Gjennomgang av fakultetsoppgave

1. Gjennomgang av fakultetsoppgave 18. April 2013 Einar Bergsholm, UMB

2. Innledning • Litt om gjennomgang av kursoppgaver • Som hjemmeoppgave eller på eksamensvilkår? • Tar utgangspunkt i at dette er en hjemmeoppgave • Mange måter å gjøre ting på • Og det er ikke gitt at bare én er riktig

3. Om oppgaven • ”Redegjør for vilkårene i granneloven § 2 for når en eiendom anses utsatt for en urimelig skade eller ulempe fra naboeiendommen” • I følge læringskravene kreves det god forståelse for naborett • § 2 er grannelovens kjernebestemmelse • Pensum: • Naboretten er behandlet i både innføringslitteratur (Bull & Winge), hovedlitteratur (Falkanger), samt tilleggslitteratur (Brækhus/Hærem)

4. Om oppgaven • I følge læringskravene kreves det også god forståelse for hva det innebærer å være eier i forhold til andre med privatrettslige interesser i eiendommen, utenforstående tredjemenn og offentlige interesser • Avtaler mellom naboene • Betydningen av offentlig godkjenning • Forholdet til forurensningsloven

5. Om oppgaven • Bestemmelsen har to klare alternativ som er samlet i en formulering • Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som urimelig er til skade eller ulempe på granneeigedom • Ingen må ha, gjera, eller setja i verk noko som uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom

6. Litt historie • Granneloven § 2 var ikke noe markert brudd med det som gjaldt tidligere • Bestemmelsen bygger stort sett videre på reglene i den gamle granneloven (1887) slik de i praksis ble brukt av domstolene (rådsegn 4 s. 26 - 27) • Rettspraksis fra før 1961 kan ha interesse • Om ikke annet for å klarlegge ”kva som er lagt i dei nye reglane i somme tilfelle” (Mons Nygard, Ting og rettar s. 181)

7. Plassering av § 2 i granneloven • Under kapitelet om allmenne føresegner • Forbudsregeler • §§ 3 – 5 er spesialregler til utfylling og nærmere presisering for særlige tilfeller • Ingen av dem setter § 2 ut av spill • § 2 gjelder på siden av disse spesialreglene • Naboloven § 3 siste ledd

8. Forholdet til andre lover • Nabolovens tålegrense brukes også i andre lover • Vederlagslova § 8 • Forurensingsloven § 56 • Vannressursloven § 49

9. Området for grannelova § 2 • Ordvalget ”ha, gjera, eller setja i verk noko..” favner så vidt at de fleste tenkelige årsaker går inn under bestemmelsen. • Bestemmelsen ble formulert slik for å unngå tidligere avgrensingsproblemer (rådsegn 2 s. 27) • Rene naturtilstander er således nok (å ha) • Frøugras som slår seg ned på granneiendommen • ”Noko” fanger opp de fleste tilfeller

10. Skade og ulempe • Skade • Ta og føle på • Ulempe • Alle slags ulemper går inn under loven • Også psykiske ulemper • For eksempel at noe er farlig • Estetiske ulemper • Tar vekk en fin utsikt • Sivillovbokutvalget forslo ”uhugnad” for å få fram at også psykiske ulemper skulle omfattes • At departementet endret dette til ”ulempe” var kun av språklig betydning • Den samlede virkning er avgjørende, Rt 1983 s 152

11. Skade og ulempe • Redusert bruksverdi uten at den gir seg utslag i nedsatt pris er også en ulempe • § 10 annet ledd • Rett til vederlag • § 9 • Rett til erstatning for økonomisk tap • Begrensingen til økonomisk tap var nettopp for å markere at § 2 hadde en videre ramme (Nygard s. 184 – 185 med videre henvisninger)

12. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles mellom naboer? • Kompensasjonshensynet. Det som en dag er til ulempe for den ene er neste dag til ulempe for den andre. I det lange løp jevner det seg ut • Godtaking. Den som flytter til en ny plass får godta den som den er (det gamle ordtak; skikken fylger, land fly) • Rådsegn 2 s. 16

13. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? • Prioritet • Best i tid, best i rett • En videreføring av godtakingssynspunktet • Planer er lettere å gjøre om enn tiltak som alt er satt i verk (Nygard s 176) • Avtale eller stilltiende forutsetning • Prinsippet om avtalefrihet

14. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? • Passivitet • Klanderverdig passivitet • Sivillovbokutvalget er klar på at tålmodighet er forståelig i naboforhold, og dessuten av det gode • Når folk bare er sikre på at de ikke mister retten sin er ”dei mykje langtolugare og lettare å koma utav det med” (rådsegn 2 s. 17)

15. Om tålegrensen • Hvorfor må ulemper tåles? • Hensynet til eiendomsutnyttelsen • Det er viktig å få lagt rettsreglene ”såleis til rette, at eigedomane vert til mest mogleg nytte for eigarane og dermed for samfunnet i det heile” (rådsegn. 2 s 17 og 18)

16. Om tålegrensen • Tålegrensen i naboforhold må i siste omgang fastsettes etter en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering • Rådsegn 2 s. 18 • Høyesterett Rt 2006 s 486 • Naboskjønn § 7 • Skape klarhet før bygging • Nygard s 191.

17. Om tålegrensen • Behov for normalisering av vurderingene • Normalisering etter forholdene på stedet har en stabiliserende virkning på vurderingen • Individuelle forhold kommer i bakgrunnen • Vi tenker oss en normalisert tilstand på begge sider. • Hva må man normalt tåle? • Hva må man normalt godta?

18. Om tålegrensen • Hvor langt bør man gå i normalisering? • Samme normalmål for hele landet? • Enklest, for eksempel målbare grenser i dbl. • Eller etter forholdene på hver enkelt plass? • Fra distrikt til distrikt og plass til plass • Grunntanken er normalisering etter forholdene på plassen • I likhet med det mange andre land bygger på • Rådsegn 2 s. 48 – 52.

19. Om tålegrensen • Normalisering etter forholdene på stedet gjør også at prioritetsspørsmålet kommer noe i bakgrunnen • Ikke avgjørende hvem av naboene som var først ute med tiltaket sitt • Rent individuelle forhold kommer i bakgrunnen • Den ”kollektive” tidsprioritet (Nygard s 179) • Først når en bruk har grepet slik om seg at den har satt sitt preg på plassen får den vekt

20. Om tålegrensen • Normalisering for hele landet? • Noen eksempler om støyulemper • Forurensningsforskriften § 5-4 • Miljøverndepartementes rundskriv T-1442: ”Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging”

21. Om urimelig ulempe • Utgangspunkt: Konkret interesseavveining • Generelle retningslinjer i forarbeidende • Ulempen for naboen må aldri være større enn nytten for tiltakshaveren (rådsegn 2 s. 18) • ”I røynda er nok tålegrensa stort sett fastlagt i nedervd rettskjensle og skikk og bruk” (rådsegn 2 s. 18)

22. Om urimelig ulempe • Men for nye ulemper (etter 1961) kan det være behov for prinsipielle retningslinjer • Sivillovbokutvalget mente slike vurderinger som hovedregel kan skje etter en sammenligning av tilsvarende ulemper andre steder • Medfører ofte kasuistiske vurderinger (typetilfeller) • Flyplassstøy • Veganlegg • Industri • Vanlige naboforhold • Kraftutbygging • Forurensning

23. Om urimelig ulempe • Lovbestemte retningslinjer i § 2 andre og tredje ledd (normalisering av tålegrensen) • Innført ved lovendring i 1989. • Lovgiver mente det var mest hensiktsmessig å etablere en felles tålegrense for forurensingsskader og skader og ulemper i naboforhold • Behov for mindre justeringer i § 2 (Ot.prp. nr 33 (1989-1990) s 37 - 38) • Opprinnelig lovtekst (annet ledd) • ”I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden. Er det ikkje verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader, skal det ikkje reknast for urimeleg”.

