Basel II – hvor står regelverket for finansnæringen i dag?

1. Basel II – hvor står regelverket for finansnæringen i dag? Erik Johansen Ass.direktør

2. Utgangspunkt: Basel II er noe langt mer enn en avansert regneøvelse og et omfattende (104 siders forskrift) og krevende regelverk • Vil trolig påvirke konkurransen i bankmarkedet som følge av bankenes ulike metodevalg (strategisk tema) • Har trolig allerede bidratt til utvikling i rentemargin som følge av de insentiver som finnes i regelverket (pris/marked) Gitt sparebankenes balansestruktur med stor andel lavrisikoutlån, vil virkningene for disse bankene vil kunne bli ekstra store. • Vil i betydelig grad øke fokuset på risikojustert lønnsomhet – markedets fokus vil i større grad være rettet mot merriktig kapitalallokering • Setter operasjonell risiko på dagsorden • Nye krav til bankenes styring og kontroll samt til styret • Innebærer betydelige endringer i det offentliges tilsyn med bankmarkedet

3. Basel II – noe langt mer enn en avansert regneøvelse og ikke minst… Faller sammen i tid med andre viktige og kompliserte regulatoriske endringer: • IFRS (utlånsforskrift) • Mifid • Obligasjoner med fortrinnsrett

4. Min presentasjon skal handle om regelverk - men først litt økonomi: Bankenes1) utlån med pant i bolig2), fordelt etter utlånsmargin3). Prosent Utlånsmargin i prosentenheter 1) Alle banker i Norge 2) Rammelån med pant i bolig er ikke med 3) Utlånsmargin er utlånsrente på beholdning av lån fratrukket 3-måneders pengemarkedsrente ved utgangen av kvartalet Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank

5. Bankenes1) rentemargin og oppdeling i innskudds- og utlånsmargin. Prosentenheter. Kvartalstall. 1. kv. 96 – 1. kv. 07 Rentemargin Utlånsmargin Innskuddsmargin 1) Alle banker i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

6. Utlånsvekst sparebanker ekskl. DnB NOR 1997-2007

7. Disposisjon 1. Ikrafttredelse, overgangsordning og noen tall om virkning av nytt kapitaldekningsregelverk 2. Regelverket om pilar 1 og pilar 2 er på plass. Spenningen knytter seg først og fremst til bankenes og ikke minst Kredittilsynets praktisering av pilar 2 3. Sparebankforeningen har bedt om endringer i regelverket om offentliggjøring (pilar 3) 4. Nye initiativ fra EU innenfor soliditetsreguleringen - ikke et statisk regelverk

8. 1. Ikrafttredelse, overgangsordning og noen tall om virkning av nytt kapitaldekningsregelverk

9. Ikrafttredelse - overgangsordning Nytt kapitaldekningsregelverk trådte i kraft 1. januar 2007 Bankene (sett bort fra IRB-bankene) kan beregne/rapportere kapitaldekningen i 2007 basert på enten: • Tidligere regler i sin helhet uten å inkludere elementer fra de nye kapitaldekningsreglene • Benytte standardmetoden for kredittrisiko og øvrige deler av nytt regelverk i sin helhet Sparebankforeningen gjennomførte i begynnelsen av 2007 en undersøkelse blant medlemmene for å kartlegge bankenes bruk av overgangsordningen.

10. 1Vil din bank gjøre bruk av overgangsperioden for hele/deler av 2007?

11. 2 Nytt regelverk krever kapitalkrav for dekning av operasjonell risiko. Vil din bank beregne kapitalkravet for operasjonell risiko etter basismetoden, sjablongmetoden eller AMA (interne målemetoder)?

12. Bankenes metodevalg • Av norske sparebanker har DnB NOR, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 Midt-Norge, SpareBank 1 Nord-Norge og Sparebanken Vest alle fått tillatelse fra Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (Foundation Approach) for kredittrisiko. • Vi legger til grunn at alle de store svenske bankene som er tilstede i det norske bankene samt Fokus Bank vil gjøre bruk av intern rating i løpet av 2007.

