Kunsten som grep

1. Kunsten som grep Av Viktor Sjklovskij

2. Artikkelens helstruktur • Drøfting av postulater om kunstens vesen («tenkning i bilder») • Avvisning av disse postulatene • Resonnement for å oppfatte det dikteriske språket som et kvalitativt annet språk enn det prosaiske • Definisjon av det dikteriske språket («Underliggjøring) (s. 16) • Eksempler fra litteraturen på forskjellige varianter av underliggjøring

3. Tar utgangspunkt i noen postulater om kunst og diktning • «Kunst er tenkning i bilder» • «uten bilde ingen kunst og i særdeleshet ingen diktning» • «Diktningen så vel som prosaen er først og fremst og hovedsakelig en egen tenke- og erkjennelsesmåte» (Aleksandr Potebjna)

4. Forklaring på disse postulatene • «Tenkning i bilder innebærer økonomisering med åndskreftene» • Gir «en følelse av relativ letthet i prosessen» • «den estetiske følelse er en refleks av denne økonomisering» • «tenkning i bilder innebærer at forskjelligartede gjenstander føres sammen i grupper og det ukjente forklares ved det kjente» (forklaringer av Potebnjas etterfølgere)

5. Forklaringer på postulatene 2 • Bildet er det konstante predikat for variable subjekter • Bildet er det konstante attraksjonsmiddel for vekslende appersepsjoner • Bildet er meget enklere og klarere enn det som skal forklares • Bildet må være bedre kjent for oss enn det som skal forklares

6. Avvisning av denne oppfattelsen av kunst • Det finnes kunstarter som appellerer direkte til følelsene og som ikke har med tenkning å gjøre (musikk, arkitektur, lyrikk) • Nettopp at lyrikken tas med i denne gruppa viser at også diktning med ord kan være noe annet enn «tenkning i bilder»

7. Argument for å avvise påstanden • Bildene har vært uforanderlige gjennom kunsthistorien; de lånes fra epoke til epoke • Den dikteriske kunstens har overtatt bildene, men organisert dem og bearbeidet dem på andre og nye måter • Bildene er gitt, diktningen inneholder mer erindring om bilder enn om tenkning i bilder

8. Skjlovskijs eget resonnement • Fra litteraturhistorien: brudd med de språklige konvensjonene som oppfattes som intenderte, oppfattes som kunst • Potebnja skiller ikke mellom diktningens og prosaens språk; derav feilslutningen hans: • Han overså at det eksisterer to slags bilder: • bildet som et praktisk middel for tenkningen • og bildet som en forsterkning av inntrykk • Han gjorde det første av disse også til en beskrivelse av den dikteriske kunsten

9. Skjlovskijs argumentasjon 2 • Det dikteriske bildet er en av måtene å frembringe det sterkest mulige inntrykk på • Det dikteriske bildet tar sikte på å øke følelsen for en ting • Prosabildet er et middel til abstraksjon • Diktning og tenkning er ikke det samme

10. Ny innvending 1 • Tilbake til postulatet om økonomisering med de skapende kreftene • Siterer flere som har uttrykt seg på liknende måte: • Besparelse av oppmerksomhet • Minst mulig kraftforbruk • Uttrykke flest mulig tanker med færrest mulig ord

11. Ny innvending 2 • Sitatene foran kan være anvendbare når det gjelder det praktiske språket • Sjklovskij insisterer på en kvalitativ forskjell mellom dikterisk og prosaisk språk; de to språkene faller ikke sammen

12. Tilnærming til definisjon av begrepet «dikterisk språk» 1 • Handlingene våre blir automatiske når de blir en vane • Vanene høre hjemme i det ubevistt-automatiske område • Automatiseringsprosess • I det prosaiske, praktiske språket er språkhandlingene vanehandlinger • I det prosaiske språket «tørker tingene inn»

13. Tilnærming til definisjon av begrepet «dikterisk språk» 2 • Eksempel på vanehandling fra Tolstojs beskrivelse av støvtørkingen • «slik går livet tapt og blir til intet» • «Automatiseringen fortærer tingene, klær, møbler, kvinnen og angsten for krigen» • «Hvis hele det kompliserte liv hos mange mennesker forløper ubevisst, da er det som om dette liv aldri har eksistert»

14. Kommer til definisjonen av kunstnerisk språk 1 • Det dikteriske språket skal igjen gjøre stenen til sten • …gi oss en følelse for tingen • …gi oss et syn og ikke bare en gjenkjennelse • …kunstens oppgave er en måte å oppleve tingenes tilblivelse på • …kunsten benytter seg av underliggjørelsens virkemiddel

15. UNDERLIGGJØRINGEN er: • «Den vanskeliggjorte forms virkemiddel, som øker øker vanskeligheten og lengden av persepsjonsprosessen, for i kunsten er persepsjonsprosessen et mål i seg selv og må derfor forlenges.»

16. Hvordan befrir kunsten seg fra persepsjonens automatisme? • Eksempler (s. 19 og 20): • Tolstoj: konkretiseringer • Tolstoj (fortellingen «Målestokken»): fortellerstemme/perspektiv: Hesten som forteller hvordan han persiperer og oppfatter menneskene • Å se tingene fra et uvant perspektiv uten nødvendigvis å legge det en uvant fortellerstemme • Se tingene på nytt: presisjoner, detaljer • Bruke ordene i uvante domener (f. eks. religiøse ord i hverdagssammenhenger og hverdagsord i religiøse sammenhenger)

17. Hensikten med de dikteriske bildene • Ikke å tilnærme dets betydning til vår forståelse • Men: å frembringe en egen oppfattelse av gjenstanden

18. Eksempler på erotiske beskrivelser • Strukturen i seg selv: nærmere og nærmere uten å bruke de utslitte ordene (Gogol: Julenatt) • Personifisering og simile med jeg-personens stemme bak sammenlikningsordet (Hamsun: Sult) • Gåtekonstruksjonen i form av metaforiske bilder • Legge persepsjonens blikk hos andre vesener (eventyret s. 22-23)

19. Konklusjon • Det kunstneriske er skapt for å befri persepsjonen fra automatismen • Virkemiddelbruken er intendert kunstig slik at persepsjonen bli oppholdt og gir høy intensitet og varighet • Diktningens språk er et vanskeliggjort og hemmet språk • Det dikteriske språket er et konstruksjonsspråk • Når det dikteriske språket blir til kanon, mister det sin kraft som vanskeliggjørende virkemiddel