24. Om urimelig ulempe • Dagens annet ledd: • ”I avgjera om noko er urimeleg eller uturvande , skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfoldet på staden.” • Mest praktisk i forhold til alternativet; uturvande til skade eller ulempe • Faller utenfor vår oppgave

25. Om urimelig ulempe • Den viktigste retningslinjen finnes i tredje ledd • Det skal legges vekt på om det er ”venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader” • Hovedregel: Hvis skaden eller ulempen enten er ventelig eller sedvanlig er det normalt ikke tale om noen urimelighet, tiltaket er lovlig (Falkanger s ) • Ofte en sammenheng mellom det som er ventelig og det som er sedvanlig

26. Om urimelig ulempe • Men; Lovgiver (1989) ønsket en særregel (fjerde ledd)som på nærmere vilkår gir adgang til å fravike hovedregelen om at ventelige og sedvanlige skader og ulemper ikke er erstatningsbetingede • For eksempel er forurensning som er ventelig eller sedvanlig og som fører til en vesentlig forverring av bruksforholdene til en begrenset krets av personer. • Begrunnelsen for fjerde ledd var å redusere betydningen av etableringstidspunktet i forhold til om noe er ventelig • Særlig ved gradvise forverringer av forurensningssituasjonen Ot.prp nr 33 s 40

27. Om urimelig ulempe • Som følge av at ”sikkerhetsventilen” i fjerde ledd ble derfor § 2 noe oppmyknet (større ansvar for tiltakshaver) • I dag er ”venteleg” og ”sedvanlig” to temaer som inngår i en større vurdering av om skaden eller ulempen er urimelig (Ot.prp nr 33 (1988-1989) s 39) • Før 1989 ble det sedvanlige tillagt absolutt vekt, det sedvanlige var ikke urimelig

28. Om urimelig ulempe • Hva er ventelig? • Normalisert vurdering • (eller som i Rt 1973 s 1193 (Bodø); ”Vurderingen av ventelighetskriteriet må skje ut fra en objektiv bedømmelse av situasjonen på den tid vedkommende huseier etablerte seg i området”) • Rt 2006 s 486 avsnitt (62) • ”Det som truleg, eller etter måten sannsynleg vil koma til å skje er venteleg”. Venteleg er det ein ventar vil skje. Påregnelig er derimot slikt – som kan tenkjast koma til å skje”

29. Om urimelig ulempe • Hva er ventelig? • Det ventelig påvirkes av den alminnelige samfunnsutvikling • Rt 2011 s 780: • ”Ved vurderingen av om viktige samfunnstiltak, slik som vindkraft, er ventlige på stedet, må den alminnelige samfunnsutvikling tillegges stor vekt”

30. Om urimelig ulempe • Andre momenter i urimelighetsvurderingen • Forholdet til offentlige planer og offentlig godkjenning (dispensasjoner) • Plan- og bygningsloven 2008 • LA-2011-20446: ”Når det foreligger kommunal godkjennelse, som etter klage opprettholdes av fylkesmannen, skal det etter rettspraksis mye til før naboloven § 2 kan anses overskredet, jf. LB-2003-19146 og LB-2004-17229 ”. • Likevel Rt 1974 s. 122.

31. Om urimelig ulempe • Andre momenter i urimelighetsvurderingen • Kan det legges vekt på samfunnsnytten? • litt ulike holdninger i juridisk teori og rettspraksis • Nygard, Naboer må ha krav på samme vern uansett tiltakets nytte (Ting og Rettar s 206) • Lovutvalget fra 1989 bekrefter dette synet, men legger til at rettspraksis ikke har vært konsekvente (ot. prp. nr 33 s 37) • Det vises til at nytten for eksempel er trukket inn i forbindelse med ulempeerstatning i forbindelse med ekspropriasjon

32. Litt om fjerde ledd • Åpner for at også ventelige eller sedvanlige ulemper kan regnes som urimelige • Vilkår • Vesentlig forverring av bruksforholdene • Erstatning kan kreves der det oppstår en skjev fordeling mellom de forurensningsmessige byrder, uten hensyn til om det er yngre eller eldre naboer som blir hardest rammet (NOU 1982 :19 s 263) • Som rammer en begrenset krets av personer • Rt 2002 s. 1080

33. Virkninger av at tålegrensen er overskredet • Grannelova §§ 9 og 10 • Ikke naturlig å gå nærmere inn på disse bestemmelsene