1 / 28

En ny erkjennelse

Louis Sullivan 1880-årene: ”form follows function”. En ny erkjennelse. Funksjon betyr virkemåte. Funksjonsbegrepet. Sullivan hadde satt ord på et forhold som alltid hadde vært der:. Dette innebar. At der var en uløselig sammenheng mellom utforming og virkemåte.

Télécharger la présentation

En ny erkjennelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Louis Sullivan 1880-årene: ”form follows function” En ny erkjennelse

  2. Funksjon betyr virkemåte Funksjonsbegrepet

  3. Sullivan hadde satt ord på et forhold som alltid hadde vært der: Dette innebar At der var en uløselig sammenheng mellom utforming og virkemåte.

  4. Dette ble tolket som at den estetiske verdien økte jo mer utformingen hadde sammenheng med virkemåten. Et estetisk prisipp

  5. Det funksjonalistiske prinsipp virket som en befrielse på alle arkitekter og formgivere. En revolusjon De fikk nå et helt annet mål og en ny mening med sin virksomhet.

  6. I flere hundrede år hadde arkitekter og formgivere brukt tidligere tiders stiltrekk for å gi form til sine arbeider. Bakgrunnen Deres egen tid fikk ikke selvstendig uttrykk, men ble en ørkesløs gjentakelse og rekombinasjon av stiltrekk som allerede var døde.

  7. En opera fikk f. eks. barokke stiltrekk fordi operaen var oppstått i barokken. Et eksempel

  8. Nå skapte den nye erkjennelsen en ny situasjon hvor formgivere og arkitekter fikk nytt mål og mening med sitt virke. En ny mening

  9. Den sammenhengen som Sullivan satte ord på hadde jo alltid vært der. Men slik hadde det alltid vært Det kan man se på alle tidligere tiders frembringelser – når man er seg dette forhold bevisst. Det var bevisstheten om dette som var det nye.

  10. Man la i dette at det var et skjønnhets- kriterium at der var en nøye sammenheng mellom form og funksjon. En ny skjønnhetsoppfatning Det som var utformet i pakt med sin funksjon var samtidig pr definisjon vakkert.

  11. Et samtidig tidsskille Denne nye bevisstheten om sammenhengen mellom form og funksjon faller sammen med et viktig skille i bygge teknikken: Helt fra de eldste tider og opp til denne tid har den fremherskende byggeteknikken vært å legge stein på stein til et murverk.

  12. Den nye bevisstheten og den nye byggeteknikken utgjør grunnlaget for en ny stil som skulle vokse frem etter den første verdenskrig: En ny stil Funksjonalismen.

  13. Regner vi Le Corbusiers bok ”Vers une architecture” som startsignalet, såbegynte funksjonalismen i 1923. Funksjonalismens levetid

  14. Funksjonalismen som toneangivende bevegelse varte fra litt etter første verdenskrig og frem til den andre verdenskrigen. Funksjonalismens levetid

  15. Men som en akseptert del av det alminnelige frem byggeriet varte funksjonalismen frem til slutten av 1960-tallet og litt ut i 70-årene. Funksjonalismens levetid

  16. I 1966 ga den amerikanske arkitekten Robert Venturi ut ”Complexity and Contradiction” som lanserte et alternativ til funksjonalismen. Denne boken hyllet det inkluderende, selvmotsigende og individuelle. Ideene i boken slo an hos arkitekter over hele verden. Stilen ble kalt postmodernismen. Funsjonalismens avløser

  17. I og med at postmodernismen tillot den individuelle skaperglede og lek med historiske motiver, ble også kriteriene for hva som var godt og hva som var dårlig, utvannet. Kritikk av postmodernismen Postmodernismens kritikere kalte dens arkitekter for parfymerte maskeradefigurer på vei til en maskerade de ikke riktig visste hvor befant seg.

  18. Dette var en kritikk som skjøt over målet. Postmodernismens flertydighet var i seg selv både mål og mening. Tap av mål og mening? Bak kritikken lå der et sterkt element av purisme.

  19. Postmodernismen kom som en reaksjon på den purismen som var en naturlig følge av en ekstremt funk- sjonalistisk tankegang. Less is a bore Mies van der Rohe: ”Less is more.” Robert Venturi: ”Less is a bore”

  20. Begrepet postmodernismen er hentet fra litteraturen, kunsten og sosiologien. Postmodernisme uten modernisme

  21. Postmodernisme uten modernisme I arkitekturhistorien hadde vi begrepet funksjonalisme og ikke modernisme. I dag, førti år senere er begrepet funksjonalisme erstattet med begrepet moderne (arkitektur).

  22. Mot slutten av det tyvende århundre ebbet kraften i postmodernismen ut. Men det funksjonalistiske prinsipp gjelder stadig og vil alltid gjøre det. Postmodernismen er slutt

  23. Postmodernismen er slutt Det kan se ut som om postmodernismen varte like lenge som funksjonalismen. Men det er bare tilsynelatende. Den estetiske sammenhengen mellom form og funksjon vil for alltid være der.

  24. Postmodernismen er slutt Men hvor sterkt arkitekter og formgivere vil la det komme til uttrykk vil nok svinge over tid.

  25. Louis Sullivans ”form follows function” sier ikke bare noe om sammenhengen, men også om rekkefølgen. Et ny forståelse av det funksjonalistiske prinsipp

  26. Et ny forståelse av det funksjonalistiske prinsipp Professor i arkitektur ved NTNU Einar Myklebust formulerte det slik:«Form og funksjon erstrukturlike».

  27. Et ny forståelse av det funksjonalistiske prinsipp Dette representerer en erkjennelse av at det estetiske er en likeverdig funksjon på linje med det praktiske. At en høyverdig totalløsning kan oppnås også der hvor det estetiske tillegges større vekt enn det rent praktiske (funksjonelle).

  28. Et eksempel: Her er «Notre dame du haut» i Ronchamps, Frankrike, hvor funksjonalismens fremste talsmann, Le Corbusier, har latt det estetiske og stemningsskapende gå sammen med de religiøse og liturgiske funksjoner til en høyere enhet.

More Related