13. Bankenes metodevalg • Testberegninger har tidligere indikert at standardmetodebankene i gjennomsnitt vil oppnå en reduksjon i kapitalkravet på 10% (inkl. op.risk) i forhold til Basel I. Spredningen beregnet til mellom 5 og 20%. • Beregningene indikerete videre at for de norske IRB-bankene kan kapitalkravet falle med hele 35-45% i forhold til Basel I. Overgangsordninger skal sikre at virkningene ikke kan tas umiddelbart. • Kun DnBNOR av IRB-bankene har så langt rapportert om faktisk effekt (pr. 1. halvår 2007).

14. Følgende bibetingelser gjelder – og som på noe sikt vil redusere IRB-bankenes mulighet for kapitaltilpasning: • 2007 - minstekravet kan ikke være lavere enn 95% beregnet etter Basel I-kravene • 2008 og 2009 - minstekravet kan ikke være lavere enn hhv. 90% og 80% beregnet etter Basel I-kravene • Fram til 2010 kan ikke LGD for boliglån settes lavere enn 10% • Konsekvensen av disse kravene blir høyst sannsynlig at standardmetodebankene i en viss periode kan operere med lavere krav enn IRB-bankene. For standardmetodebankene slår lettelsene umiddelbart inn. Gitt norske sparebankers balansestruktur, kan disse lettelsene bli store.

15. DnBNOR – virkning av overgang til IRB første halvår 2007

16. Kort om kapitalkravene for forsikringsselskapene (iom at temaet er regelverket for finansnæringen) • I Norge har Basel I-kravene også blitt gjort gjeldende for forsikringsselskaper • Fra 1. januar 2007 er forsikringsselskap, pensjonskasser, innskuddspensjonsforetak og holdingselskap i forsikringskonsern underlagt en ny forskrift om minstekrav til kapitaldekning. Forskriften er basert på kapitaldekningsforskriften slik den lød tidligere, men med enkelte tilpasninger i forhold til de nye kapitaldekningsreglene for banker • Frem til og med 31. desember 2007 kan selskapene likevel velge å beregne kapitalkravet etter tidligere forskrift (Basel I)

17. 2. Regelverket for pilar 1 og pilar 2

18. Pilar 1 Vi legger til grunn at det ikke blir foretatt endringer i det vedtatte regelverket om pilar 1 (i praksis kapitaldekningsberegningen). Reglene følger hovedsakelig av kapitalkravsforskriften. I sluttfasen av implementering av kapitaldekningsdirektivet i Norge stod særlig følgende 2 problemstillinger sentralt: • Behandlingen av boliglån • Diversifiseringskravene for øvrige retaillån i standardmetoden

19. Pilar 2 Fordi pilar 2 representerer noe nytt i norsk soliditetsregulering kan det være nyttig å gjennomgå det formelle. Hovedprinsippene er følgende: 1. Bankene skal ha en prosess for å vurdere samlet kapitalbehov i forhold til risikoprofil og en strategi for å vedlikeholde sitt kapitalnivå. 2. Kredittilsynet skal overvåke og evaluere bankens bedømming av kapitalbehov og tilhørende strategi. Tilsynet skal gjennomføre tiltak dersom de ikke anser denne prosessen for å være tilfredsstillende. 3. Tilsynet skal forvente at banken har en kapitaldekning som overstiger minstekravet. 4. Kredittilsynet skal intervenere på et tidlig stadium for å hindre at kapitalen faller under det minimumsnivået som kreves for å ivareta institusjonens risikoeksponering. Tilsynet skal treffe tiltak dersom kapitalen ikke opprettholdes.

