Politisk geografi

1. Politisk geografi SGO1001 h2004 Øivind Hetland Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi oivind.hetland (at)sgeo.uio.no

2. Mål for forelesning • Innføring i sentrale emner i politisk geografi: • Geopolitikk og globalisering • Staten, nasjonalisme og sosiale bevegelser • Supranasjonale organisasjoner • Skala: fra det lokale til det globale • The geography of politics and the politics of geography • Politisk geografi ved instituttet

3. Hva er politisk geografi? • Konvensjonell inndeling etter skala: • Internasjonalt (geopolitikk og imperialisme/kolonialisme) • Nasjonalt (nasjonalisme og demokratisering) • Lokalt (politisk mobilisering (sosiale bevegelser) og desentralisering) • Geopolitikk dominerende i tidlig politisk geografi • Nå: interaksjon mellom globale og lokale politiske prosesser

4. Tidlig politisk geografi • Tidlig politisk geografi inspirert av Charles Darwin (sosialdarwinisme): • Samfunnsutviklingen følger samme modell som naturen (iboende lover innebygd i samfunnsstrukturen på linje med gravitasjonskraften). • Staten sett på som en biologisk organisme som endret seg som resultat av ytre påvirkning • Kalt miljømessig determinisme (menneskelig aktivitet underlagt naturlover)

5. Geopolitikk - begreper • Stat: uavhengig politisk enhet med anerkjente grenser • Nasjon: gruppe mennesker som deler visse kulturelle elementer som religion, språk og historie (felles identitet) • Nasjonalstat: en idealform der en homogen gruppe har sin egen stat (sammenfall mellom stat og nasjon) • Samsvar: Danmark? • Stater med flere nasjoner: Kamerun • Nasjon uten stat: tuareger, kurdere • Suverenitet: utøvelsen av statsmakt over en befolkning og et territorium, anerkjent av andre stater og nedfelt i internasjonale lover

6. Den geopolitiske statsmodellen • Geopolitikk: definert som staters makt til å kontrollere sitt territorium og å utforme utenrikspolitikk/internasjonale relasjoner – resultat av interaksjon makt – territorium • Kalde krigen eksempel på geopolitikk, både som studiefelt og politisk strategi (for stater): hjørnestein i 20. århundrets utenrikspolitikk og i faget politisk geografi • Relevans i dag: store geopolitiske endringer i Europa siden 1989: • Murens fall og det kapitalistiske systemets triumf • Grenseendringer i Øst-Europa • Demokratisering i Afrika (ikke lenger sterke allierte i USA eller SU)

7. Grenser og territorialitet • Grenser definerer territorialitet og romlig differensiering: gjenstand både for konflikter og forhandlinger      • Regler som styrer territorier er både formelle – (nedfelt i internasjonale lover og regler, tegnet inn på kart, markert i terrenget, fysisk kontroll), uformelle – (symboler) eller en mellomting • Kan være inkluderende (intern kontroll - skattlegging) eller ekskluderende (ekstern kontroll – innvandring) • Formelle grenser: • De jure (rettslig anerkjent) – resultat av historisk utvikling • Grunnleggende analyseenhet (aggregert data på ulike nivå) • Frontier region (området som ikke har blitt erobret og befolket – Australia (tidligere), Sahel (delvis), Antarktis (stor grad))

8. Kontroll og type grense

9. Nasjonalisme • ”Følelse av tilhørighet til en nasjon og en overensstemmende ideologi om territoriell sameksistens mellom nasjon og stat”. Mange former: • Arisk nasjonalisme i Europa (negativ) • Uavhengighetsbevegelser i baltiske land (positiv) • Minoritetsnasjonalisme (20- årh.): baskere, kurdere, tsjetsjenere • Russland: statlig endring og fremveksten av nasjonalisme • Russiske ekspansjon (15. årh): fra 5790 km2 til 3,25 millioner km2 • Inkorporering av nasjoner i den russiske staten: Sibir, deler av Ukraina, Latvia, Litauen, Hviterussland og Kasakhstan • Sentripetale strategier fra Russland basert på makt og straff skapte opposisjon og opprør

10. Nasjonalisme (forts) • Lenin: føderale enheter innenfor Unionen av sovjetiskesosialistrepublikker (USSR) avgrenset iht de inkorporerte nasjonenes geografiske utstrekning • Stalin og ”unitary” stat: • Nasjonene mistet mye av uavhengighet fra 1930 • Økt kontroll med Øst- og Sentraleuropa etter 2. Vk • Gorbatsjov og konføderasjon (Commonwealth of Independent States) • Framvekst av nasjonalismebevegelser (baltiske stater for eksempel) og • Etablering av nye nasjonalstater i en konføderasjon (uavhengige stater forent pga felles interesser – økonomi for eksempel) • Nye politiske grenser i Østeuropa (Balkan)

11. Geopolitikk og staten • Staten er ikke en enhetlig aktør, men et sett av institusjoner (styrende organer, militærvesen, rettsvesen, sosial- og helsevesen) som handler ift bestemte regler • Geopolitiske forklaringer på staters ekspansjon: svar på befolkningspress og behov for mer ressurser og territorier, men også nye markeder  kolonisering • Globaliseringsforklaringer: • Staten uthules (pga økonomisk globalisering)  makt flyttes både til globalt og lokalt nivå (hhv supranasjonale organisasjoner og desentralisering) • Stater må forholde seg til andre aktører: sivilsamfunn (sosiale bevegelser), økonomiske aktører • Geopolitiske epoker: kolonialisme – kald krig - terrorisme

