280 likes | 705 Vues
Noen pedagogiske grunnsyn. Behaviourismen (Skinner) og tradisjonell skole:l
E N D
1. Arne Trageton: skrive seg til lesning IKT i smskolen
2. Noen pedagogiske grunnsyn Behaviourismen (Skinner) og tradisjonell skole:
lrer og lrebokstyrt
eleven som konsument
individuelt arbeid
formidling av informasjon
tett relasjon til pensum
prver med vekt p gjengivelse
rett svar
3. Noen pedagogiske grunnsyn Konstruktivismen (Piaget)
tett relasjon til elevenes forkunnskaper
bearbeiding av forestillinger
aktiviteter tett relatert til primre kilder
tester med vekt p adekvat forstelse
resonnering med begreper
individuelt arbeid
4. Noen pedagogiske grunnsyn Sosialinteraksjonistisk lringssyn (Vygotsky)
klasserommet som lringsfellesskap
lringsfellesskapet som produsent av kunnskap
aktiviteter tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv
problem- og aktivitetsorientert undervisning
resonnering med begreper i ulike lringsfellesskap
systematisk arbeid i grupper
ikke tester, men tilgang p informasjon som m omformes ved hjelp av refleksjon i lringsfellesskapet
5. Pedagogiske grunnsyn i lreplanene Mnsterplanen av 1974:
Pvirket av Piagets tenkning: Eleven konstruerer sin egen kunnskap
Mnsterplanen av 1987:
Pvirket av Vygotskys tenkning: Eleven er et sosialt vesen, og kunnskapen blir til i et sosialt fellesskap
6. Pedagogiske grunnsyn L97:
Enda sterkere sosialinteraksjonistisk grunnsyn: Eleven og barnegruppa i sentrum, der klasserommet er et rom for lringsfellesskap.
Elevene skal eksperimentere, iaktta, studere, leke, samtale, diskutere, delta, vurdere, observere, underske, undre seg over, utfolde seg osv
7. IKT i norskfaget i L97 Ny teknologi har skapt nye former for kommunikasjon. Skrift, tale, bilete og lyd blir integrert gjennom informasjonsteknologien
Opplringa i morsmlet m ruste elevane til mte informasjonsteknologien som kreative og kritiske brukere.
Elevene arbeider med munnlege og skriftlege tekstar, bilete, biletemedietekstar og elektroniske tekstar
(L97:113-115)
8. L97, IKT, lese og skrive 1-4. klasse:
Dei skal bli fortrulege med bruke informasjonsteknologi
1. klasse:
delta i skriftsprkstimulerande leik
ta bokstavane i bruk i eigen takt
f hjelp til skrive ned noko dei seier
oppleve at det er samanheng mellom tale og skrift (tekstskaping)
9. L97, IKT, lese og skrive (forts.) 2. klasse
bruke bokstavane og gradvis erobre lese- og skrivekunsten
ta i bruk samanhengande skrift
leike p datamaskin, skrive og teikne
3. klasse
() skrive, til dmes p datamaskin
4. klasse
() skrive nokre tekster p data
10. Begrepene CAI og CSCL CAI = Computer-Assisted Instructions
behavioristisk lringsyn
programmert instruksjon
eleven som konsument
lring sett som passiv tilegning
11. Begrepene CAI og CSCL (forts.) CSCL= Computer-Supported Collaborative Learning
sosialinteraksjonistisk lringssyn
lring er en prosess i et praksisfellesskap
tyngdeforskyvning fra eleven som konsument til eleven som produsent
prosesskriving p datamaskin blir sentralt verkty
12. IKT i skolepraksis Den teoretiske forskningsdiskusjonen er dominert av ulike CSCL tilnrminger, men praksis i grunnskolen er likevel dominert av drill og rutineprogram (CAI)
Datasttta lring i Norge og internasjonalt er blitt lagt mest vekt p fra ungdomstrinnet til universitetsniv
Lite fokus p pc-skriving p barnetrinnet og nesten ingen forskning ( se side 43-44)
13. Kritisk blikk p eleven som konsument-tenkningen og IKT Pedagogisk programvare som tar utgangspunkt i elevens som konsument kan se ut til ha minimal lringseffekt (Healy 1999) s. 45
Synker kreativiteten hos ungene ved overforbruk av denne type programvare? s. 46
Kan skolen ved satse p slik programvare vre med p forsterke konsentrasjonsvansker? s. 47
14. Kritisk blikk p eleven som konsument-tenkningen og IKT (fortsetter) Forskning i r 2000 konkluderte med at Lek og lr-programma :
representerte en samling usammenhengende aktiviteter
stort sett ikke var laget spesielt for skolebruk
utlste tilfeldig gjettelek (rett-galt, hyre-venstre osv)
var mekaniske, trente motorikk og minne, men ikke kreativitet, fantasi, resonnement og refleksjon
var mer tidsfordriv og sysselsetting enn lring
(s. 48)
Eksemplet Krakkel Spetakkel s. 50
15. Finnes god pedagogisk programvare+ Det finnes () mange dataspill som er utviklet med tanke p styrke assosiasjonene mellom bokstav og sprklyd, og slike spill kan vre nyttige for enkelte elever.