20. Det legale grunnlaget for pilar 2 • finansieringsvirksomhetsloven § 2- 9 annet ledd - om forsvarlige styringssystemer (ICAAP) • finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b første og annet ledd - om at kredittinstitusjoner skal ha forsvarlige og hensiktsmessige strategier og prosesser for å vurdere sitt kapitalbehov, og hvordan dette kan opprettholdes (ICAAP) • finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b tredje og fjerde ledd - om at Kredittilsynet skal gjennomgå og vurdere den prosess finansinstitusjonen har innført for å vurdere sitt kapitalbehov i forhold til risikoprofil (SREP). • finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 b fjerde ledd og i § 2-9 d - om myndighetenes sanksjonsmuligheter (SREP)

21. Det legale grunnlaget for pilar 2 Videre følger det av kapitalkravsforskriftens § 47-1 om styrets rolle: ”(1) Institusjonens styre skal godkjenne og regelmessig vurdere retningslinjer for å påta institusjonen risikoer og for å identifisere, styre, overvåke og kontrollere risikoer som institusjonen er, eller kan bli eksponert for, herunder risikoer knyttet til makroøkonomiske forhold. (2) Styret skal fastsette retningslinjer for skillet mellom institusjonens forskjellige funksjoner og for forebygging av interessekonflikter.”

22. Det legale grunnlaget for pilar 2 CEBS har utarbeidet “Guidelines on the Application of the Supervisory Review Process under Pillar 2” av 25. januar 2006. Retningslinjene gir anbefalinger for: • bankenes styring og kontroll av risiko og kapitalbehov (Internal capital adequacy assessment process (ICAAP)) • tilsynsmessig overvåking og evaluering av institusjonenes ICAAP • tilsynsmyndighetenes systemer for vurdering av risiko I tillegg gis det anbefalinger om hvordan tilsynsmyndighetene kan innrette dialogen om risikonivå og kapitalbehov med institusjonene, samt en beskrivelse av ulike typer tilsynsmessige virkemidler. En utdypning på norsk er gjengitt i et eget notat fra Kredittilsynet datert desember 2006 (finnes på hjemmesiden).

23. 3.Litt nærmere om pilar 3

24. Pilar 3 Også pilar 3 representerer noe nytti soliditetsregelverket. Det legale grunnlaget finnes i : • finansieringsvirksomhetslovens § 2-9c • kapitalkravsforskriftens, del IX

25. Hva med pilar 3? • Sparebankforeningen har bedt Finansdepartementet foreta en ny vurdering av kravene om offentliggjøring. • Kravene i kapitalkravsforskriftens, del IX - offentliggjøring av finansiell informasjon er i utgangspunktet ikke differensierte med unntak for enkelte opplysninger basert på metodevalgene under pilar 1. • Stikkordet er prinsippet om ”proportionality” (forholdsmessighet). Dette prinsippet gjelder i forhold til pilar 1 og 2, og bør etter vår mening også gjøres gjeldende i pilar 3.

26. Hva med pilar 3? • Finansiell informasjon etter pilar 3, skal offentliggjøres og oppdateres årlig. • Dessuten skal bankene offentliggjøre informasjon ”som anses egnet til å påvirke beslutningen til brukerne av informasjonen senest 30 dager etter banken er eller burde være klar over forholdet.” • Kravene i pilar 3 er samlet sett veldig utfordrende (i alle fall ved første gangs rapportering). Særlig synes § 46-1, som stiller svært detaljerte krav til informasjon om kredittrisiko, foruten kravene til informasjon om sikkerheter i § 46-4 å være meget arbeids- og ressurskrevende.Disse lyder:

27. Hva med pilar 3? § 46-1. Generelt om kredittrisiko 1) Institusjonen skal offentliggjøre følgende opplysninger om kreditt- og forringelsesrisiko: a. definisjoner av mislighold og verdifall som benyttes for regnskapsformål, b. en beskrivelse av metodene som brukes for å fastsette verdiendringer og nedskrivinger, c. samlet engasjementsbeløp etter eventuell nedskrivning og uten hensyn til eventuell sikkerhetsstillelse og engasjementenes gjennomsnittlige størrelse i løpet av perioden, oppdelt i engasjementstyper, d. samlet engasjementsbeløp oppdelt i engasjementstyper fordelt: 1. på signifikante geografiske områder, 2. på bransjer eller type av motparter og 3. etter gjenstående løpetid, e. oppdelt etter signifikante bransjer eller typer av motpart: 1. samlet engasjementsbeløp for engasjementer med verdifall og forfalte engasjementer, angitt separat, 2. verdiendringer og nedskrivinger og 3. resultatførte verdiendringer i løpet av perioden,

