1 / 25

Finansiering og intern ressursfordeling med nye forutsetninger

Finansiering og intern ressursfordeling med nye forutsetninger. Universitetsdirektør Tor Saglie. Disposisjon. 1. UiOs økonomi: struktur og utvikling 2. Dagens budsjettmodell 3. Ny finansieringsmodell: KUF 2002 4. Konsekvenser for intern økonomistyring

travis
Télécharger la présentation

Finansiering og intern ressursfordeling med nye forutsetninger

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Finansiering og intern ressursfordeling med nye forutsetninger Universitetsdirektør Tor Saglie

  2. Disposisjon 1. UiOs økonomi: struktur og utvikling 2. Dagens budsjettmodell 3. Ny finansieringsmodell: KUF 2002 4. Konsekvenser for intern økonomistyring 5. Karakteristikk av UiOs økonomistyring i dag 6. Hvordan videreutvikle økonomistyringen 7. Hvordan påvirke våre økonomiske rammebetingelser 8.Oppsummering

  3. Samlet finansiering av UiO 2000 * * Gjelder alle kapitler. Bare kap. 260 gir 25 % andel ekstern finansiering

  4. Finansiering av UiO – nettobevilgning vs andre inntekter 1996-2000

  5. Tradisjonell ressursfordeling UiO • Stor grad av desentralisert økonomistyring, liten sentral øremerking • I liten grad direkte kobling mellom mål/resultater og ressursfordeling • UiO har intern resultatpott for undervisning (50 mill. kroner 2001) • KUF fordeler 800 mill. kroner etter vekttall ved universitetene (15 % av bevilgningen) • UiO nettobudsjettert • UiO avskåret fra lånefinansiering av investeringer

  6. UiOs forventninger til nytt finansieringssystem (vår 2001) • brudd med dagens inkrementalistiske modell, som bl.a innebærer: • videreføring av historiske skjevheter • tilnærmet riktig prising på marginalen, men stort avvik mellom gjennomsnittkostnader og marginalkostnader • mangelfull profilering av institusjonskategorier • flate kutt gjennom mangelfull pris- og lønnskompensasjon

  7. Ny finansieringsmodell • Basisbudsjett (60 % i gj.snitt) • Undervisning (25 % i gj.snitt) • Vekttall • Uteksaminerte kandidater • Utvekslingsstudenter • Forskning (15 % i gj.snitt) • Insentivbasert del • Strategisk del • T=U+F+B

  8. Nytt finansieringssystem • Gis virkning fra 2003, utgangsposisjon defineres i 2002 • Oppnådde resultater blir i større grad avgjørende for bevilgningsnivå • Mål for modellen: • Gjennomsiktighet, slik at den kan anvendes internt ved institusjonene • Stabilitet og påregnelighet • Stimulere til økt effektivitet • Data som benyttes i modellen hentes fra Databasen for statistikk om høgre utdanning (DBH)

  9. Ny finansieringsmodell – startpunkt UiO

  10. Ny finansieringsmodell – startpunkt UiO

  11. Ny finansieringsmodell - basisdel • Framkommer som differansen mellom totalbudsjett og (U + F) • Skal sikre stabilitet og forutsigbarhet • Skal hensynta særkostnader knyttet til spesielle aktiviteter eller politisk bestemte mål • Utgjør i snitt 57 % av grunnbevilgningen ved universitetene • Kan fortsatt endres ved oppretting/reduksjon av studieplasser

  12. Ny finansieringsmodell - undervisning • Beregnes på grunnlag av antall vekttall, kandidater og utvekslingsstudenter • Kandidattall får først virkning etter at gradsreformen er fullført • Utgangspunkt antall vekttall og utvekslingsstudenter i år 2000 • Baseres på taxametersystem, dvs. at ordningen er ”regelstyrt” • RBF – resultatbasert finansiering

  13. Ny finansieringsmodell - studiekategorier Kategori Studium Vekt A Kliniske studium o.a. 4 B Utøvende musikkutd., arkitekturutd., profesjonsstudiet i psykologi og farmasi 3 C Realfag på høyere grads nivå o.a. 2 D Samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag på høyere grads nivå, profesjonsstudiet i jus, praktiske mediefag 1,5 E Helsefag-, lærer- og realfagsutdanninger på lavere grad 1,25 F Teorifag og sosialfaglige utdanninger på lavere grad 1 Pris pr. vekt kr 24.000 I tillegg gis det kr 5.000 for hver utvekslingsstudent (minimum 3 mnd.)

