Download
1 / 21
210 likes | 302 Vues
NAV vs. samhandlingsreformen Bjørn Gudbjørgsrud, 23.05.2011. Om reformene… NAV: Et organisasjonsoptimistisk prosjekt Samhandlingsreformen: Et lokaloptimistisk prosjekt
E N D
Om reformene… • NAV: Et organisasjonsoptimistisk prosjekt • Samhandlingsreformen: Et lokaloptimistisk prosjekt • Generelt har vi stor tro på organisasjonsendringer – i praksis krever det (alltid) mer enn antatt av kultur, kompetanse, implementering og økonomi (pukkel) • Ikke minst når vi skal samhandle på tvers av forvaltningsgrenser
Likheter og forskjeller • Mer samhandling, men ikke en dør og felles styring • Mer samarbeid, men ikke delegasjon • Bedre ledelse, men ikke to-delt ledelse • Nye oppgaver, ikke bare nye måter og virkemidler • Store, men kanskje noe mer edruelige ambisjoner • Fra bør til må ha mer interkommunalt samarbeid
Om dimensjoner og balansekunst • 19 000 ansatte • To styringslinjer for NAV-kontorene • Nesten 60 ulike ytelser som utgjør ca. 1/3 av statsbudsjettet • Betaler ut kr. 10 000 per sekund eller nesten 860 millioner kroner pr dag. • Krever både (svært store) evner til sentral styring, kontroll og spesialisering på den ene siden, og lokal fleksibilitet i utviklingen av felles NAV kontor (med to eiere) på den andre siden • Dette er en krevende balansegang
Hvorfor samhandlingsreform? • Svikt i dagens tilbud • Endringer i sykdomsbilde • ”Eldrebølge” • Tilgang til personell og kompetanse • Sosiale helseforskjeller • Folkehelseutfordringer • Økende gap mellom forventninger og tilbud
Viktigste samhandlingspunkter • Inkluderende arbeidsliv • Sykefraværsoppfølging • Arbeid og psykisk helse • Kvalifisering og rekruttering • Rehabilitering • Fravær i videregående opplæring • Fastlegene
Stortingsbehandlingen • Flertallet vil understreke at habilitering og rehabilitering må få en tydelig plass både i 1. og 2. linje i den helsemodellen reformen legger opp til • Komiteen ser behovet for å styrke samhandlingen mellom NAV og helsevesenet for å styrke arbeidsrettet rehabilitering Hvordan gjør vi det best i praksis?
Viktige forbedringsområder for NAV • Enda mer fokus på arbeid (og aktivitet) i brukermøtene • Likere forståelse og bruk av ”oppfølgingsmodellen” – en tydelig og god ”standard”. • Bedre kvaliteten i behovs- og arbeidsevnevurderingene • Bruke arbeidsevnevurderingene som virkemiddel for arbeid, og ikke som vilkårsvurdering for ytelser • Styrke kunnskapen om, og kontakten med, næringsliv, leger og utdanning • Tidligere inn og tettere på i sykefraværsarbeidet • Generelt høyere trykk på disse områdene – i alle ledd
IA: Det gamle bildet (fra FAFO) Arbeidslivet skaper problemer Velferdsstaten var sikkerhetsnett
Den nye modellen for samarbeid med arbeidslivet Problemer som oppstår i arbeidslivet skal løses på arbeidsplassen NAV (Arbeids-livssenter mm) NAV og virkemidler
Tradisjonell modell sykefravær Jobb Objektiv diagnose Helse- problemer Mestrings- problemer Fravær Løsning: Bedre ansattes helse og tilrettelegging
Utfyllende modell sykefravær Jobb Nye oppgaver Ny sjef Nyskilt Mestrings- problemer Mangelfull kompetanse Tidsklemma Subjektiv diagnose Omstilling Helse- problemer Økt tempo Nytt IT-system Nye krav Fravær Konflikt med kolleger Løsning: Bedre ansattes mestringsevne kollektivt og individuelt
Muligheter og utfordringer i partnerskapet • Godt integrerte kontorer gir best resultater • Gode (NAV) resultater påvirker kommunale budsjetter, levekår og omdømme (og motsatt) • ”Alt avhenger av alt”: Strukturelle og økonomiske statlige grep irriterer • Ulik kommunal kompetanse, interesse og engasjement • Styring i to linjer: Lederoppmerksomhet og oppfølging
NAVs resultater er viktig for kommunens resultater, og godt integrerte kontorer gir best resultater for brukerne • Tilgang på arbeidskraft • Reduserte sosialhjelpsutbetalinger • Oppfølging av ungdom • Bedre oppfølging av sykemeldte og AAP brukere (inkluderende arbeidsliv) • Påvirker budsjetter, levekår og omdømme – og forutsetningene for å lykkes med samhandlingsreformen Godt integrerte kontorer gir bedre resultater for brukerne
Nøkkeltall for arbeids- og velferdssektoren(Estimat på ”tapte årsverk” i 2009 og 2010)
Nøkkeltall for arbeids- og velferdssektoren (svært høy yrkesdeltaking i Norge) Antallet yrkesaktive i prosent av befolkningen. 2000-2009. Kilde: OECD
Begge reformene skal på mange måter møte samme utfordringer: • Store demografiske endringer i årene som kommer • Behov for å få flere til å stå lengre i jobb • Behov for å kvalifisere flere ukvalifiserte for arbeidsmarkedet • Dette er nødvendig for å sikre rekrutteringen til og finansieringen av velfredssamfunnet • Ett kjernespørsmål blir da: Hvordan organiserer vi oss og samhandler for å løse disse oppgavene? (Må løses mellom HoD/NAV/KS/Kommunene – reformen gir ikke så mange svar…)
Utvikling av NAV og samhandlingsreformen • Påvirker samhandlingsreformen den kommunale oppgaveporteføljen i NAV? • Gjør samhandlingsreformen det naturlig å arbeidsrette (også de kommunale tjenestene i) NAV kontorene mer? • Hvordan samarbeider vi best om rehabilitering – yrkesrettet og helsemessig?, rus og psykiatri… • Kan interkommunale helseløsninger stimulere til interkommunale NAV-løsninger? • Dette er temaer som det er fornuftig å diskutere i partnerskapet
Hva kan vi lære fra NAV reformen? • Samhandling kommer ikke av seg selv – og det koster ekstra på kort sikt • Organisering, struktur og teknikk gir muligheter, men er langt fra nok… • Tålmodighet – å endre hoder er ikke gjort i en fei • Kompetanse, kompetanse, kompetanse (og ikke så rent lite kulturbygging) • Jo flere eiere, interessenter, aktører – jo større er muligheten for at brukeren kommer i andre rekke
Oppsummert • Organisering er viktig, men det er sannelig kompetanse, kultur, gjennomføringsevne og økonomi også • NAV-reformen og samhandlingsreformen er ulike reformer, men skal løse noen av de samme utfordringene • Samhandlingsreformen gir behov for å rydde i oppgavene, og reetablere grensesnitt og samhandlingsarenaer… • Kan samhandlingsreformen stimulere til mer interkommunalt velferdssamarbeid ? • I samme båt – gjensidig avhengighet…
