1 / 40

Forebyggende Enhet

Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand. Forebyggende arbeid. Forebyggende Enhet. - I bydel Søndre Nordstrand Mona Bratli, enhetsleder forebyggende enhet barn og unge. Agenda. Bakgrunn Familiesenter- historikk Familiesenter i dag Evaluering Resultat. Nøkkelfakta. Bydel Søndre Nordstrand.

Télécharger la présentation

Forebyggende Enhet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Forebyggende arbeid Forebyggende Enhet - I bydel Søndre Nordstrand Mona Bratli, enhetsleder forebyggende enhet barn og unge

  2. Agenda • Bakgrunn • Familiesenter- historikk • Familiesenter i dag • Evaluering • Resultat Bydel Søndre Nordstrand

  3. Nøkkelfakta Bydel Søndre Nordstrand Kort historie (ny bydel) 36.000 innbyggere Ca. 50% ikke vestlige innvandrere Høyest andel barn og unge i Oslo Bydel Søndre Nordstrand

  4. Utfordringer Høy psykisk sykelighet Stort merforbruk i barnevernet Lavt utdanningsnivå Høy arbeidsledighet Høyest andel unge uføre Lavt inntektsnivå Høyest antall meldinger til og barn i barnevernet Stort frafall i videregående skole Livsstilssykdommer Bydel Søndre Nordstrand

  5. Behov • Få ned barnevernutgiftene • Satse forebyggende • Komme tidligere inn med hjelpe og foreldrestyrkende tilbud • Etablere gode tverrfaglige samarbeidsrutiner Bydel Søndre Nordstrand

  6. Forebyggende Enhet Bydel Søndre Nordstrand

  7. Familiesenteret Bydel Søndre Nordstrand

  8. Historikk – Familiesenteret, Bydel Søndre Nordstrand 2010 2008 2009 2011 Prosjektstilling Etablere Familiesenteret 1 stilling Finansiering; Oslo Sør midler Oppstart av Familesenteret 5 ½ stilling Nye tilbud; -Veil.gruppe -helse og livsstil Finansiering; Oslo sør midler, psykiatrimidler, Nye stillinger innen budsjett Utvidelse av tilbudet ved Familiesenteret 9 stillinger Nye tilbud; • URO-koordinator • Link-arbeider Finansiering; Oslo Sør midler Utvidelse av tilbudet ved Familiesenteret 15 stillinger Nye tilbud; • Psykolog • PMTO-team • ICDP Finansiering; Oslo Sør midler Prosjektmidler, Omdisp. av stillinger Bydel Søndre Nordstrand

  9. Historikk – Familiesenteret, Bydel Søndre Nordstrand 2013 2012 2014 Utvidelse av tilbudet ved Familiesenteret 15 stillinger Nye tilbud; • Frisklivssentral (basert på Helse og Livsstil) Finansiering; Oslo Sør midler, Samhandlings-midler, prosjektmidler Noe redusert tilbud ved Familiesenteret 14 stillinger Reduserte tilbud; • Psykolog Finansiering; Oslo Sør midler, Samhandlings-midler, prosjektmidler Noe redusert tilbud ved Familiesenteret 13 stillinger Reduserte tilbud; • Psykolog • PMTO terapeut Finansiering; Oslo Sør midler, prosjektmidler Bydel Søndre Nordstrand

  10. Tilbud Barn, unge og familier Familiesenteret Tverrfaglig samarbeid Kompetanseheving / Opplæring Forebyggende arbeid og tidlig intervensjon satt i system Bydel Søndre Nordstrand

  11. Tilbud barn, unge og familier • Samtaler • ICDP kurs og individuelt • PMTO behandling • PMTO kurs • PMTO rådgivning • PREP • Fortsatt foreldre kurs • Gruppe barn av psykisk syke • Helsesamtaler • Livsstilskurs • Trenings- og gågrupper Fokus på foreldrestyrkende tiltak Bydel Søndre Nordstrand

  12. Tverrfaglig samarbeid • Tverrfaglig aldersinndelte team • Økt samarbeid på tvers av ulike tjenester • Nyttiggjøre tverrfaglig kompetanse Fokus på helhetlig tilnærming til felles utfordringer Bydel Søndre Nordstrand

  13. Kompetanseheving / Opplæring • URO • ICDP • TIBIR • Foredrag – friskliv • Matlagingskurs • Veiledning - personalgrupper Fokus på riktig hjelp på riktig nivå til riktig tid Bydel Søndre Nordstrand

  14. Familiesenteret Bydel Søndre Nordstrand

  15. Familiesenteret – Henvendelser kommer fra (2011-2013) Bydel Søndre Nordstrand

  16. Evaluering avFamiliesenteret Utført av Bydel Søndre Nordstrand

  17. Evalueringens formål • Evalueringen skal vurdere Familiesenterets virksomhet med fokus på merverdi for brukerne i et helsefremmende perspektiv • Vurdering av måloppnåelsen til Familiesenteret – trivsel, god helse og bedre oppvekstvilkår • Fokus på læring, endring og utvikling av Familiesenteret i et langsiktig perspektiv

  18. Analyseramme • Styrkes folkehelsen og gjør Familiesenteret en forskjell for folk? • Har støtten til Familiesenteret vært fornuftig bruk av midler fra Oslo Sør-satsingen? • Hvordan opplever brukerne Familiesenteret? • Hvilket syn har samarbeidsparter på Familiesenteret? • I hvilken grad intensjonene med Familiesenteret blir nådd?