  14. Ny finansieringsmodell – forskning • Insentivdelen: • Doktorgradskandidater vekt 0,3 • Hovedfags-, mastergrads- og profesjonskandidater vekt 0,1 • EU-tildelinger vekt 0,03 • NFR-tildelinger vekt 0,17 • Førstestillinger vekt 0,4 • Strategidelen: • rekrutteringsstillinger • vitenskapelig utstyr • øvrige strategiske forskningsmidler

  15. UiO har en lav basisbevilgning

  16. Basisbevilgning pr. måltallsstudent 2002

  17. Intern oppfølging av ny finansieringsmodell • Intern modell bør etableres i løpet av vår 2002 • Viktig å ivareta incentivvirkningen • U-delen vil i første omgang være den viktigste. Det er i denne delen universitetssektoren kan vinne eller tape midler. • Opptaksrammer og vekttalls/-kandidatproduksjon knyttet til studieprogrammer blir sentralt. • Videreført desentral økonomistyring

  18. Intern fordelingsmodell undervisning • Intern modell bør i stor grad kobles mot KUFs modell • En betydelig del av resultateffekten bør legges til grunnivået • Med basis i produksjon i 2000 må det defineres startposisjon for hvert fakultet • I 2002 foreslås en midlertidig intern modell der det defineres resultatkrav med utgangspunkt i vårsemesteret 2000 (1/2 år). • Overoppfylling premieres med halvparten av KUFs årspriser pr. kategori

  19. Intern modell forskning • Forskningsdelen fordeler mellom universitetene, men påvirker ikke totalrammen for sektoren • Bør i utgangspunktet bruke samme kriterier som i KUFs modell • Bruk av ”andel førstestillinger” som kriterium er uheldig • Resultat-indikatorer bør utvikles, forankres og nyttes

  20. Oppsummert: Konsekvenser for økonomistyringen • Økt ansvar for egne økonomiske rammer • Faglig aktivitet påvirker direkte framtidige økonomiske rammer • Økt risiko krever mer avansert økonomistyring

  21. Karakteristikk av UiOs økonomistyring Nivå 1 Korrekt statsregnskap, forbruk innen tildelte rammer Nivå 2 Inkorporering av eksterne finansieringer: Helhetlige økonomiske rammer og korrekt internregnskap Nivå 3 Aktivitetsstyring integrert i økonomiforvaltningen Nivå 4 Strategisk utvikling av virksomheter gjennom økonomistyringen

  22. Strategisk styring Målstyring Budsjettering og virksomhetsplan Regnskapsføring Internkontroll Evaluering Rapportering Økonomistyring består av:

  23. Organisering Kompetanse Arbeids- prosesser og rutiner Økonomi- system God økonomistyring God økonomistyring Fundament (forankring og forståelse) Ledelse og kultur Skape forståelse for koordinering, samarbeid, eierskap og intern styring

  24. Hvordan påvirke økonomiske rammebetingelser? • Utgangspunkt: Økonomiske rammer vil alltid være utilstrekkelige! • Lobby-aktivitet • Faglig entreprenørskap • Faglige resultater • Intern ressursallokering som utnytter knappe ressurser optimalt

  25. Oppsummert: UiOs finansiering og ressursfordeling • Politisk mishandlet offer? • Økonomisk utrygghet? • Herredømme over egen økonomisk situasjon? • Hva er vårt selvbilde?

More Related