1 / 15

Betydningen av uavhengige bekreftelser i et samfunnsmessig perspektiv

Betydningen av uavhengige bekreftelser i et samfunnsmessig perspektiv. Innledning på Jubileumsfagdagene til Den norske Revisorforening 5. desember 2005 Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Innledning.

semah
Télécharger la présentation

Betydningen av uavhengige bekreftelser i et samfunnsmessig perspektiv

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Betydningen av uavhengige bekreftelser i et samfunnsmessig perspektiv Innledning på Jubileumsfagdagene til Den norske Revisorforening 5. desember 2005 Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo

  2. Innledning • Vår kvalitet på regnskapene er rimelig god til tross for Finance Credit og Sponsor Service mv. • Etableringen av tilsynet med IFRS-standardene kan virke positivt for regnskapskvalitet generelt • Kompetanse og reell uavhengighet er grunnlaget for tilliten til revisorene

  3. Disposisjon • Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Nye krav til revisorenes uavhengighet • Nærmere om begrepet uavhengige bekreftelser • Betydningen av uavhengige bekreftelser

  4. Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Bredere og mer dynamisk kapitalmarked er sentralt i EU’s strategi for økt vekst og sysselsetting • Et hovedmål for Kredittilsynet er velfungerende finans- og verdipapirmarkeder • God og korrekt informasjon og gode spilleregler er avgjørende for å ivareta interessene til sparere og investorer • Høy tillit til at finansiell informasjon og rapportering fra foretakene er tilstrekkelig og ikke inneholder vesentlige feil får dermed avgjørende betydning

  5. Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Minst like god standard på regnskap og revisjon er avgjørende for utlandets tillit til vårt marked • I Norge må vi også ivareta standarden på regnskapene i de mange små og mellomstore bedrifter • Revisors rolle som ”tillitsmann” er sentral for investorer, eiere, kreditorer, långivere og offentlige myndigheter, herunder skatteetaten • Revisor skal vifte med det røde flagget når foretaket ikke overholder sin plikt til å avgi et korrekt regnskap og si fra om forhold som kan gi ansvar for daglig leder og/eller styret

  6. Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Tilliten til at revisor ivaretar sin rolle er revisorbransjens viktigsteaktivum • Foretaket (styret) har hovedansvaret for at regnskapet viser et riktig bilde - revisjonskomiteer hilses velkommen • Det antas at 5 % av revisjonsberetningene har negativ konklusjon eller forbehold, mens 17-18 % av revisjonsberetningene inneholder presiseringer

  7. Økte krav til revisorene – uavhengigheten • De internasjonale skandaler og samfunnsdebatten etterpå • Absolutt krav om å være og framstå som uavhengig og objektiv • Kredittilsynets tematilsyn avdekket et betydelig omfang av tilleggstjenester – nødvendig med rundskriv og forskrift • Kredittilsynet er fornøyd med at ”signalene er tatt” og at nødvendig tilpasning har skjedd rimelig raskt

  8. Økte krav til revisorene – uavhengigheten • Fra 2008 må vi gjennomføre det nye revisjonsdirektivet fra EU i norsk rett • Vår lovgivning gir et godt utgangspunkt – men ”God revisjonsskikk” må ut fra direktivet i større grad inn i lov og forskrift • Revisjonsplikten må bli gjenstand for egen vurdering evt. Utvalg

  9. Økte krav til revisorene – uavhengigheten • Høyere krav til revisjon av foretak av ”offentlig interesse” - bl.a. partnerrotasjon minst hvert 7. år hvis samme revisorselskap beholdes og krav om revisjonskomiteer • Økte krav gir økt omfang av revisjonsarbeidet og en må regne med noe økte revisjonshonorarer • Selv om kravene og utfordringene vil være store, er utgangspunktet bra: Norske revisorer har kvalitet og sunne etiske normer

  10. Begrepet uavhengige bekreftelser • Avgrensing mot årsregnskapet, men mange særattestasjoner bygger på hele eller deler av det reviderte årsregnskapet • Bekreftelser som følger av lovgivningen, dvs. i lov eller forskrift: Revisorlovutvalgets underutvalg viste i 1997 100 lov eller forskriftskrav om attestasjon eller bekreftelser overfor offentlige myndigheter + mange rapporter og skjema mv. • Bekreftelser som utelukkende har et privatrettslig grunnlag – kontrakter, banker mv.

  11. Begrepet uavhengige bekreftelser • Vanskelig å vurdere forholdet til andre land – kontakten med andre tilsynsmyndigheter viser at revisor-bekreftelser spiller en betydelig rolle i de fleste europeiske land, og ikke er noe særnorsk fenomen. Samfunnet sparer egne kontrollressurser • Ingen EU-planer om harmonisering av på hvilke områder det skal være krav til bekreftelser – men krav til faglighet og uavhengighet også her

  12. Begrepet uavhengige bekreftelser • Uavhengighet: • til ikke-revisjonspliktige • til revisjonspliktige • til offentlige myndigheter • Revisor må legge til grunn at hun eller han – nesten i enhver sammenheng man opptrer – vil bli oppfattet som revisor, med de krav til faglig standard og etisk atferd som forventes

  13. Betydningen av uavhengige bekreftelser • Utgangspunktet er behovet for å øke sikkerheten for at regnskapsinformasjon og annen informasjon fra foretakene er riktig og gir riktig grunnlag for beslutninger • Brukerne av informasjonen fra foretakene deles inn i tre hovedgrupper; • Eiere, ledelse og ansatte • Aktørene i kapitalmarkedet, herunder investorer, analytikere mv. samt kunder, banker og andre kreditorer • Offentlige myndigheter, herunder i særdeleshet skattemyndighetene

  14. Betydningen av uavhengige bekreftelser • For aktørene i kapitalmarkedet vil det typisk være et generelt og stort behov for bred og god informasjon med vekt på den faste, periodiske rapporteringen • For skatte- og avgiftsmyndighetene vil det som regel kun være behov for den informasjonen som er nødvendig for ligning og avgiftsinnkrevning • For Kredittilsynet er behovet for bekreftelser blant annet knyttet til kontroll av grenser fastsatt i lovgivningen, herunder plasseringsgrenser i tilknytning til kapitalforvaltningen mv.

  15. Avslutning • Norske banker tillegger revisors vurdering vesentlig betydning • Finance Credit er et lærerikt eksempel: Bankene har rett til å stille krav til kvalitet og sannferdighet i den informasjonen som revisorene går god for. Hovedansvar hos foretaket selv, og bankene har ansvar for kvaliteten i kredittvurderingene • Bruttotap: 1/4 revisor, 1/8 forsikring, 5/8 bankene selv • Generelt: Revisorenes bekreftelser motivert ut fra nødvendigheten av å kunne ha tillit til at økonomisk informasjon fra bedriftene er riktig

More Related