Download
presentasjon i sosial og helsedirektoratet 04 10 2006 n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006 PowerPoint Presentation
Download Presentation
Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

91 Vues Download Presentation
Télécharger la présentation

Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Presentasjon i Sosial- og helsedirektoratet 04.10.2006

  2. Disposisjon • Nøkkeltall 2004-2005 (Per Bernhard) • Opptrappingsplanen (Britt) • Økonomi (Maggi) • Regionale og lokale forskjeller (Per Bernhard)

  3. Utfordringer i forbindelse med årets rapport • Fordeling av felleskostnader og fellespersonell • Rusreformen: Overføring av avdelinger til russektoren • Fordeling av døgnplasser mellom klinikker og behandlingshjem (barn og unge) • Foretaksinndelingen i Oslo-området • Omlegging av takstsystemet for poliklinikkene • Registrering av ambulant personell • Datakvalitet, pasientdata for voksne

  4. Aktivitetstall, barn og unge • Fortsatt sterk vekst i antall behandlede pasienter • 43 400 under behandling • 4100 eller 10,4 prosent flere enn året før • Tilsvarer 4,0 prosent av alle barn og unge, mot 3,6 prosent året før • Polikliniske tiltak • 561 000 (direkte og indirekte) tiltak • 65 000, eller 13 prosent flere enn året før • Større vekst i tiltak enn i pasienttallet (10 prosent) • Men: Endringer i takstsystemet kan ha virket inn • Fortsatt store variasjoner i dekningsgrad innad og mellom regioner

  5. Aktivitetstall, tjenester for voksne • Flere utskrivninger fra døgnopphold • 43 500 utskrivninger, 2600 eller 6,3 prosent flere enn året før • Tilsvarer 123 per 10 000 voksne innbyggere • Utskrivninger sykehus: 27 000, 4,8 prosent opp • Utskrivninger DPS: 15 900, 1 340, eller 9,2 prosent flere enn året før • Betydelig vekst i polikliniske konsultasjoner • 867 000 konsultasjoner, 108 000, eller 14,3 prosent flere enn året før • Tilsvarer 2445 konsultasjoner per 10 000 voksne innbyggere • Men: Kan være påvirket av endringer i takstsystemet

  6. Ressursinnsats, barn og unge • Fortsatt betydelig vekst i driftskostnader • 2,015 milliarder, 138 millioner, eller 7,3 prosent mer enn året før • 1845 kroner per innbygger 0-17 år • Fortsatt vekst i personellinnsats • 3 200 årsverk, 180 eller 6,1 prosent flere enn året før • Tallet på døgnplasser holder seg konstant • 331 mot 326 året før

  7. Ressursinnsats, tjenester for voksne • Sterkere vekst i driftskostnadene enn foregående år • 10,317 milliarder i driftskostnader, dvs 4,6 prosent økning • 2873 kroner per innbygger 18 år og eldre • Svakere vekst i personellinnsatsen • 15 907 årsverk, 183 eller 2,4 prosent flere enn året før • Tallet på døgnplasser går fortsatt ned • 5039 plasser, 105, eller 2,0 prosent færre enn året før

  8. Kapasitetsutnyttelse, tjenester til barn og unge • Økt produktivitet ved poliklinikkene • 414 tiltak per fagårsverk, 4,1 prosent flere enn året før • 31 pasienter per fagårsverk, 1,8 prosent flere enn året før

  9. Kapasitetsutnytting, tjenester for voksne • Økt produktivitet ved poliklinikkene • 421 konsultasjoner per fagårsverk, 5,3 prosent flere enn året før • Behandlerfaktoren øker, særlig ved DPS-ene • Sykehus: 2,0 (2,4 prosent økning) • DPS: 1,3 (7,8 prosent endring) • Totalt: 1,7 (4,8 prosent økning) • Flere utskrivninger per årsverk ved DPS-ene • Sykehus 3,1 (3,1 prosent) • DPS 4,0 (6,9 prosent). • Totalt: 3,4 (4,4 prosent)

  10. Innleggelser ved tvang • Benytter tall fra 2003 og 2005 • Basert på et utvalg med tilstrekkelig svarprosent begge år • Svak økning i andel henvisninger til tvangsinnleggelse • Henvisninger til sykehus godkjent for tvangsinnleggelser: 2003: 38 prosent 2005: 41 prosent Endring: 12 prosent økning i antall tvangshenviste (dvs 546 flere • Andre institusjoner godkjent for tvang: 2003: 7 prosent 2004: 10 prosent Endring: 132 prosent økning (128 flere henvisninger)

