Kapittel 8. Næringsutvikling i Norge

1. Kapittel 8. Næringsutvikling i Norge BOKMÅL Elevene skal kunne – gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca. 1500 til ca. 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden Påbygging

2. Jordbruket som hovednæring – Svært lite dyrkingsjord i Norge. – Spredt bebyggelse, få landsbyer, for det meste enkeltgårder. – Klyngetun på Vestlandet, med flere gårdsbruk. – Innmark: Sentrum av gården med hus, åker og eng. – Utmark: slåtteenger, beitemark, skog. Påbygging

3. Hvordan kunne produksjonen i jordbruket økes? – Teknologisk tilpasning: Få nye dyre- og planteslag (unntatt poteten ca. 1750). – Stort sett de samme redskapene som i vikingtida. – Utnytting av jordbruksarealet. – Intensiv bruk på grunn av befolkningspress. – Økt bruk av utmarka gjennom husdyrhold. – Positiv effekt: Mer gjødsel til jordbruket. Påbygging

4. Fiske • – De viktigstefiskeriene • – Bønder fanget, foredlet og transporterte (tørrfisk) • – Byborgere sto for omsetning og eksport • – Økonomiske og sosiale følger av salting (sild, klippfisk) Påbygging

5. Skogbruk – Geografisk utbredelse – Hvem eide, hogde og drev fram tømmeret? – Hvem kontrollerte saging og utsendelse? – Avskoging som problem Påbygging

6. Bergverk • – Tre typer bergverk, lokalisering • – Eiendomsforhold • – Fagfolk gjorde gruve- og smeltearbeidet • – Bøndene leverte forsyninger og brensel og transporterte produktene Påbygging

7. Sjøfart • – Offentlig støtte • – Eiendomsforhold • – De som bygde og bemannetskipene Påbygging