Download
verbal og nonverbal kontroll n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Verbal og nonverbal kontroll PowerPoint Presentation
Download Presentation
Verbal og nonverbal kontroll

Verbal og nonverbal kontroll

175 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Verbal og nonverbal kontroll

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Verbal og nonverbal kontroll Frode Svartdal UiTø 2007

  2. Utgangspunkt • Mye forskning på implisitt læring innenfor kognitiv psykologi • Noen ”klassiske” studier innenfor atferdspsykologi, men • Metodeproblemer svekker konklusjonene • Svært få gode studier

  3. Atferdspsykologi 1 • Greenspoon (1955) • Oppgave: Fp-er ble instruert om å produsere ord • Manipulasjon: Flertallssubstantiver ble forsterket av eksperimentator (“umhmmm”) • Resultater • (a) Atferd: Flertallsubstantiver økte i frekvens • (b) Verbalisering: Forsøkspersonen ute av stand til å beskrive atferdsendringen eller læringskontingensen

  4. Atferdspsykologi 2 • Heffeline et al. (1958) • Betinging av ørsmå bevegelser i tommelen • Betingingseffekt, ingen verbalisering

  5. Brewer, 1974 • Gjennomgikk 200+ studier over betinging ”uten bevissthet”, men konkluderte: • “…minimal evidence for automatic, unconscious processes.” • “…there is not and never has been any convincing evidence for unconscious, automatic mechanisms in the conditioning of adult human beings." • Effekt: Minimal interesse blant atferdspsykologer for å dokumentere ”ubevisst, automatisk” læring

  6. Shanks & St John, 1994; Shanks, 2005 • Store reviews av forskning vedr. implisitt læring • ”In my view it has yet to be proved beyond reasonable doubt that there exists a form of learning that proceeds both unintentionally and unconsciously, …” REFERANSE: http://www.psychol.ucl.ac.uk/david.shanks/Implicit%20learning%20review%20chapter.pdf

  7. Med andre ord • Det store stridstemaet de siste 25-30 årene har angått eksistensen av ”ubevisst, automatisk” læring • Motsatt: Eksplisitt styrt læring/atferd • Dominerende (kognitivt) syn: Atferd og læring er eksplisitt (verbalt) styrt

  8. Implisitt læring • ”Learning of complex information without complete verbalisable knowledge of what is learned” • Motsatt: Eksplisitt læring – det som læres er verbaliserbart • Vekt på at - • utfallet av endringsprosessen ikke er verbaliserbart • læringsprosessen og læringsbetingelsene er ikke fokus for personen når læringen skjer

  9. Implisitt læring • Kognitiv psykologi: Flere klassiske eksempler • Berry & Broadbent (1984), Reber (1967), … • Oversiktsartikkel: Shanks (2005): http://www.psychol.ucl.ac.uk/david.shanks/Implicit%20learning%20review%20chapter.pdf • Atferdspsykologi • Har tatt for gitt at “implisitt læring” er en standard læringsform ( = kontingensforming)

  10. Implisitt læring: Kognitiv psyk. • Reber (1967) - opphavspersonen til begrepet ‘implisitt læring’ • Læringsfase: Fp-er ble presentert (noen sekunder) for en rekke bokstavkombinasjoner, eks. VXVS • Info: Fp-ene ble fortalt at bokstavkombinasjonene var satt sammen på bestemte måter (“grammatikk”) • Testfase: En rekke nye bokstavkombinasjoner ble presentert, “finn de som samsvarer med regelen” • Resultater: • (a) Atferd: Deltakerne klarte å identifisere riktige bokstavkombinasjoner bedre enn sjanse • (b) Verbalisering: Svært dårlig i stand til å beskrive hva de hadde lært • Rebers konklusjon: “…peculiar combination of highly efficient behavior with complex stimuli and almost complete lack of verbalizable knowledge about them” (s. 859)