MEN:
() de frreste spillene gir mulighet for bruke ordene i meningsfulle sammenhenger. vingsoppgaver p datamaskin kan derfor fort bli mekanisk trening, uten srlig nytteverdi for den skriftsprklige utviklinga
(Engen 2002:48)
16. Eleven som produsent Larsen (1998): IT og nye lreprocesser:
IKT-teknologien kan vre til stor hjelp for revolusjonere den konservative danske skolen, men da m vi konsentrere oss om verktyfunksjonen.
17. Eleven som produsent (forts) Verktyprogram
Vi trenger program for videnskabende brn som produserer, videreutvikler og formidler til andre egen kunnskap:
18. Eleven som produsent (forts) Coopers regler for god databruk i skolen:
Bare verktyprogram - ikke edutainment-program
Ingen Clip-Art
Bort fra toppstyrt modell med fastlagt pensum, lrebker og pedagogisk programvare
Hovedvekt p utvikle tenkning og problemlsning
Elever som veiledere - eleveksperter
Vanlige lrere, ikke IT-spesialister
(side 53)
19. Er Internett et godt verkty do surfing and learn nothing (Healy 1999)
Nettet domineres av porno og reklame
Elevene m kunne:
sortere ut relevant informasjon
skille kritisk mellom informasjon, pvirkning og propaganda
Trageton: Skal ein ha utbytte av internett, m skrive- og lesenivet i lpet av smskolesteget hevast kraftig. Dette er den fundamentale IKT-oppgva dei fire frste ra (s. 56)
20. Tekstskaping p pc i begynner-opplringa Barn som skriver seg til lesing trenger enkle dataverkty for
bli produsenter av egne meninger.
som blir uttrykt i en sosial kontekst
ut fra egne, konkrete erfaringer innenfor den temabaserte lringa
(side 57)
21. Fordeler med tekstskaping p pc i begynneropplringa Tastaturet:
er et godt verkty for lre seg grunnsteinene i skriftlig kommunikasjon
gjr at kapasiteten i hyre hjernehalvdel blir bedre utnytta?
Praktisk redskap som kan forsterke vekten p friskriving:
Pc-tekster er lettere lese og tolke
lettere endre (POS)
lettere arkivere (mappeskriving)
Sosiokulturelt samspill:
To elever framfor hver datamaskin forsterker interaksjonen elev-elev-lrer og stimulerer den muntlige dialogen om barns tanker
22. Utforming av fysisk lringsmilj Ulemper ved datalab:
etablerer IT som eget fag
reflekterer et tradisjonelt lringssyn
opplringa blir konsentrert til en eller noen f faste timer i uka der alle elevene ofte gjr det samme
23. Utforming av fysisk lringsmilj (forts.) Datamaskinene br inn i krokinndelte klasseromsom som gir mulighet for stasjonsarbeid
Pargrupper som samarbeider ved datamaskinene
Lreren m ha mulighet for f yekontakt
Barna br st og skrive
bra for kroppen
letter turtakinga
stimulerer ikkeverbal kroppskontakt
sparer stoler og plass
24. Tekstskaping p datamaskin i 1. klasse Foreldreinformasjon:
tverrfaglig, temaorganisert lring
dataskriving som lek for lre
pc tilgjengelig p lik linje med byggeklosser, spill, fargeblyanter osv
korte perioder med pc-skriving, 1-2 timer i uka
25. Tekstskaping p datamaskin i 1. klasse Bokstavtest
Bokstavkunnskap ved skolestart er den faktoren som i strst grad predikerer lesenivet i 1. klasse
Viktig ta en bokstavtest ved skolestart
Ny bokstavtest fr sommerferien
Hvordan skal bokstavtestene gjennomfres?
