1. Norsk litteraturhistorie Nasjonalromantikken Språkkampen (Ivar Aasen)

2. Stikkord: • Nasjonalt gjennombrudd • Norske musikere • Norske malere • Asbjørnsen og Moe - folkeeventyr • Språkforholdene i Norge i 1814 • Ivar Aasen

3. Nasjonalt gjennombrudd • 1840 til 1850-årene • Ny bevissthet om Norge som moderne nasjon • Kunstnere ønsket å skape en egen norsk kultur • Folkediktning (norsk nasjonalskatt) • Eventyr, sagn og folkeviser • Preget av brødrene Grimm (fra Tyskland) • Det startet et omfattende innsamlingsarbeid • Musikere, malere, Asbjørnsen&Moe og Ivar Aasen

4. Norske musikere • Myllargutten (Torgeir Augundsson) (1801-72) • Fra Telemark • Ole Bull (1810-80) • Fra Bergen • Hadde internasjonal suksess • Edvard Grieg (1843-1907) • Fra Bergen • Studerte i Tyskland • Peer Gynt (1875)

5. Norske malere • Norsk natur og norsk folkeliv • Skildring av bondens liv • Johan Christian Dahl (1788-1857) • Fra Bergen • Professor ved kunstakademiet i Dresden • Fra Sognefjorden (1827) • Fra Stalheim (1842)

6. Ved Sognefjorden, 1827

7. Fra Stalheim, 1842

8. Norske malere • Adolph Tidemand (1814-76) • Ble inspirert av den norske naturen (jf. J.C. Dahl) • Haugianerne (1852) • Brudeferd i Hardanger (1848)

9. Haugianerne, 1852

10. Brudeferden i Hardanger, 1848

11. Asbjørnsen og Moe • Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen hadde begge interesse for norsk folkediktning. • De reiste rundt i Sør-Norge og samlet inn eventyr. • Norske folkeeventyr, 1841. • Ble inspirert av brødrene Grimm.

12. Folkeeventyr • Norsk folkediktning: • Folkeviser, eventyr og sagn • Ble diktet og sunget fra norrøn tid frem til 1800-tallet • De norske folkeeventyrene ligner på eventyr fra andre deler av verden. • Kjennetegn på eventyr: • Innledningsformel (Det var en gang…) • Avslutningsformel (Snipp, snapp, snute…) • Den gode og den onde • Tretallsloven

14. Folkeeventyr • Språket i folkeeventyrene: • Skulle de skrives ned slik de ble fortalt, altså på dialekt? • Skulle de skrives på dansk? • Asbjørnsen og Moe valgte å bruke grunnformen i det danske skriftspråket, men med særnorske ord og uttrykksmåter.

15. Språkforholdene i Norge i 1814 • Endring i Norge på 1700-tallet pga. flere nordmenn kom inn i embetsstanden • Overklassen i Norge var delt i to grupper: • 1) Embetsmenn: snakket mest mulig korrekt etter skriftspråket – grunnen var å vise lojalitet til kronen i København. • 2) Handelsborgere: trengte ikke å bruke språket som et kulturelt statussymbol – hadde kontakter utenfor Norden.

16. Språkforholdene i Norge i 1814 • Språklig nasjonalisme var ukjent i Norge under dansketiden. • Den tyske filosofen Johann Gottfried von Herder mente at språket var en viktig del av ”folkeånda” • ”Folkeånda” ble uttrykt gjennom eventyr, folkediktning, folkemusikk • ”Folkeånda” fant man ikke blant overklassen, men kopi av andre lands språk og kultur. • Ideen om ”folkeånda” er starten på en ideologisk tankegang i Europa som kalles nasjonalromantikken

17. Språkforholdene i Norge i 1814 • Det danske språket ble styrket i Norge etter 1814 fordi frykten var stor at svensk språk skulle danke ut dansken som skriftspråk. • Norge måtte bygge sin egen nasjonale identitet. • ”Norskhedspartiet” - Henrik Wergeland • ”Intelligentspartiet” - Johan Sebastian Welhaven • Politisk endring i Norge i 1830-åra: • Bondesamfunnet fikk et politisk gjennombrudd på Stortinget – ble en politiske trussel mot den etablerte embetsstanden i Norge

18. Ivar Aasen • Født 1813 i Ørsta på Sunnmøre. • ”Kunne det være en sammenheng mellom bygdedialektene og det norrøne språket?” • Ivar Aasen ønsket å skape et eget norsk skriftspråk basert på en del av de norske dialektene. • Ivar Aasen fikk stipend for at han skulle reise rundt i Norge og samle inn opplysninger om norsk talemål. • Fra 1842 til 1847 reiste Ivar Aasen fra Vestlandet til Agder, videre til Østlandet og nordover til Trøndelag. Han reiste også til Nordland og Troms.

19. Ivar Aasen • Resultatet av reisen ble: • Det norske FolkesprogsGrammatik(1848) • Ordbog over det norske Folkesprog(1850) • Ivar Aasen skrev skuespill og dikt (alt på dansk!)

20. Utviklingen etter Ivar Aasen • Landsmålet (nynorsk). • Det ble stiftet flere mållag i Norge. • Lærere begynte å bruke landsmålet som undervisningsspråk. • Folkehøgskolen. • Bygde- og bondefolkene sloss for landsmålet på Stortinget (jf. politisk utvikling i 1830-årene). • Partiet Venstre, som fikk regjeringsmakt i 1884, godkjente landsmålet som offisielt jamstilt riksspråk i Norge. • Utover 1890-åra hadde landsmålet sine kjerneområder på Vestlandet, fjellbygdene i Sør-Norge og i Trøndelag.