Gudstjenesten - sammen for Guds ansikt

1. Gudstjenesten - sammen for Guds ansikt

2. MENIGHETSRÅDENE OG GUDSTJENESTEREFORMEN - Noen knagger

3. Hva skal vi gjøre? – program kurskveld • Hva er menighetsrådets rolle i gudstjenestelivet? • Hva skal menighetsrådet ta stilling til i ny gudstjenesteordning? • Hva vil vi med gudstjenesten? - Retning og helhet IV. Delaktighet - Hvordan få til medvirkning hos oss?

4. I. MENIGHETSRÅDETS ROLLE I GUDSTJENESTELIVET • ansvarlig for helhet • representativt for menigheten • nære og styrke det åndelige liv, troverdighet • dere som er valgt har viktige erfaringer og gyldige stemmer • hvordan opplever vi gudstjenesten? - å høre /se /delta i

5. Et troverdig bønnespråk- en gudstjeneste som møter våre livserfaringer Tre kjerneverdier i gudstjenestereformen: • Involvering (delaktighet) • Fleksibilitet (flere variasjoner) • Jesus Kristus på vårt sted (stedegengjøring)

6. ”Gudstjenestens systemfeil” • (Uttrykk fra den svenske biskop Modeus)- lite delaktighet • - avstand • enveiskommunikasjon • mye ord/lyd lite stillhet • moment av fysisk tvang (stå og sitte) • for intellektuelt • aner ikke hva som skjer ”En urettferdig gudstjeneste”,

7. HVEM EIER GUDSTJENESTEN ? De ansatte ? Menigheten ? Alterboka: fra prestens alene til menigheten sin bok SAMMEN ! Fra prestens bok til menighetens bok

8. II. HVA SKAL MENIGHETSRÅDET TA STILLING TIL I NY GUDSTJENESTEORDNING? • Kirkemøtet har bestemt en Ny ordning = hovedrammeverket • Menighetsrådet velger blant ulike varianter hvordan profilen i gudstjenesten(e) skal se ut (Lokal grunnordning) • samarbeid med prest, kirkemusiker, andre ansatte og frivillige i menigheten • Menighetsmøtet skal få uttale seg C. De som har ansvaret for den enkelte gudstjeneste bestemmer opplegg innenfor vedtatte rammer og gudstjenesteprofiler

9. NØKKELBEGREPER: • Lokal grunnordning - Menighetsrådet har ansvaret for å utarbeide forslag til og vedta Lokal grunnordning for menighetens gudstjenesteliv • Hovedgudstjenesete - Menighetens hovedsamling på søn- og helligdager - Forordnet av biskopen, kan ikke velges bort

10. Disse leddene skal være med i alle hovedgudstjenester: • Salmer • Inngangsord • Samlingsbønn • Syndsbekjennelse • Tekstlesning (evangelium) • Preken • Trosbekjennelse • Forbønn • Fadervår • Velsignelse • Normalt skal det feires nattverd i hovedgudstjenesten • «Barn bør være synlige i menighetens gudstjenesteliv, ikke bare i gudstjenester tilrettelagt særlig for dem».( Gudstjeneste for Den norske Kirke 7.19)

11. Gudstjenestens struktur (ordo) - alle hovedgudstjenester har en felles struktur: • Samling • Ordet • Forbønn • Nattverd • Sendelse - Innenfor denne strukturen er det stor fleksibilitet. - Lokale valg gir gudstjenesten preg, skreddersøm.

12. Lokal grunnordning – prosedyre (jmf Alm. Best 52-56) • Menighetsråd utarbeider forslag, gudstjenesteutvalg • Medarbeidere får uttale seg • Forslag legges fram for menighetsmøtet mai – aug/sept • Menighetsrådets vedtak sendes tjenestevei via prosten til biskopen, som er godkjenningsmyndighet innen 1. okt • Lokal grunnordning fastsettes for en bestemt periode, fortrinnsvis 2-4 år

13. LOKAL GRUNNORDNING - HOVEDGUDSTJENESTE 2 muligheter: En hovedgudstjeneste - fast struktur - mulighet for variasjon og tilpasning fra gang til gang Flere typer hovedgudstjenester • høymesse • familiegudstjeneste • gospelmesse

14. SKJEMATISKE OPPSETT- vedlagt i kursmappe • Eksempler på strukturer for hovedgudstjenesten • Fargekodet ordning for hovedgudstjenesten (et eksempel) - Hva er kjent? Hva er nytt? Hva er mulig? • Skjematisk oppsett for avgjørelsesmyndighet - Hvem bestemmer hva om de ulike leddene i gudstjenesteordningen?