  11. Tvang fortsetter • Spesialistvedtak, sykehus godkjent for tvangsinnleggelser: Økning i andel tvangsinnleggelser • Tvungen undersøkelse: 16 prosent begge år, 5 prosent økning • Tvungent psykisk helsevern: Fra 12 til 13 prosent, 13 prosent økning • (3 prosent økning i antall institusjonsopphold totalt) • Spesialistvedtak, øvrige institusjoner godkjent for tvang: • Tvungen undersøkelse: 2 prosent begge år, 69 prosent økning (18 flere personer) • Tvungent vern: fra 5 prosent til 7 prosent , 113 prosent økning (78) • Men: Små tall

  12. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGEPersonell Mål: økning med 400 årsverk Polikliniske fagårsverk i psykisk helsevern for barn og unge. Nasjonale tall. Absolutte tall og endring fra 1998-2005. Målet nådd, om nødvendig økes for å nå 5% dekning

  13. OPPTRAPPINGSPLANENBARN OGUNGE Produktivitet Mål: produktivitetsøkning på 50% i poliklinikkene Polikliniske tiltak per fagårsverk, polikliniske tiltak per pasient og polikliniske pasienter per fagårsverk.1) 1998-2005. Antall og prosent endring. Målet er nådd, men hva har endringene i takstene betydd?

  14. Produktivitetsøkning og takstendringer • Variasjoner i takstbruk mellom HF’er? • Har det skjedd endringer over tid? • Forskjeller i pasientsammensetning? Disse problemstillingene gjelder både VOP og BUP

  15. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud Antall pasienter i psykisk helsevern for barn og unge. Absolutte tall og endring fra 1998-2005.

  16. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud • Forutsatt økning 3 400 i hvert år i planperioden • Observert gjennomsnittlig økning 3 260 • 2004 og 2005: ca 4 500 flere i året • Målet nås hvis denne økningen fortsetter

  17. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Mål: 5% av befolkningen under 18 år skal nås med behandlingstilbud • Fra 2 til 4% dekningsgrad: karakteristika ved pasientene • Utvikling i pasientsammensetning • Endring/fordeling av tilbud (poliklinisk, ambulant, dag, døgn) • Geografiske variasjoner • Prioriteringer

  18. OPPTRAPPINGSPLANEN BARN OG UNGE Oppsummering • Øke antall fagpersoner: nådd i 2003 • Øke produktivitet med 50%: økt 60% 1999-2005 • Flere tiltak per pasient +39% • Flere pasienter per behandler +19% • Nå 5% av barn og ungdom: fra 2 -4% • Vekst i døgnplasser: nedjustert til 400, mangler 70 i 2005

  19. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Personell Mål: 2 300 flere årsverk. Økt andel leger, psykologer og høgskoleutdannede Årsverk i institusjoner for voksne etter personellkategori. Antall og endring 1998-2005.

  20. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Personell • Foran planen mht kompetanseheving • Økningen sterkest for psykologer • Deretter leger • Øvrig personell er redusert

  21. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Mål: Bemanningsøkning ved DPS Antall årsverk og bemanningsfaktorer ved DPS-enes døgnenheter etter personellkategori. 1998-2005

  22. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Bemanningsøkning ved DPS • Antall årsverk per døgnplass her steget betydelig • Årsverksinnsats personale med universitets- eller høgskole har økt mest • Fra 0,3 til 0,12 årsverk per døgnplass • Ruud 2003: store variasjoner mht personelldekning

  23. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Avtalespesialister Mål: 50% flere spesialister med driftsavtale Årsverk for privatpraktiserende psykiatere og psykologer med driftsavtaler. Absolutte tall og endring fra 1997 til 2005. Målet er nådd. Men: Dersom 1998 er utgangspunkt, kreves sterk vekst

  24. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Kapasitet døgnbehandling Mål: holdes på 1996-nivå + 160 sikkerhetsplasser Døgnplasser i psykisk helsevern for voksne 1996-2005 og 2004-2005. Antall og prosent endring.

  25. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE • Mulige forklaringer på reduksjon i døgnplasser: • Omklassifisering til rusbehandling 25 plasser • Brann: 10 plasser reduksjon 2004.2005 • Men + 20 i Nordland • Reduksjon DPS: • I Oslo: endrede opptaksområder • Midlertidige justeringer og omklassifiseringer som følge av utbygging og omklassifisering

  26. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Antall døgnplasser i sykehus. Psykisk helsevern for voksne. 1998-2005.

  27. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Prosentvis endring i antall døgnplasser etter institusjonstype. Psykisk helsevern for voksne. 1996-2005.

  28. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Polikliniske konsultasjoner Mål: 50% økning i antall konsultasjoner fra 1996-nivå Antall polikliniske konsultasjoner i psykisk helsevern for voksne 1998-2005. Antall og prosent endring. Hele tusen. Målet nådd i 2003

  29. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Mål: produktivitetsøkning 50% Antall polikliniske årsverk av fagutdannet personale1) totalt, antall polikliniske konsultasjoner (hele tusen) og antall konsultasjoner per fagårsverk per år og per virkedag. 1998-2005. Antall og prosent endring.