12. 1. Kolonisering - Nord/Sør-skillet • Imperialisme - kjernestater har de siste 500 år dominert stater i periferien: direkte politisk eller indirekte militær /økonomisk kontroll gjennom kolonisering (formelt herredømme - bosetting) • Kolonien har ingen uavhengig status i verdenssystemet: kjerne, semiperiferi og periferi • Kolonisering og verdenspolitikk på 1900-tallet basert på Mackinders ”Heartland”-teori • Konsekvenser av kolonisering • Belgisk skapt rivalisering mellom hutuer og tutsier i Rwanda • Nord-Sør-skillet ved Brandt-linjen • Vidtrekkende avkolonisering i Afrika og Asia i 20. århundre, men fortsatt dominans gjennom handel, bistand og investeringer: neokolonialisme

13. 2. Kald krig – Øst/Vest-skillet • Øst/Vest-skillet: • Verden splittet i kommunistiske og ikke-kommunistiske stater: kalde krigen • Røtter i russiske revolusjonen i 1917, men sterkere etter 2 vk • Dikterte amerikansk utenrikspolitikk • Dominoteorien: demme opp for Sovjetunionen • Basert på antakelsen om at hvis et land ble kommunistisk ville også naboland kunne bli det • Ledet til krig i Korea og Vietnam, opprettelsen av NATO, forsøk på å trekke periferien inn globale økonomiske system (Bretton Woods institusjonene)

14. 3. Ny verdensorden og terrorisme • Ny verdensorden: ”The End og History” (Francis Fukuyama): • ”Etter kapitalismens seier over kommunismen er USA verdens eneste supermakt” • USAs politiske, økonomiske og kulturelle dominans leder til promoteringen av verdensomspennende liberaldemokrati og en global økonomi • Nye skillelinjer i verdenspolitikken • Ustabilitet i land gjenstand for stormaktspolitikk under den kalde krigen (Afghanistan) • Fra konvensjonell krigføring til terrorisme

15. Globalisering/lokalisering av politikk • Globaliseringssyn: • Hyperglobalister: statens maktgrunnlag forvitrer (økonomisk dominans) • Transformister: økonomisk globalisering fører til restrukturering av staten • Skeptikere: globaliseringens omfang er overdrevet – staten fremdeles viktigste aktør • Transnasjonal politisk integrasjon • Internasjonale organisasjoner som FN (fleste land), NAFTA (frihandelssone mellom Canada, USA og Mexico) og regionale organisasjoner (med begrensete oppgaver) • Supranasjonale organisasjoner med felles økonomisk og/eller politisk mål. Reduserer medlemslandenes suverenitet (EU) • Global governance: internasjonale politiske styringsmekanismer som resultat av globalisering

16. Globalisering og politikk • Politiske globaliseringsprosesser: • Geopolitiske endringer: stater må forholde seg til selskaper og finansielle nettverk som overskrider landegrenser • Fremvekst av globale politiske motbevegelser (WTO-protest i Seattle, Attac) og • Lokalisering av politikk • Lokal despotisme: lokale eliter dominerer staten (Filippinene) • Lokale sosiale bevegelser • Desentralisering: overføring av makt til private aktører (privatisering), statlige aktører på lokalt nivå (dekonsentrasjon) eller lokale folkevalgte (devolusjon) (Mali)

17. Politikk og geografi • The politics of geography (hvordan geografi påvirker politikk) • Politisk regionalisme: territorielt forankrete etniske bevegelser (baskere, kurdere) • Sectionalism: lokalt forankrete interesser som påvirker politikk (som skattebetaling og kommunesammenslåing) • Rurale vs urbane interesser påvirker politikk (jordbruk, migrasjon, investeringer) • The geography of politics (hvordan politikk påvirker geografi) • Geografisk forankret politisk representasjon (kommunevalg, stortingsvalg): påvirker befolkningens muligheter • Gerrymandering: redefinering av valgdistrikt for å fremme et parti/en kandidat eller for å hindre at en befolkningsgruppe mister representasjon (grenser endres hvert 10. år etter folketellinger)

18. Trender i politisk geografi • Sosiale bevegelser • Marianne Millstein: sosiale bevegelser og lokale styringsformer i Sør-Afrika – eksempel fra boligbygging • Formell/uformell makt og nabolagspolitikk • Elin Selboe: nabolagspolitikk i Dakar + politisk islam i Senegal • Politikk og diskurs • Elin Sæther: fremveksten av kritisk presse i Kina • Demokratisering, desentralisering og lokalpolitikk • Øivind Hetland: desentralisering og lokalpolitikk – eksempel fra Mali

19. Desentralisering/demokratisering i Mali • Demokratisk transisjon i 1992 – tidligere ettpartistat avskaffet – innføring av flerpartisystem (den 3. bølgen av demokratisering) • Valg på nasjonalforsamling og president (92, 97, 02) • Desentralisering og lokaldemokrati fra 1999: • 701 kommuner med ordfører og kommunestyre erstattet administrative enheter under byråkratisk/militær kontroll • Beslutningsmyndighet fra sentralt til lokalt nivå • Men: • Lite ressurser overføres, liten kompetanse/kapasitet • Kommunen – en arena for maktkamp mellom lokale eliter