  19. Evalueringsparametere • Kjennskap • Tilgjengelighet • Lavterskeltilbud • Brukertilfredshet • Samarbeid • Resultater og nytte • Organisering og finansiering

  20. Metoder og datakilder

  21. Kjennskap • Forholdsvis lav kjennskap til senteret blant befolkningen i bydel Søndre Nordstrand • 3 av 4 innbyggere har ikke hørt om senteret • For innvandrerbefolkningen (ikke født i Norge): 4 av 5 • Andelen som kjenner til; noe høyere i aldergruppen 26 - 40 år; her kjenner 2 av 5 til senteret • Av de som har hørt om senteret, er det kun 1 av 5 som vurderer senteret som et synlig tilbud i bydelen • Hva slags målsettinger har Familiesenteret når det gjelder kjennskap i befolkningen? • Hvordan nå ut til målgruppene?

  22. Brukernes opplevelser • Tilgjengelighet: • 2 av 3 sier seg helt enig i at Familiesenteret er tilgjengelig for dem • 3 av 4 er helt enig i at det er enkelt å få kontakt med de ansatte på telefon eller e-post • De kvalitative intervjuene bekrefter opplevelsen av tilgjengelighet og fleksibilitet «Jeg synes det er veldig flott at man kan ringe dem som enkeltpersoner. Det er kjempefint med SMS. De er flinke til å ringe tilbake og sende SMS. Det betyr veldig mye. De har gjort det ganske raskt.»

  23. Brukernes opplevelser – forts. • Lavterskeltilbud – hva er det? • Gi direkte hjelp uten henvisning, venting og langsaksbehandlingstid • Kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne • Være tilgjengelig for alle • Kan tilby tidlige og adekvate tiltak, samt være en "los" videre i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø • Inneholde personell med kompetanse til å oppfylletjenestens formål • Ha åpningstid tilpasset målgrupper og formål • Høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov • Fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne å benytte. Kilde: Helsedirektoratet/Knut-Inge Klepp

  24. Brukernes opplevelser – forts. • Du trenger ikke henvisning til Familiesenteret • De aller fleste tar selv kontakt, bortsett fra de som får resept til Frisklivssentralen • Kort ventetid • 4 av 5 fikk tilbud innen 4 uker • Nesten 2 av 3 fikk tilbud innen 2 uker • Brukerne i de kvalitative intervjuene bekrefter at det ikke har vært lenge å vente

  25. Brukernes opplevelser – forts. • «Los» videre i systemet: • 1 av 3 er helt enig i at de har fått informasjon om andre relevante hjelpe- og aktivitetstilbud, halvparten litt enig • For de fleste i kvalitative intervjuer har dette ikke vært relevant • Brukerinvolvering: • Halvparten sier seg helt enig i at de har vært med og diskutere hvilket tilbud som passer for dem, mens 1 av 3 er litt enig • I de kvalitative intervjuene oppgir brukerne at de har opplevd å få være med å drøfte hva som passer for dem

  26. Brukernes opplevelser – forts. • 95 % av brukerne i undersøkelsen sier seg helt enig i at de blir møtt på en god måte av de ansatte ved Familiesenteret • 9 av 10 sier seg helt enig i at de har tillit til de ansatte • Eksempel på sitat fra kvalitative intervjuer: • «Veilederen vår er fantastisk. Midt i blinken, har med kjemi å gjøre, at hun er en person vi kan åpne oss for og ha tillit til» • «Blir møtt med respekt. Lyttende. Tilstedeværende» • «Opplevd som faglig profesjonelle og lyttende, gode spørsmål, som får en til å tenke. Evne til å la begge komme til orde og la begge bli hørt» (Parterapi)

  27. Brukernes opplevelser – forts. • Vanskelig å si noe om tilfredshet med de enkelte tilbud, da det totale respondenttallet er lavt • Men generelt er tilfredsheten høy:

  28. Brukernes opplevelser – forts. • Brukerne opplever fortrolighet og tillit, og å bli møtt med forståelse – og å kunne snakke om noe som er viktig for dem

  29. Brukernes opplevelser – forts. • 8 av 10 er helt eller litt enig i at de opplever bedre relasjoner til sin familie, tilsvarende har fått mer forståelse for samspillet i sin familie