26. Tekstskaping p datamaskin i 1. klasse Alfabetplassering i klasserommet
Store og sm bokstavtyper i alfabetisk rekkeflge skrevet i Times henges opp flere steder i klasserommet
Alfabetet klistres p alle arbeidsborda
Det br ikke vre ferdige illustrasjoner til bokstavene
Nr barna selv lager illustrasjoner til bokstaver og ord, sikrer en samsvar mellom bokstav, ord og bilde for det enkelte barnet
27. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Bokstavrekker
ta bokstavene i bruk i egen takt (L97)
Barn produserer hundrevis av bokstaver p tre til fire minutter
Disse bokstavarka gir arbeid i mange timer etterp, p jakt etter og telle antallet av en bestemt bokstav
Halvparten av de registrerte tekstene var bokstavrekker derfor er egenproduserte bokstavbker viktige
28. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Bokstavrekker (fortsetter)
Hvorfor kan egenproduserte bokstavbker vre bedre enn kommersielle?
Den formelle bokstavinnlringa hndskrivebokstaver utsettes til 3. klasse.
Effektivt la barna leke seg frem til sitt eget touch-system
Strrelse 20 eller mer, ikke bry seg om tekniske finesser
29. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 2. Bokstavrekker + fornavn
Navnene til elevene er de frste orda som dukker opp.
Fordel med navna til barna verst p arka for holde styr p utskriftene
30. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse Hvordan holde p interessen hos den som ikke skriver?
Hyppige skriveskift
Gi konkrete arbeidsoppgaver til den som ikke skriver:
lese opp navn p bokstavene som skrives
si lyden p bokstavene som skrives
passe p at den som skriver bruker alle fingrene
osv
31. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 3. Bokstavrekker representerer en fortelling
Eleven skriver hemmelig skrift
Eleven dikterer til lreren
Lreren skriver ned p pc
helst touch-meoden
linjeskift for hver setning
ikke for langt
Lreren og eleven leser fortellingen hgt sammen, mens lreren peker p ord etter ord
32. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 4. Enkeltord pluss bokstavrekker representerer en fortelling
Eleven klarer ofte ved litt hjelp av lrer/medelev formulere noen nkkelord, mens resten av teksten er i hemmelig skrift
P dette stadiet er eleven moden for lage ordbker
33. Utviklingsgang i pc-skriving i 1. klasse 5. Ordbker
Egenproduserte, individuelle ordbker med personlig vokabular ut fra den enkeltes elev interesser og begrepsforstelse
Produksjon av ordbker er en fin overgang til mer komplekse tekster
De frste ordbkene kan best av nkkelord i fortellingene eller ord de komme p
Neste skritt blir lage ordbker der alle orda begynner p samme bokstav
34. Temaorienterte tekster
Gjennom lek med tastaturet har mange barn skrevet seg til lesning alt til jul i 1.kl.
Gradvis vil enkle tekster reflektere det fellestemaet klassen har
35. Kjttmeis-tekst 1 Nr: Juletider 1. klasse
Tema: Dyr og fugler
Sjanger: Brevskriving
Sprklige trekk:
Invented spelling
Dialekt
Orddeling
36. Hva med hndskriften? Ungene bruker blyant til uformell hndskriving hele tida, men den formelle opplringa i hndskrift er utsatt til tredje klasse
Finmotorikken bli i stedet utviklet med alle tegningene som ungene lager fr eller etter hver maskinskrevne tekst
37. Sprkvask eller ikke sprkvask? Mange er redde for at lesing av ikke-normalisert sprk vil feste seg
De som er i mot sprkvaske mener at det er lettere lese lydrett sprk og dialektuttrykk
Noen mener sprkvask er nedvurdering av elevenes dialekt
38. Kjttmeis-tekst 2 FRA EMILY EG HAR TAT LAGT
KJTTMEISKORN NE P GLVE DKE
M SPISA TE DKE E KJEMPEGODOG
METTE SLIK AT DKE KAN FLY DER
DKEVIL. HELSING EMILT
39. Startfasen i 2. klasse
Bokstavtestane fr slutten av 1. klasse (vil) normalt syne at barna kan dei fleste store og sm bokstavane.
