1 / 71

Statsbudsjettet 2005

Statsbudsjettet 2005. Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005. Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 1¼ pst. (knapt 2¾ mrd. kr) Barnehager, psykiatri, ressurskrevende brukere, frie inntekter Grunnopplæringen Selskapsskatt Innlemming av vertskommunetilsk.

ralph
Télécharger la présentation

Statsbudsjettet 2005

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Statsbudsjettet 2005

  2. Hovedprioriteringer i kommune opplegget 2005 • Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 1¼ pst. (knapt 2¾ mrd. kr) • Barnehager, psykiatri, ressurskrevende brukere, frie inntekter • Grunnopplæringen • Selskapsskatt • Innlemming av vertskommunetilsk. • Momsen øker med 1 pst. • Økt arb.giveransvar for sykelønn

  3. Realvekst i kommunesektorens inntekter 1990-2005 (prosent) • Gjennomsnittlig årlig vekst • Anslag på regnskap • Forslag

  4. Netto driftsresultat 1991-2003 (prosent av driftsinntekter)

  5. Justeringer i 2004-opplegget (I) • Vekst i samlede inntekter 7¼ mrd. kr (om lag som anslått i RNB) • Vekst i frie inntekter 4¼ mrd. kr(vel 500 mill lavere enn anslått i RNB)

  6. Justeringer i 2004-opplegget (II) Endringer etter RNB 2004: - lavere skatteinntekter (- 1 mrd. kr)(kommunene -800 / f.k. -200) - lavere prisvekst (+ 0,6 mrd. kr)(deflator nedjustert fra 3,0 % til 2,7 %) - ressurskrevende brukere (+0,3 mrd. kr)

  7. Anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren i 2005 Lønn 4 pst. (vekt 0,65) Varekjøp 1,67 pst. (vekt 0,35) Samlet deflator: 3,2 pst

  8. Kommuneopplegget 2005 • Realveksten i samlede inntekter blir nærmere 2¾ mrd. kr (vel 1¼ pst.) • Hovedelementer i veksten: - frie inntekter (1 mrd. kr) - barnehager (vel 1,2 mrd. kr) - psykiatri (0,4 mrd. kr)

  9. Frie inntekter øker med 1 mrd. kr • ½ mrd. kr til kommunene, ½ mrd. kr til fylkeskommunene • Sterk vekst i elevtallet i videregående opplæring • 135 mill. kr til økt timetall i grunnskolen • kommer i tillegg til inntektsveksten

  10. Vekst i frie inntekter fra 2004 til 2005 2005 Inntektsnivå 2004 1 2 1 - 1 mrd. Anslag på regnskap for 2004 i St.prp. nr. 1 RNB 2004

  11. Kommunenes frie inntekter i 2004 og 2005

  12. Skattøren (personlige skattytere) • Kommunene 13,2 pst (uendret) • Fylkeskommunene 3,0 pst (+ 0,4) • Økt skatteandel og skattelettelser trekker i retning av økt skattøre • Selskapsskatt trekker i retning av lavere skattøre (kommunene)

  13. Kommunenes skatteinntekter i 2005

  14. Barnehager • 23 250 på venteliste per 1. august 2004 • urealistisk med full dekning i 2005 • Målsetning: plass til alle som vil ha det • 9 000 nye plasser fullfinansieres • investeringstilskuddet videreføres • 230 mill. kr til private barnehager • Driftstilskuddet innlemmes i 2006

  15. Psykisk helse • Regjeringen styrker opptrappingsplanen • 400 mill. kr i økte driftsmidler • fordobling av veksten fra 2004 • Fokus på storbyproblematikken • 50 mill. kr særskilt til Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger • omfordeling som følge av nye kriterier i inntektssystemet fra 2004

  16. Reform i grunnopplæringen Regjeringen satser 700 mill. kr på skolene • 500 mill. kr til kompetansehevning • av dette 300 mill. til skoleeier • 145 mill. kr til mer undervisning • fire uketimer ekstra for 1.-4. Klasse • økt tilskudd til språklige minoriteter • 40 mill. kr til nye læreplaner

  17. Ressurskrevende brukere - finansiering • Bidrag fra staten øker fra 650 mill. kr i 2003 til om lag 1½ mrd. kr i 2004 • Tidligere måtte kommunene dekke utgiftene av de frie inntektene – nå refunderer staten utgiftene • Overslagsbevilgning - anslag for 2005 1,6 mrd. kr

  18. Krisesentre – ny finansieringsordning 50% 80% 5% 45% 20% Ny ordning fra 2005 Dagens ordning Andre tilskudd Kommunalt tilskudd Statlig tilskudd

  19. Rentenivå og kommuneøkonomi • Kommunesektoren har netto lånegjeld på 70-80 mrd. kr • Rentenedgang på over 5 prosentpoeng siden desember 2002 • Netto renteutgifter redusert med 900 mill. kr fra 2002 til 2003 • Virkning på avkastning i kommunale pensjonsfond

  20. Frie inntekter

  21. Anslag på frie inntekter 2004 • Rammetilskudd 2004 fra RNB • Skatteanslag fra budsjettet 2005nedjustert 1 mrd. i forhold til RNB • Korrigert for oppgaveendringer i 2005