  30. Brukernes opplevelser – forts. • Kvalitative intervjuer gir eksempler på at brukerne opplever viktige endringer: • «Stor endring som skjedde. Jeg lærte at når jeg snakker med barn, må jeg bruke øyekontakt, kroppsspråk, være rolig, det var jeg ikke før, jeg bare sto på kjøkkenet og sa «her er maten». • «En bevisstgjøring, bare det å ha fokus på hvordan man forholder seg til barna i hverdagen, gjør det enklere å finne alternative løsninger når det oppstår konflikter» (ICDP) • «Endret livsstil, med kosthold og fysisk aktivitet. Absolutt fått bedre helse. Økt motivasjon». (Friskliv)

  31. Brukernes opplevelser – forts. • En bruker forteller: • «Da barna var mindre slet jeg skikkelig med depresjon og det å være forelder. Jeg ringte til bydelen og spurte om foreldreveiledning. Da fantes ikke det. Så det ble ikke noe da. Tenk hvis dette tilbudet hadde eksistert da, da hadde jeg vært spart for mye og barna hadde vært spart for mye». • «Familiesenteret fyller et rom – gull verdt».

  32. Brukernes opplevelser – forts. • I de kvalitative intervjuene er brukerne entydige på det at Familiesenteret og Frisklivssentralen gjør, er bra – gjør mer av det dere allerede gjør! • Men – bli flinkere til å informere og kommunisere tilbudet ut til de som trenger det. «Alle foreldre må få vite hva Familiesenteret er. Det er mange som ikke vet hva det er. Særlig utlendinger. Mer informasjon på skole, barnehage, voksenopplæring. Må få vite hva de hjelper med, jobber med, hvilke tilbud de har. Jeg tror mange trenger det.»

  33. Samarbeid med øvrige tjenester • Aktuelle samarbeidspartnere • Helsestasjon • Barnehage • Skole • Barnevern • NAV • Psykisk helsevern • Frivillige organisasjoner • Fastleger

  34. Samarbeid med øvrige tjenester forts. • Det oppleves som utfordrende å få til et strukturert samarbeid med enkelte tjenester • Enklere med barnevernstjenesten • I større grad forbedringspotensial ift helsestasjon, barnehage og skole • Et godt samarbeid fordrer forankring på ledelsesnivå, og at forebygging er et prioritert felt i alle tjenestene

  35. Organisering, kompetanse og finansiering • Familiesenterets organisering som del av Forebyggende enhet vurderes hensiktsmessig • 4 team: • Veiledningsteamet • PMTO-teamet • ICDP-teamet • Frisklivssentralen

  36. Organisering, kompetanse og finansiering • Teamene er tverrfaglige, satt sammen av ulike kompetanser • Utfyller hverandre og trekker på hverandres erfaringer og kompetanse • Ukentlige inntaksmøter • Kompetansebehov: • Psykolog – for å sikre faglig kvalitet • Frisklivssentralen: Ernæringsfysiolog • Flere Link-arbeidere • Samlet er inntrykket at Familiesenteret hovedsakelig har den kompetansen som trengs for å utføre sine oppgaver – men at man alltid er rom for forbedring • Avhengig av bevilgninger og prosjektmidler

  37. Svar på evalueringens hovedspørsmål • Styrkes folkehelsen og gjør Familiesenteret en forskjell for folk? • Vår brukerundersøkelse og intervjuer med brukere viser at Familiesenteret gjør en forskjell for de får tilbud • Vår antakelse er derfor at Familiesenteret bidrar til å styrke folkehelsen gjennom sin innsats for barn, unge og familier • Har støtten til Familiesenteret vært fornuftig bruk av midler fra Oslo Sør-satsingen? • Vår vurdering er at støtten til Familiesenteret har vært en fornuftig bruk av midler fra Oslo Sør-satsingen • Men denne evalueringen er ikke en kost/nytte-analyse • Familiesenteret er et eksempel på hvordan Oslo Sør-midler har bidratt til å igangsette et prosjekt som har blitt integrert i ordinær drift • Forskning viser at forebygging og foreldrestøttende tiltak virker!

  38. Anbefalinger • Informasjon og kommunikasjon • Systematisk strategi for kommunikasjon, både overfor samarbeidsparter og målgrupper • Helhetlig innsats, samarbeid og forankring • En forutsetning for å kunne sikre en god helhetlig innsats for alle barn og unge er at tjenestene drar i samme retning. • Forebygging må prioriteres på ledernivå i tjenestene. • Kompetanse og ressurser • Spesialistkompetanse innenfor klinisk psykolog og ernæringsfysiologi • Link-arbeidere • Kommunikasjonskompetanse

  39. Anbefalinger • Dokumentasjon og statistikk • Et bedre system for registrering og oversikt over brukerne • Slik vil man kunne følge med på om man når sine målsettinger • Spissing av tilbud mot enkelte målgrupper • Med bakgrunn i kunnskap om behov i bydelen • Enkelte skoler og barnehager, evt aldersgrupper

  40. Mona Bratli Enhetsleder – Forebyggende enhet barn og unge Bydel Søndre Nordstrand mona.kristin.bratli@bsn.oslo.kommune.no Bydel Søndre Nordstrand

More Related