanning

5. Internasjonal trend «Remediation»: Dersom en elevs leseferdighet er mer enn et par årstrinn under forventet lesealder, iverksettes tiltak for å avhjelpe vanskene. «Earlyintervention»: Fokus på at tidlige tiltak har bedre effekt enn tiltak iverksatt senere i skolen. «Prevention»: Ved god tilrettelegging og riktig leseopplæring kan en i noen tilfeller forhindre at lesevansker utvikles, mens en i andre tilfeller kan redusere omfanget av vanskene betydelig.

6. Hvordan? • En rekke internasjonale forskningsrapporter har pekt på at det finnes noen faktorer som synes å være spesielt viktige i møte med elever med lesevansker (Gersten et al. 2008; Slavin et al., 2010)

7. Noen viktig betingelser • Læreren er den enkeltfaktor som har størst betydning for enkeltelevers fremgang i lesing, blant annet gjennom: - lærerens faglige kompetanse (Foorman & Al Otaiba, 2009) - relasjonen mellom lærer og elev (Høien, 1999; Shaywitz, 2003)

8. Ved å tilby intensiv,systematisk og individuelt tilpasset opplæring • flere ganger i uken • over en kortere periode (f.eks. 3 mnd.) • med fokus på utvalgte delferdigheter (Gersten et al., 2008)

9. Og ved å la tilpasningen bygge på en nøyaktig ogdetaljert teoribasert kartlegging av de delprosessene som leseprosessen bygger på (Fletcher-Janzen & Reynolds, 2003; Pennington, 2009)

10. Logos • Er et teoribasert verktøyet for nøyaktig identifisering av årsaken til lesevansker i det enkelte tilfelle • Basert på Logos kan en derfor iverksette individuelt tilpassede tiltak for å styrke utvalgte delferdigheter • Etter en kort, intensiv periode kan en reteste elever for å vurdere fremgangen og evaluere metodene

11. Logos tjener to formål • Diagnostisk test: Logos anvendes i sin helhet for å stille en sikker og presis diagnose med hensyn til dysleksi. • Logos danner grunnlag for tiltak som hjelper! Med utgangspunkt i Logos kan en tilpasse opplæringen individuelt. Testen benyttes da noen ganger i sin helhet, andre ganger gjør en et utvalg blant deltestene.

12. LOGOS inneholder testoppgaver som dekker et bredt spekter av delferdigheter: • leseforståelse • leseflyt • lytteforståelse • begrepsforståelse • avkodingsferdighet • samt en rekke delprosesser bak avkodingen

13. Testen inneholder tre oppgavesett og kan benyttes for elever på trinnene 2. – 10. og på voksne. • Testen er standardisert– det vil si at vi har testet flere hundre elever på hvert trinn for å finne forventet skåringsnivå på de ulike deltestene. • I tillegg inneholder Logos en lang rekke forslag til effektive pedagogiske tiltak.

14. Ved hjelp av Logos kan en arbeide målrettet med elever med lesevansker allerede fra trinn 1 og 2.

15. HVA ER LESING? LOGOS bygger på en utbredt og anerkjent oppfatning av lesing som bestående av hovedsaklig to komponenter: avkoding og forståelse

16. Gough & Tunmer’s ”Simple ViewofReading”: avkoding x forståelse = lesing Refererer til evnen til å omkode bokstavtegn til tilhørende bokstavlyder. Måles oftest som evnen til å lese riktig. Referer til generell evne til å forstå tekst. Blir gjerne estimert på bakgrunn av lytteforståelsen.

17. Høien-Tengesdal & Høien’s ”The Reading Efficiency Model”: effektiv avkodning x forståelse = effektiv lesing (Journal of Learning Disabilities, 2012)

18. PÅ SPORET ALL-modellen God leseforst. Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Leseflyt Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt leseutvikling Automatisert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

19. PÅ SPORET AV SPORET ALL-modellen Ikke strategisk lesing God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal lesef God leseforst. Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Leseflyt Mangler leseflyt Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt leseutvikling Automatisert ortografisk lesing Ord-for-ord lesing Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Alfabetisk lesing Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Ikke-alfabetisk lesing Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

20. PÅ SPORET ALL-modellen God leseforst. Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Leseflyt Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt leseutvikling Automatisert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

21. PÅ SPORET AV SPORET ALL-modellen Ikke strategisk lesing God ordavkoding, god leseforståelse, god prosodi, ikke optimal lesef God leseforst. Kognitiv prosess: Strategisk lesing. Ferdigheter: Forst.strat. Leseflyt Mangler leseflyt Nøyaktig ordavkoding, dårlig prosodi, svekket leseforståelse Kognitiv prosess: Syntaktiske og semantiske prosesser Ferdighet: God leseflyt leseutvikling Automatisert ortografisk lesing Ord-for-ord lesing Nøyaktig ordlesing, svekket leseforst, ikke optimal prosodi Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter: Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet Kontrollert ortografisk lesing Alfabetisk lesing Leser seint, lydrett, dårlig leseforståelse Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter: Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap, ortografisk bevissthet Fonologisk lesing Ikke-alfabetisk lesing Svært dårlig ordavkoding og leseforståelse Kognitiv prosess: Fonologisk lesing Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese. Logografisk lesing Kognitiv prosess: Visuell prosessering Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller ved kontekstuelle holdepunkt. Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

22. Høien og Lundberg’s ordavkodingsmodell • Høien og Lundberg har utviklet en ordavkodingsmodell. • Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved avkoding av ord, med tilhørende prosesser.

