1 / 9

Bakgrunnsfakta om faste og Diabetes -

Bakgrunnsfakta om faste og Diabetes - . - med gjennomgang av Helsedirektoratets helsebudskap. Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes avd for minoritetshelse og rehabilitering www.helsedirektoratet.no. Helsemessig konsekvenser av faste - i et forskningsperspektiv.

pepin
Télécharger la présentation

Bakgrunnsfakta om faste og Diabetes -

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bakgrunnsfaktaom faste og Diabetes - - med gjennomgang av Helsedirektoratets helsebudskap Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetesavd for minoritetshelse og rehabilitering www.helsedirektoratet.no

  2. Helsemessig konsekvenser av faste - i et forskningsperspektiv • Fysiologiske effekter av kalorirestriksjon og intermitterende faste - lengre levetid/bedre motstandsdyktighet hos dyr- bedre helse hos overvektige – men ikke entydig effekt på biologiske markører- færre måltider øker appetitten, reduserer metthetsfølelsen • Under Ramadan – ‘kompensasjon’:Store måltider, mye fett og sukker • Entydig i studier: Medfører ingen helserisiko for voksne, friske, selv ikke når strekker seg over 20 timer Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

  3. Faste og diabetes • Høyere forekomst av type 2 diabetes – - blant visse etniske grupper – særlig pakistanere og srilankere- mer enn 14 ggr så hyppig hos pakistanske kvinner (nasjonale & internasjonale studier) • Mange internasjonale studier – vanskelig å sammenligne resultatene pga metodiske forskjeller(prøvetidspunkt, lokale matvareforskjeller, klima, temp, når på året (14 vs 20 t))  ingen endring, bedring el. forverring • Stor epidemiologisk studie (13 land; Salti I et al (2001)):- Alvorlige hypoglykemiskeepisoder (både type 1 og 2)- For type 2: også hyperglykemi og ketoacidose • MEN til tross for dette: >40% type 1 og >80% type 2 faster i minst 15 dager (selv om ifølge fighkan fritas). Kun 55% av type 2 var enige at de ikke behøvde å faste • Studie fra USA: 60-90% av muslimske kvinner faster selv om gravide • Årsakene kan være mange, men det er mange meninger om faste (at det er sunt), samt sterke religiøse føringer Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

  4. Håndtering og anbefalinger(Helsedirektoratet og Diabetesforbundet) • Forberedelseskurs for pasienter - studier har vist effekt av 2 timers kurs i mindre grupper (opptil 15 pas) 1-2 mnd. før Ramadan – individuell involvering  redusert risiko for hypoglykemi, men også effekt på sikt (inntil ett år) – redusert HbA1c og vektnedgang - Helsedirektoratets råd som disposisjon, gjennomføres av medarbeiderne • Risikovurdering - ikke opp til legen å bestemme – pasienten bestemmer selv, evt. i samråd med religiøs veileder – MEN mange trenger – og ønsker legens råd! - Risikovurdering i forkant, inkl generelle helsetilstand, så vel som BT, blodsukker og lipider. Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

  5. Risikokategorier • International IslamicFiqhAcademy og The Islamic Organization for Medical Science - Inndeler pasienter i 4 kategorier etter risiko: • 1) Svært høy risiko for alvorlige komplikasjoner: - en episode med alvorlig hypoglykemi siste 3 mnd før Ramadan- gjentatte episoder med hypo- el. hyperglykemi- vanskeligheter med å gjenkjenne symptomer på hypoglykemi- annen akutt sykdom, de som må utføre hardt fysisk arbeid, kvinner med tidl. svangerskapsdiabetes, alle type 1 diabetikere • 2) Høy risiko for komplikasjoner: - vanskelig regulerbare diabetes- nyresvikt el hjertesvikt- bor alene mens behandlet med SU el insulin- eldre pas, som i tillegg har andre sykdommer el nedsatt kognitiv funksjon Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

  6. forts. Risikokategorier • 3) Moderat risiko for komplikasjoner:- lever under ordnete og stabile forhold, der diabetes er godt regulert med peroral hypoglykemiskemedik, MEN at disse gir økt insulinfrigjøring (eks. SU) • 4) Liten risiko for kompliaksjoner:- lever under ordnete og stabile forhold, kontrollert av diett el midler som øker insulinsensitiviteten (metformin el. glitazoner), eller som gir ‘fysiologisk’ (således «nøytral») glukosepåvirkning (gliptiner; DPP4-hemmere) • Inndelingen kan hjelpe legen til å gi fornuftige anbefalinger - - saklig og nøktern informasjon om risiko - vise bekymring ved høynet risiko Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

  7. Flere råd /anbefalinger • Løpende blodsukkerkontroll - stabil fase når fasten setter inn  medisiner må reguleres i forkant - gjentatte egenmålinger – bryter ikke fasten! - spesielt viktig ved insulin-bruk - instruere pas om å bryte fasten dersom blodsukker: < 4.0 mmol/l (Helsedirektoratets grense) el> 16.7 mmol/l (eller dersom føler seg dårlig) • Regulering av kost og medikamenter - Justere tidspunkt og dose for medikasjon – ofte en reduksjon til 30- 50% av vanlig dose - Metformin: 2/3 av dosen til måltid ved solnedgang og 1/3 av dosen ved måltid før daggry - SU: (Hvis 2 ggr daglig): Vanlig dose ved solnedgang, men 1/2 dose før daggry – MEN justeres individuelt basert på egenmålinger • viktig med balansert måltid og ikke for stor mengde (protein og sunne fettkilder gir metthet, ikke spise seg mett på høyglykemisk karbohydratkilder og usunt fett) – Ikke ett stort måltid (Iftar), men 2 mindre. • MEN utfordring pga sosial høytid • Fare for dehydrering - hyperglykemi og vanndrivende medikamenter gir høy diurese, forverring ved varme • Normal fysisk aktivitet – obs fare for hypoglykemi Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

  8. Er det legens ansvar at pasienten faster trygt? • Pasienten vil gjennomføre fasten – selv mot legens råd! • Fastens betydning i Islam – religionens betydning i tilpasningsprosessen (spes. for «nye» innvandrere) • Diabetes og faste er en høyst reell problemstilling(høy forekomst i mange innvandrermiljøer) • Millioner av muslimer verden over faster – selv under sykdom fordi religiøs «gevinst» da menes å være spesielt stor • Terapeutisk vindu – Vellykket faste (fra medisinsk synspunkt) er et godt utgangspunkt for senere endring av kosthold/livsstil • Helsearbeidere har en viktig oppgave å tilpasse seg mangfoldet – møte våre pasienter som hele mennesker, anerkjenne religion som kilde til sårt tiltrengt stabilitet Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

  9. Hjelp til balansere Takk for oppmerksomheten ! Ingvild Felling Meyer, lege og seniorrådgiver Diabetes

More Related