  22. Anslag på frie inntekter 2005 • Foreløpig rammetilskudd 2005 • Skatteanslag fra budsjettet 2005 • Selskapsskatt tilbakeføres og inntektsutjevning legges om

  23. Årsaker til ulik vekst • Endringer i inntektssystemet • Tildeling av ordinært skjønn • Virkning av nyere kriteriedata • Selskapsskatt

  24. Vekst i frie inntekter fra 2004-2005 Fra 2004-2005 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 4,3 prosent. Kommunene i Buskerud anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntekter på 5,4 pst. Med en anslått pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren på 3,2 pst., gir det en reell vekst på 2,1 prosent. Kommunene i Buskerud anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene som er 1,1 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

  25. Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (1): kommunene i Buskerud tjener på omleggingen av inntektsutjevningen. Det er likevel stor variasjon mellom kommunene i Buskerud i forhold til utslagene av omlegging av inntektsutjevningen. Det er særlig bykommunene, samt Lier, Sigdal og Gol som tjener på omleggingen.

  26. Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (2): Hole kommune er den kommunen i Buskerud som anslås å få lavest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en nominell vekst på henholdsvis – 1,7 pst, som er 7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Hole kommune taper betydelig på tilbakeføring av selskapsskatten og omlegging av inntektsutjevningen fra og med 2005.

  27. Viktige forhold som forklarer høyere vekst i de frie inntektene enn landsgjennomsnittet er (3): Flesberg er den kommunen i Buskerud som anslås å få høyest nominell vekst i frie inntekter i 2005, med en vekst på 13,7 pst., som er 9,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til at Flesberg får en høy vekst er at kommunen mottar regionaltilskudd i 2005, noe de ikke gjorde i 2004. Kommunen tjener også på at nyere kriteriedata legges til grunn for beregning av utgiftsutjevningen

  28. Justering av kostnadsnøkkelen

  29. Justering av kostnadsnøkkelen • Økt timetall grunnskolen • Skolenøkkelen vektes opp tilsvarende om lag 440 mill. kr. • Delvis innlemming vertskommunetilskuddet • PU 16 år og over vektes opp tilsvarende om lag 435 mill. kr.

  30. Kostnadsnøkkelen

  31. Vertskommunetilskuddet • Tilskuddet skjermer vertskommuner for tidligere HVPU- institusjoner • Tilskuddet er i 2004 981 mill. kr • Om lag 520 mill. kr. innlemmes • Herav fordeles om lag 435 mill. kr etter PU kriteriet og 84 mill. kr etter kostnadsnøkkelen • Ingen vertskommuner vil tape på delvis innlemming!

  32. Vertskommunetilskuddet fra 2005 Øremerket tilskudd Fordeles etter PU-kriteriet i inntektssystemet Tilskudd per bruker 421 000 kr Kommune C Kommune B Kommune A

  33. Tilbakeføring av selskapsskatten

  34. Tilbakeføring av selskapsskatt • Behandling av kommuneprop. 2005: • Stortinget ønsker å tilbakeføre selskapsskatt fra og med 2005 • Stortinget ønsker at regjeringer utreder ”ulike alternativer til innfasing og innretting av en slik reform ”

  35. Tilbakeføring av selskapsskatt • Regjeringen utreder fire modeller • Modellen fra kommuneproposisjonen • Økt trekk/kompensasjon i utjevningen • Tilbakeføre mindre selskapsskatt • Ingen utjevning av selskapsskatt

  36. Vurdering av alternative modellene • Avveiing mellom to momenter • Sikre incentivvirkninger • Dempe omfordelingseffekter

  37. Departementets tilrådning • Modellen som er blitt presentert i kommuneproposisjonen • Regjeringen er åpen for å ”drøfte innfasing og innretning av reformen”

  38. Fordelingsvirkninger I

  39. Fordelingsvirkninger II

  40. Selskapsskatt fra 2005 • Selskapsskatten tilbakeføres fra 2005 • I 2005 og 2006 gjennom skattesimuleringsmodellen • F.o.m. 2007 gjennom skattefondsmodellen

  41. Symmetrisk inntektsutjevning Skatteinntekter i % av gj.snitt Trekk 55% 100% Komp. 55% Tillegg 35% 90% Komp. 55% Kommune C Kommune B Kommune A

  42. Momskompensasjon

  43. Momskompensasjon • Etterberegning • Håndtering av momskompensasjonskrav for 2003. • Regelverk og regnskapsføring

  44. Etterberegning • En vurdering av det samlede uttrekk for kommuner og fylkeskommuner, og • En vurdering av fordelingen av uttrekket på kommuner og fylkeskommuner • Grunnlag for evt. justeringer i rammetilskuddene fra 2005, evt. 2006

  45. Etterberegning (2) • Våren 2005 • Vurdering av sum uttrekk • Ser særlig på beregnet uttrekk drift • Investeringsmoms ? • Krever nærmere vurdering av investeringsnivå

  46. Etterberegning (3) • Høst 2005 • Vurdering av enkeltkommuner • Lave investeringer i 2004 begrunner ikke korreksjon av uttrekk • Mulighet for omfordeling mellom kommuner

More Related