  11. Implisitt læring: Kognitiv psyk. • Dixon (1981) compiled evidence on how people may be affected by external stimuli of which they remain unaware • Studies of priming (e.g., Marcel, 1983) indicated that stimuli perceived on a subliminal level could affect thinking as strongly as stimuli perceived consciously • Lewicki and colleagues (e.g., Lewicki, Hill, & Czyzewaska, 1992) found unconscious acquisition of multidimensional and interactive relations between variables not only to be possible, but to be faster and structurally more sophisticated than controlled, conscious acquisition • In experiments on "implicit memory," Schacter and colleagues (e.g., Graf & Schacter, 1985; Schacter, 1987) showed that previous experiences may facilitate performance on a task that does not require conscious or intentional recollection of those experiences • Jacoby and colleagues (e.g., Jacoby, Lindsay, & Tooth, 1992; Jacoby, Tooth, & Yonelinas, in press) have demonstrated the influence of unconscious processes on a variety of cognitive processes, and developed process-dissociation procedures to actually measure the separate unconscious and conscious influences on task performance • Andre: • Cohen & Squire, 1980; Eriksen, Webb, & Fournier, 1990; Kihlstrom, 1987; Kunst-Wilson & Zajonc, 1980; Langer, 1978; Mandler, Nakamura, & Van Zandt, 1987; Nissen & Bullemer, 1987); …

  12. Regelstyring vs. kontingensforming • Skinner (1966) • Contingency-shaped  rule-governed • For Skinner: Teoretisk skille • Forbausende få studier senere • Ikke nytt • knowing that vs. knowing how (Ryle, 1949) • explicit vs. tacit (Polanyi, 1960) • explicit vs. implicit (Reber, 1967) • declarative vs. procedural (Cohen & Squire, 1980) • knowledge vs. intuition (common sense)

  13. Implisitt læring: Atferdspsyk. Greenspoon (1955) • Oppgave: Fp-er ble instruert om å produsere ord • Manipulasjon: Flertallssubstantiver ble forsterket av eksperimentator (“umhmmm”) • Resultater • (a) Atferd: Flertallsubstantiver økte i frekvens • (b) Verbalisering: Forsøkspersonen ute av stand til å beskrive atferdsendringen eller læringskontingensen

  14. Implisitt læring: Atferdspsyk. • Rosenfeld & Baer (1969) • Fp-er (”forsøksleder”) ble instruert om å intervjue folk om holdninger. De ble også bedt om å merke seg om deltakerne viste bestemte fakter og til å forsterke disse når de forekom • En deltaker ble for eksempel observert å klø seg på kinnet denne atferdsformen ble valgt ut for forsterkning (nikke hver gang kløing forekom) • Deltakeren var imidlertid en medhjelper (og visste om denne forsterkningsprosedyren). Hans instruks var å si klø seg på kinnet hver gang forsøksleder sa ”yeah”. • ”Yeah” hos forsøksleder ble brakt under sterk forsterkningskontroll • Etterpå: ”Forsøksleder” helt uvitende om at han ble eksponert for en forsterkningsprosedyre

  15. Regelstyrt læring: Atferdspsyk. • Forskning rundt instruksjonskontroll • Eks.: Baron, Kaufman, & Stauber, 1969; Baron & Galizio, 1983; Buskist, Bennett, & Miller, 1981; Lippman & Meyer, 1967; Hayes, Brownstein, Zettle, Rosenfarb, & Korn, 1986; Matthews, Shimoff, Catania, & Sagvolden, 1977; … • Konklusjoner: (1) Instruksjoner har sterk effekt (surprise!) (2) Sensitivitet til ikke-verbaliserte læringsbetingelser er lav (surprise 2!) (3) Shimoff, Catania, and Matthews (1981): “insensitivity to programmed contingencies is a defining property of instructional control”

  16. Regelstyrt læring: Atferdspsyk. • Effekt av fravær av instruksjoner • Eks.: Davey, 1981; Hefferline et al., 1958; Lowe, 1979; Lowe, Harzem, & Bagshaw, 1978; Matthews et al., 1977; Shimoff et al., 1981; … • Konklusjoner: (1) Noen studier viser økt sensitivitet til kontingenser (2) Andre studier viser ikke dette

  17. Ca. 1985 • Relativt lite og svak forskning innenfor atferdspsykologi på regelstyring – kontingensforming • MYE forskning innenfor kognitiv psykologi • Men: I alle fall blant noen var det stor skepsis til eksistensen av ”ubevisst, automatisk” læring hos mennesker

  18. Shaping av regelstyrt atferd • Formål • Dokumentere kontingensforming hos mennesker • Vise at kontingensforming godt kan skje selv om atferden er regelstyrt • Mange eksperimenter!