23. Høien og Lundberg's ordavkodingsmodell

24. Visuell analyse (VA) • Ordavkodingen bygger på sansematerialet fra sanseprosesen Bokstavgjenkjenning • God avkoding forutsetter hurtig og korrekt bokstavgjenkjenning Segmentinndeling • Segmentinndelingsprosessen deler bokstavrekken inn i ortografiske enheter, bokstaver, sammensatte grafem og/eller stavelser

25. Fonologisk omkoding • Omkoding av grafem (enkle og komplekse) til korresponderende fonem KTM • Bestemmer hvor mange lydsegmenter en kan lagre og bearbeid i synteseprosessen Fonologisk syntese • Binder sammen ”lydene” til en lydpakke som leseren kan gjenkjenne som et ord • Skjer mer eller mindre parallelt med fonologisk omkoding

26. Fonologisk gjenkjenning • Gjenkjenner ”lydpakken” Fonologisk ordgjenkalling • Gjenkaller den fonologiske identiteten til ordet Semantisk aktivering • Får tilgang til ordets betydning

27. Ortografisk ordgjenkjenning • Ortografisk bevissthet • fokusere høyfrekvente mønstre i ord i lesingen, i stedet for fonologisk omkoding av enkeltbokstaver Artikulasjonsprosessen

28. Logos bygger på denne ordavkodingsmodellen og mange av de skisserte prosessene kartlegges i Logos.

29. PROSESSERkartlagt i LOGOS 12. Visuell analyse 6. Bokstavlesing 7. Grafem-fonem-omkoding 10. Fonologisk KTM 11. Å skille mellom ord og homofone nonord 1. Leseforståelse (15. Begrepsforståelse) 8. Fonologisk syntese 14. Hurtig benevnelse av kjente objekt

30. Presentasjon av Logos

31. Presentasjon av Logos • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

33. Presentasjon av Logos • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

34. Presentasjon av Logos • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

39. Presentasjon av Logos • Starte med menylinjen • Hvordan registrere elev • Hvordan kalibrere mikrofonen • Delferdigheter som måles • Deltester i Logos

40. Deltester i Logos • Forklar oppsettet/testrekkefølgen • Begynn med manuell og muntlig reaksjonstid • Fortsett med delferdigheter som: • bokstavkunnskap • grafem-fonem omkoding • fonemsyntese • fonemanalyse • Videre med avkodingsferdighet

41. I praksis vil en ofte måtte dele gjennomføring i to. Kan være lurt å starte med tekstlesing, lese- og lytteforståelse etter pausen • Praktisk informasjon om bruk av noteringshefte og lydopptak (Audacity el. Digital voicerecorder)

42. Knytt an til teori • Hva måler korttidsminne? Hva er relasjonen mellom lesing og korttidsminne? Korttidsminne og arbeidsminne? Arbeidsminneog fonemisk bevissthet? • Hva måler deltestene visuell analyse og visuelt korttidsminne? Hvilken informasjon kan vi hente ut fra disse deltestene? • Hvorfor deltesten Hurtig benevnelse av tall/objekt?

43. Hvorfor begrepsforståelse? • Hva skal deltesten manuell og muntlig reaksjonstid benyttes til? Og hvordan skal de tolkes?

44. e k dy l s i s

45. DYSLEKSI Det finnes mange årsaker til lesevansker: • Mangelfull opplæring • Evner • Emosjonelle vansker • Fysiologiske hindringer • Dysleksi

46. Hvordan dysleksi er blitt definert, har variert gjennom tidene: • Diskrepansdefinisjon • Eksklusjonskriterier • Definisjon som forklarer årsak

47. ”Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området” (Høien og Lundberg, 2001)

48. International Dyslexia Association og National Institute of Child Health and Development: Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and/or fluent word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of language that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that impede growth of vocabulary and background knowledge.

49. 1. Nevrobiologisk opprinnelse: • Genetisk svikt, trolig forårsaket av en feil i kromosom 6 og/eller 15 (Olson, 2001) • Noen forskere finner imidlertid også avvik i kromosomene 1, 2, 3, og 18 (Snowling, 2008; Grigorenko, 1997.)

50. Arv: Internasjonale studier har vist at dersom et barn i skolen blir diagnostisert som dyslektiker, er det ca. 40% sjanse for at også søsken har dysleksi og 30-50% sannsynlighet for at enten mor eller far er dyslektikere (Schaywitz, 2003).