Det vert lite motiverande dersom elevane skal bruke tid p lre seg ein og ein bokstav i same takt, nr dei kan dei fleste bokstavane fr fr.
I stedet m barna f supplerande bokstavtrening p de f bokstavene de ikke kan fra fr.
Trageton (s. 115)
40. Startfasen i 2. klasse Kva skal pc-barna gjere?
Svaret er enkelt:
halde fram med skrive og lese med utgangspunkt i det nivet kvar elev str p
Skrivegleda og leslysta eksploderer i byrjinga av 2. klasse.
(Trageton s. 116)
41. Lesevansker Hva med de svake elevene?
Det er i andre klasse ein byrjar snakke om dysleksi og lesevanskar
Diverre kan faktisk ei uheldig utfrt formell spesialtrening fre til at desse elevane pdreg seg svekka sjlvtilit og forsterking av lesevanskane
I srleg grad br dei skalla svake elevane f ekstra sttte til skrive ned sine spanande historier og lre lese med utgangspunkt i desse.
(Trageton s. 116)
42. Lrerens rolle Korleis skal lraren rekke vere stttande stillas (Bruner 1985) for 28 elevar?
Pargruppa p hver datamaskin gjr at elevene avlaster lreren ved vre hjelpelrere for hverandre
Lraren si viktigaste oppgve er organisere for maksimal lring
43. Sjangrer i 2. klasse? Trageton har valgt konsentrere seg om:
brevskriving
dikt
avislaging
lesebokproduksjon
44. Brevskriving Brevskriving med pc gjr det lettere for andreklassingen skrive selv
Reel mottaker stimulerer skriveprosessen og trener mottakerbevistheten
Dersom pc-en ikke er ledige, kan barna skrive for hnd
En viss skepsis overfor e-post (s. 126)
45. Avislaging Lang og god tradisjon i skolen
Layout-messig har pc-produsert avis store fordeler
Viktig publisere avisene
L97 nevner frst avis i 6. klasse. Hvorfor skal andreklassingene vente s lenge med publisere meningene sine?
Avisarbeid i 2. klasse stimulerer ei mengd munnlege samtalar og diskusjonar som lftar sprknivet
oppmuntrer til prosessorientert skriving
skaper konstruktivistisk lringsmilj med klasserommet som lringsfellesskap
46. Lesebokproduksjon Nr vi vet at barn har mange og varierte behov for bker og tekster, er det naturlig sprre:
Hvem trenger egentlig spesielt tilrettelagte bker og arbeidsbker i den frste leseoplringa.
I mange tilfeller blir disse bkene for vanskelige for de svakeste elevene, og mange av de flinke leserne finner de kjedelige.
(Engen 2002)
47. Lesebokproduksjon Erfaringer fra prosjektet:
Lesebokproduksjon var den mest populre skriveaktiviteten i 2. klasse
Lesebkene er produsert av enkeltelever, forfatterpar og klasse
Stor variasjon i sjangrer, men balanse mellom sakposa og skjnnlitteratur
Stor temaspredning, men alt er fra sjuringens interessefelt
48. Lesebokproduksjon Erfaringer fra prosjektet (forts.):
De fleste tekstene har hovedvekt p lydrett, fonologisk niv, men er p vei mot ortografisk skriftsprk
Dialektinnslag er sterkt til stede
Det mangler ofte stumme lyder
Dobbelkonsonanter er fravrende
49. Sprkvasking? S JIK HO JEMIJEM
OG JORDE
ISTAN TIL SELSKAPE
NOR DIKOM
SO GJEKK HO HEIM IGJEN
OG GJORDE
I STAND TIL SELSKAPET
NR DEI KOM