28. Hva med pilar 3? § 46-1. Generelt om kredittrisiko (fortsettelse) • separat angivelse av de samlede engasjementsbeløp med verdifall og misligholdte engasjementer fordelt på signifikante geografiske områder, herunder samlede verdiendringer og nedskrivinger og • separat angivelse av avstemning av endringer i henholdsvis verdiendringer og nedskrivinger for engasjementer med verdifall som skal omfatte: 1. en beskrivelse av typen av verdiendringer og nedskrivinger, 2. inngående balanser, 3. beløp ført mot nedskrivninger i løpet av perioden, 4. beløp som avsettes til eller tilbakeføres fra anslått sannsynlig tap på engasjementer i løpet av perioden, og eventuelt andre reguleringer og 5. utgående balanser. (2) Verdiendringer og gjenvinning på tidligere nedskrevne engasjementer som registreres direkte i resultatregnskapet, skal fremgå.

29. Hva med pilar 3? § 46-4. Sikkerheter - kredittrisiko Institusjoner som tar hensyn til sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko, skal offentliggjøre følgende opplysninger: a. hovedtyper av pant som benyttes, b. hovedkategorier av og kredittverdighet til garantister og type kredittderivater som benyttes, c. samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med garantier eller kredittderivater, fordelt på engasjementskategorier og underkategorier som nevnt i § 46-2 første ledd og § 46-3 første ledd bokstav d (etter motregning). For egenkapitalposisjoner og fond skal opplysningene gis for hver av de metodene som benyttes etter kapittel 14 (IRB),

30. Hva med pilar 3? § 46-4.Sikkerheter – kredittrisiko (fortsettelse) • samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier og underkategorier som nevnt i § 46-2 første ledd og § 46-3 første ledd bokstav d (etter motregning og volatilitetsjusteringer). Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke institusjoner som anvender avansert IRB-metode. • en beskrivelse av retningslinjer og rutiner for: 1. motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen, 2. verdivurdering av sikkerheter, og 3. styring av potensiell konsentrasjonsrisiko som følger av bruken av sikkerheter.

31. 4. Nye initiativ fra EU innenfor soliditetsreguleringen

32. Nye initiativ i EU – og som er relevante i forhold til kapitaldekningsregelverket • Bruken av ”hybrid capital”. Ifølge Kredittilsynet utgjorde fondsobligasjoner hele 7% av kjernekapitalen i bankene ved utgangen av 2006 • Tall fra Bankenes Sikringsfond viser at norske sparebanker pr 31. desember 2007 hadde utstedt fondsobligasjoner for 9.525.731.000 og med følgende foredeling:

33. Nye initiativ i EU – og som er relevante i forhold til kapitaldekningsregelverket • Reglene om store engasjementer – konsentrasjonsrisiko er et sentralt tema under pilar 2 • EU-kommisjonen skal gjennomføre en undersøkelse av ratingselskapene i lys av manglende evne til å forutse problemene i ”sub-prime mortgage” markedet. Konsekvenser? • Ny likviditetsregulering. Inngår ikke i beregningsgrunnlaget, men i hht. Pilar2-kravene skal ICAAP ”cover all risks”?

34. Oppsummering • Nesten alle norske sparebanker vil benytte seg av overgangsordningen. Virkningene på kapitaldekningen av nytt regelverk blir derfor først kjent i 2008. • Fortsatt noe usikkerhet om både bankenes egen praktisering og Kredittilsynets praktisering av pilar 2 • Oppfyllelse av enkelte av kravene i pilar 3 vil bli en stor utfordring (særlig ved første gangs rapportering). Sparebankforeningen har anmodet Finansdepartementet om å foreta en ny vurdering av kravene ved anvendelse av prinsippet om ”forholdsmessighet” • Nytt kapitaldekningsregelverk er ikke statisk – det må forventes endringer i de nærmeste årene basert på nye initiativ fra EU • Økt regelverkskompleksitet utgjør en utfordring i seg selv (nye regnskapsregler (IFRS), MIFID, OMF, Basel II mv)