15. GRUPPEARBEID - menighetsrådsvis 1. Orientér dere i vedleggene 2. Drøft minst ett av følgende spørsmål: - Hva slags gudstjeneste vil vårt menighetsråd vedta? - Skal grunnordningen vår ha én eller flere hovedgudstjenester ?

16. III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET Strategisk arbeid med gudstjenestelivet • Årsplan - Hvor ofte ulike hovedgudstjenester feires i hvilke kirker • Friluftsgudstjenester? Gudstjenester med særskilt preg? • Hvordan hele menighetens arbeid gjennom året kan bli synlig i gudstjenestene • Involvering: hvem engasjeres og synliggjøres når? • Målgrupper

17. III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET • Bibel, språk og gudstjeneste • Guds ord på morsmålet • Ny bibeloversettelse på norsk - «en råere bibel» «folkebibelen» • Å høre og leve med i bibeltekstene • genre og stilnivåer: bønnesalmer, fortellinger, brev osv • Dramatisering, annen involvering? • Tre tekstrekker • Fortellingstekst hver søn- og helligdag • Kirkeårstekster i nordisk modell • Fra idealet om «den tidløse gudstjeneste» til «gudstjeneste for tid og sted»

18. III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET • Sør-samisk kirkeliv • Nidaros bispedømme er gitt et helhetskirkelig ansvar for sørsamisk kirkeliv. • Nidaros biskop ser gjerne at gudstjenester i hele bispedømmet har inngangsord (nådehilsen) og/eller velsignelse på både norsk og sørsamisk - Tilrettelegging med lydfiler

19. III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET • Gudstjeneste som fellesskapshandling - sammen for Guds ansikt • Tegnhandlinger og Ord - Helligsted, kroppsspråk, musikk, bønn, tiltale • Hva gjør Gud i gudstjenesten? - sakramentene - Ånden, evangeliet som skjer, Kristus for oss

20. III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET Å være del av den verdensvide kirke • Internasjonal gudstjenestedeltakelse • kulturelt og språklig mangfold i Den norske kirke • Minoritetsgrupper, innvandrere, asylsøkere • Engelskspråklige ledd/salmer i gudstjenesten? En misjonerende kirke - Gjensidig inspirasjon og utveksling Global rettferdighet og kirkens budskap (se KN-vedlegg)

21. III HVA VIL VI MED GUDSTJENESTEN? – RETNING OG HELHET Hvordan skal gudstjenestelivet preges av menighetens planer for/arbeid med: • Trosopplæring? • Diakoni? • Misjon? • Kirkemusikk? • Kultur? Gruppesamtale, menighetsrådsvis

22. IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss? Hva er det å være involvert i gudstjenesten? • ådelta fra kirkebenken, bak søylen, i koret • ådelta i dåpsfølget, i slektssammenhengen • åsøke nåde og mening • å være medliturg

23. IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss? Medliturger • Alle som utfører oppgaver i gudstjenesten, gjør det representativt. • Gudstjenestedeltakerne i kirkebenkene bør kunne identifisere seg med medliturgene • mangfold er bra (alder, kjønn, bakgrunn, stil)

24. IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss? Gudstjeneste som en involverende hendelse • Å bygge strukturer for delaktighet, langsiktig • gjennomførbarhet • folks behov (være lydhør for det lokale mangfold)

25. IV. DELAKTIGHET – hvordan få til medvirkning hos oss? • Gudstjenestegrupper som eksempel • Kultursamarbeid som eksempel • Samarbeide med kulturskolene? • Synliggjøre lokalsamfunnets foreninger og lag i gudstjenesten

26. GRUPPESAMTALEmenighetsrådsvis Hvordan får vi til bred deltakelse i gudstjenestene?

27. TIDSLINJER • 2011-2012: Den gode samtalen om gudstjeneste • 1. søndag i advent 2012: Alle menigheter har valgt en lokal grunnordning • 2013-2014: Fokus på kirkemusikk • 1. søndag i advent 2013: Ny salmebok

28. Mål: • utvikle god gudstjenestekultur sammen • fler enn de ansatte forbereder og gjennomfører gudstjenesten