1 / 10

Kapittel 14. Det moderne Norge blir til

Kapittel 14. Det moderne Norge blir til. BOKMÅL. Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet. Påbygging. Kjennetegn ved perioden.

tamra
Télécharger la présentation

Kapittel 14. Det moderne Norge blir til

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Kapittel 14. Det moderne Norge blir til BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for hovedtrekk ved den industrielle revolusjon og undersøke hvilken betydning den fikk for næringsutvikling og sosiale forhold i det norske samfunnet Påbygging

  2. Kjennetegn ved perioden • – Kraftig befolkningsvekst etter 1750. • – Samfunnet kom i bevegelse. • – Mange unge mennesker som trengte mat og arbeid. • – Industrivirksomhet i byene. • – Utvandring til Nord-Amerika. • – Modernisering av samfunnet. Påbygging

  3. Befolkningsutviklingen • – Svært rask befolkningsvekst i Norge 1750–1850. • – Høye fødselstall, men også høy barnedødelighet. • – Gjennomsnittlig levealder på 35 år. • – Flere av barna overlevde på 1800–tallet enn tidligere. • – Mer effektiv kamp mot sykdommer som kolera, lepra og • tuberkulose førte til bedre folkehelse. • – Etter hvert sank tallet på barn per familie. Påbygging

  4. På flyttefot • – Vanskelige tider i 1840– og 1860–årene. • – Stadig flere ble jordløse husmenn og tjenestefolk. • – En løsning var å flytte til byene. Påbygging

  5. Nye levebrød i industrien • – Utbygging av infrastruktur: Gater, vannanlegg, kloakk. • – Behov for skoler, sykehus og fattighjem. • – Markert klasseskille i byene. • – Fattig og rik bodde i ulike bydeler. Påbygging

  6. Utvandring til Nord-Amerika • – Kanskje så mye som 1 million nordmenn utvandret til Nord- • Amerika. • – Til tross for masseutvandringen fortsatte folketallet å øke. • – Bare Irland hadde høyere prosentvis utvandring enn Norge.  • – Ikke de fattigste som dro, men folk som ønsket et bedre liv. Påbygging

  7. Det store hamskiftet • – Teigblanding, det vil si at jordstykkene var delt mellom ulike • brukere, var et hinder for moderniseringen. • – Stortinget vedtok i 1857 lov om utskifting av jorda. • – Større råderett over egen jord. • – Import av billig korn fra utlandet. • Bøndene begynte å produsere for et marked. • – Spesialisering på husdyrhold. • – Nye korntyper og husdyrraser. • – Mekanisering og bedre dyrkingsmetoder. Påbygging

  8. Næringsutvikling • – Flere fant arbeid utenfor jordbruket. • – Tradisjonelle næringer dominerte. • – Industrivekst, særlig etter 1890. • – Økonomisk liberalisme. • – Frihandel medførte økt vekst. • – Avskaffelse av reguleringer. • – Norge ble en del av verdensmarkedet. Påbygging

  9. Industrialisering 1850–1875 • – Vannkraft viktigere enn dampkraft. • – Akerselva i Kristiania. • – Import av teknologi fra England. • – Ny form for disiplin. • – Produksjon for hjemmemarkedet. • – Sagbruk, mekaniske verksteder, møller, spinnerier, teglverk. Påbygging

  10. Industrialiseringens andre fase • – Utviklingen skjøt fart på slutten av 1800-tallet, særlig etter 1905. • – Ny vannkraftteknologi. • – Smelteverk (Rjukan, Odda). • – Eksportrettet industri. • – Frykt for utenlandsk kontroll over vannkraft. • – Konsesjonslover. • – Industriarbeiderne begynte å organisere seg. Påbygging

More Related