1 / 16

Kapittel 24. Kald krig

Kapittel 24. Kald krig. BOKMÅL. Elevene skal kunne – undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver. Påbygging. Den kalde krigen i Europa. Hva var den kalde krigen ?

sezja
Télécharger la présentation

Kapittel 24. Kald krig

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 24. Kald krig BOKMÅL Elevene skal kunne – undersøke en eller flere internasjonale konflikter etter 1945, og vurdere konfliktene, sett fra ulike perspektiver Påbygging

  2. Den kalde krigen i Europa Hva var den kalde krigen? – En konflikt mellom to supermakter, USA og Sovjetunionen. – En ideologisk konflikt mellom to verdensoppfatninger. – En konfrontasjon om ordningen av Europa. Påbygging

  3. Særtrekk ved den kalde krigen – Den kalde krigen skiller seg ut fra andre perioder med et spent forhold mellom stormaktene, ved at det aldri kom til væpnet sammenstøt mellom disse maktene. – Internasjonal politikk ble dominert av bare to makter. – Den raske utviklingen av ødeleggelsesvåpen av et helt nytt omfang. Påbygging

  4. Øst-Europa blir kommunistisk Etter andre verdenskrig innførte Moskva det sovjetiske systemet i de østeuropeiske statene. De ble kalt folkerepublikker: – 1945 - Jugoslavia (Tito) – 1946 - Bulgaria og Romania – 1947 - Ungarn og Polen – 1948 - Tsjekkoslovakia Påbygging

  5. Sovjetunionens mål med Øst-Europa-politikken – Politisk og ideologisk ensretting. – Bygge opp en sovjetisk sikkerhetssone. – Økonomisk gevinst. Påbygging

  6. USAs mål: Oppdemning (containment) mot kommunismen – I 1947 la en amerikansk diplomat og sovjetekspert, George Kennan, fram tanken om en langsiktig oppdemning (containment) mot den sovjetiske kommunismen. Oppdemning, både med militære og økonomiske midler, kom til å bli en rettesnor for amerikansk politikk i årene etter andre verdenskrig. – Truman-doktrinen 12.3.1947. Løfte om amerikansk støtte til «de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømme». – Marshallhjelpen juni 1947. Det ble sagt at hjelpen ikke rettet seg mot noe land eller noen ideologi, men «bare mot sult, fattigdom, desperasjon og kaos». – Marshallplanens strategi: Redde Vest-Europa fra kommunismen. Påbygging

  7. Et todelt Europa – Berlin-blokaden juni 1948 – mai 1949. Årsak: Vestmaktene innførte den nye D-mark i Vest-Berlin. Konsekvens: Delingen av Tyskland ble framskyndet. – Forbundsrepublikken Tyskland ble opprettet 23. mai 1949. Bonn ble hovedstad. – Den tyske demokratiske republikk (DDR) ble proklamert 7. oktober 1949. – 4. september 1949 ble Atlanterhavspakten (NATO) undertegnet. – I 1955 dannet Sovjetunionen og øststatene Warszawapakten som et kommunistisk motstykke til NATO. Påbygging

  8. Gylne tider i Vesten – I de første 30 etterkrigsårene utviklet landene i Vesten seg til overflodssamfunn med masseproduksjon og masseforbruk. – Til grunn for utviklingen av forbrukersamfunnet lå en økonomisk vekst uten historisk sidestykke. Årsakene til den kraftige veksten: – Marshallhjelpen. – Handelen liberalisert. – Åpnere klima i økonomien gjorde det lettere å investere i andre land, lettere å overføre penger mellom land og lettere å reise mellom land. Påbygging

  9. – Rikelig tilgang på billig energi i form av olje. – Vest-Europa tok i bruk teknologi som amerikanerne hadde utviklet i 1930-årene og under andre verdenskrig. – Det politiske livet var preget av stabilitet. – Statsmakten spilte en sentral rolle i økonomien. – Reformer innen undervisning og utdanning. – Store markedsområder som EFTA og EU ble etablert. Påbygging

  10. Koreakrigen – Et tidligere halvhjertet USA-engasjement i området ble erstattet av massivt militært nærvær. – Koreakrigen ble modellen for «den begrensede krig». – Det ble sagt at det kollektive sikkerhetsprinsippet (FN) var blitt forsvart. – Den kalde krigen utviklet seg til en global konflikt. – USA bygde opp en mur av baser og allianser rundt det sovjetiske imperiet. – Massiv militær opprustning. Påbygging

  11. Våpenkappløpet – 1949: Sovjetunionen detonerte sin første atombombe. – 1952: USA svarte med å detonere en hydrogenbombe. – 1954: President Eisenhower (USA) lanserte strategien «massiv gjengjeldelse». – 1957: Sovjetunionen sendte romfartøyet Sputnik 1 i bane rundt jorda. – 1961: Russeren Jurij Gagarin ble det første mennesket som kretset rundt jorda i et romfartøy. – 1969: Amerikaneren Neil Armstrong ble det første mennesket som satte foten på månens overflate. Påbygging

  12. Cubakrisen Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? – Offisiell motivering: Omsorg for Cubas sikkerhet. – Knappe inn på USAs forsprang. – Muligheter for gevinster i Europa − fjerne amerikanske raketter i Tyrkia. Påbygging

  13. Hvorfor satte Khrusjtsjov i gang krisen? – Sikre Sovjetunionen et fotfeste i Latin-Amerika for videre framstøt. – Skade USAs prestisje. – Khrusjtsjov hadde behov for utenrikspolitiske seiere for å holde stillingen i partiet. – Sovjetisk trang til å bli betraktet som likeverdig med USA. Påbygging

  14. Resultater av krisen – Krisen viste at den kalde krigen angikk hele verden, fordi en konflikt mellom USA og Sovjetunionen kunne føre til en katastrofe for menneskeheten. – Den kalde krigen var også kommet til Latin-Amerika. Den var blitt verdensomspennende. – Supermaktene inngikk avtaler om ikke-spredning av atomvåpen til nye land og om rustningskontroll. Påbygging

  15. Slutten på den kalde krigen Ulike forklaringer – Ronald Reagans aggressive politikk mot Sovjetunionen («triumfalismen»).  – Avskrekkings- og oppdemningspolitikken som var blitt ført av USAs presidenter fra Truman til Reagan. – De grunnleggende forandringene som skjedde i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov. Påbygging

  16. Sovjetunionens fall Årsaker til Sovjetunionens fall: – Økonomisk krise. – Enorme utgifter til militære formål. – Moralsk og politisk krise. – Gorbatsjovs reformprogram. Påbygging

More Related