  19. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989) • Regelstyrt atferd • Telle klikk som presenteres, gjenta klikkene ved å trykke på en knapp • Atferdsmål • Antall trykk • Hastigheten på trykkingen • Rasjonale • Selv om trykkeatferden er sterkt regelstyrt, har den en dimensjon – trykkehastighet – som ikke er regelstyrt • Problemstilling • Vil trykkehastighet her kunne shapes (er den sensitiv for operante kontingenser?) • Operant kontingens • Feedback (visuell, auditiv) for hastighet under eller over egen hastighet i baseline

  20. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989) Baseline Senere i eksperimentet Mål på trykkehastighet i ”telleperioden” (1,7-3,4 sek. i hver trial)

  21. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1989) Endring i trykkehastighet i FAST og SLOW-gruppene relativt til baseline Sjekk for verbalisering; ingen tegn til at hastighet har hatt betydning Svartdal, F. (1989). Shaping of rule‑governed behavior. Scandinavian Journal of Psychology, 30, 304‑314.

  22. Replikasjon:Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1991) Tre grupper: FAST, SLOW, RANDOM Sjekk for verbalisering; ingen tegn til at hastighet har hatt betydning Svartdal, F. (1991). Operant modulation of low‑level attributes of rule‑governed behavior by nonverbal contingencies. Learning and Motivation, 22, 406‑420.

  23. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) • STERKT instruert respons • Exp. 1: Trykkestyrke • Exp. 2: Hastighet på trykking • Deltakerne lærer i en innledende fase å trykke korrekt i forhold til en regel • Vil denne lærte og sterkt regelstyrte responsen kunne formes av non-verbale kontingenser? Shimoff, Catania, & Matthews (1981): “insensitivity to programmed contingencies is a defining property of instructional control”

  24. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) • To faser (Exp. 1) 1. ”Trykk med en kraft på 2 kg” - feedback for korrekt kraft • Alle lærer omtrent perfekt 2. Instruert endring  nytt stabilt nivå • INCREASE: ”Øk nå trykkestyrken med et lite hakk, og hold den så konstant” • DECREASE: ”Reduser nå trykkestyrken med et lite hakk, og hold den så konstant” • Non-verbal kontingens som ”motarbeider” regelen • Vil kontingensen kunne endre den sterkt regelstyrte atferden? • Sjekk for ”innsikt” – kan deltakeren verbalisere kontrollforhold som har med kraft å gjøre?

  25. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) Effekt av kontingensene Perfekt regelstyring Instruert endring og nytt nivå Sjekk for verbalisering; ingen tegn til at hastighet har hatt betydning

  26. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) ”Micro”-analyse av enkelttrials før og etter instruert endring

  27. Shaping av regelstyrt atferd (Svartdal, 1995) Experiment 2: Rate Konklusjon: Sterkt regelstyrt atferd kan lett endres av non-verbale kontingenser … i alle fall så lenge regelen ikke er i konflikt med kontingensene Svartdal, F. (1995). When feedback contingencies and rules compete: Testing a boundary condition for verbal control of instrumental performance. Learning and Motivation, 26, 221-238.

  28. Ikke-verbaliserte kontingenser  effekt?(Svartdal, 1992, 2002) • En del forskning viser at komplekse betingelser kan systematisk effekt på atferd • Her: Vil operante kontingenser kunne ha effekt under slike betingelser? • Ekstremt kompleks kontingens (Svartdal, 2002) • Begrenset oppmerksomhet mot kontingensen (Svartdal, 1992)

  29. Ikke-verbaliserte kontingenser  effekt?(Svartdal, 2002) 1. Deltaker eksponeres for to regler som alternerer gjennom eksperimentet 2. Begge reglene er MEGET komplekse: - Kraft i trykk - Repeter en sekvens fra forrige trial 3. Sensitivitet for selv slike komplekse kontingeser kan påvises Svartdal, F. (2002). Adaptation to a multiple operant schedule: Insensitivity and the role of verbal control. European Journal of Behavior Analysis, 3, 49-59.

  30. Ikke-verbaliserte kontingenser  effekt?(Svartdal, 1992) • Hva hvis deltaker er sterkt • fokusert på en instruert • oppgave, vil da en non-verbal • kontingens kunne ha effekt? • Manipulasjon: • Lett instruert oppgave • Vanskelig instruert oppgave • Samme non-verbale kontingens • operativ for begge grupper Svartdal, F. (1992). Sensitivity to nonverbal operant contingencies: Do limited processes resources affect operant conditioning in humans? Learning and Motivation, 23, 383‑405.