  30. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Mål: produktivitetsøkning 50% • Målet ikke nådd • Skal målet nås, må hver behandler i gjennomsnitt øke antall konsultasjoner per virkedag fra 1,83 til 2,54 ved utgangen av 2008

  31. OPPTRAPPINGSPLAN VOKSNE Oppsummering • Personell: målet nådd i 2005 • Kompetanse: ligger i forkant av målet • Etablering av DPS: nær innfridd i 2005 • Døgnplasser totalt: redusert med rundt 1 200 plasser • Poliklinisk kapasitet, konsultasjoner: målet nådd i 2003 • Produktivitet i poliklinikk: ikke nådd • Dagbehandling: ? (under utredning i forprosjekt)

  32. Opptrappingsplanens kostnadsvekstsmål • Årlige driftskostnader til psykisk helsevern skal øke med 2,1 mrd 1998-kroner, eller 29 % realvekst, fra 1998 til 2008. • I 2005-kroner utgjør dette 2,9 mrd • 30 % av nivåhevingen skal gå til tjenester for barn og unge. Det vil si 882 mill 2005-kroner • 70 % av nivåhevingen skal gå til tjenester for voksne. Det vil si 1,98 mrd 2005-kroner.

  33. Driftskostnader, nivå og økning 1998-2005 • Driftskostnader til psykisk helsevern (ekskl. avskrivinger) var 10,046 mrd i 1998 og kr 12,332 mrd i 2005. Det vil si 23 % økning i perioden. • Prosentvis større økning i totale driftskostnader i psykisk helsevern for barn enn for voksne. • Kostnadsveksten er 85 % av måltallet for barn og unge, 78 % av måltallet for voksne

  34. Økning i kostnader vs. økning i personell • Vekstratene for kostnader er høyere enn for personell. • Forholdsvis stor forskjell i vekstratene i psykisk helsevern for barn og unge. • Gjenspeiler sannsynligvis endret registrering av felleskostnader

  35. Gjenstående kostnadsvekst

  36. Gjenstående årlig kostnadsvekst

  37. Kostnader finansiert av øremerkede tilskudd 1998-2005 • Av kostnadsøkningen på nesten 640 millioner kroner under fylkes­kommunene, ble omlag to tredeler finansiert med øremerkede statlige tilskudd. • De tre første årene etter eierskapsreformen er mindre enn en tredel av økningen på bortimot 1,1 milliard kroner finansiert med øremerkede tilskudd. • Økningen i øremerkede tilskudd har vært lavere i perioden etter reformen, og fra 2004 til 2005 har det vært en reduksjon.

  38. Nedgang øremerkede tilskudd, objektive kriterier • 460 millioner kroner av tilskuddet som skal finansiere tiltak under opptrappingsplanen fra 2005 er overført til basisbevilgningen. • Slik at det øremerkede tilskuddet kun skal representere friske midler, og ikke en omprioritering av tidligere gitte (øremerkede) tilskudd. • Skal brukes til samme formål som før men de kan ikke klassifiseres som øremerkede siden de gis over basisbevilgningen. • Dersom vi slår sammen de (inntektsførte) øremerkede midlene og de midlene som ble gitt som basismidler, får vi en økning på 269 millioner 2005-kroner, eller 21 prosent fra 2004 til 2005. Dvs en større økning enn tidligere år.

  39. Oppsummering kostnader og finansiering opptrappingsplanen • RHFene ligger godt an til å nå måltallene i opptrappingsplanen dersom veksttrenden fortsetter. • Det kan se ut til at den rapporterte kostnadsveksten i psykisk helsevern for barn og unge i planperioden gir et for høyt anslag på graden av måloppnåelse. • Selv om vi bruker den prosentvise økningen i personell som indikasjon på den prosentvise økning i kostnader, trenger ikke den årlige veksten i kostnader være høyere enn gjennomsnittlig årlig kostnadsvekst til nå.

  40. Kostnader spesialisthelsetjenesten • Totale driftskostnader til psykisk helsevern var kr 12,332 mrd i 2005 • Totale driftskostnader (ekskl avskr mv) øker mer innenfor psykisk helsevern og spesialisert rusomsorg enn innenfor somatisk sektor • I tråd med bestillerdokumentene

  41. Fordeling innen psykisk helsevern • Nesten alle kostnader til psykisk helsevern benyttes innenfor helseforetakene • Driftstilskudd til private spesialister øker, men utgjør kun en liten andel • Privat pleie i ferd med å fases helt ut – kun kr 7 mill til dette i 2005

  42. Kostnadsutvikling regionalt

  43. Kostnader per innbygger – prosent av landsgjennomsnittet 2004 og 2005

  44. Kostnader per innbygger

  45. Regionale forskjeller 2005

  46. Regionale utviklingstrekk og forskjellerTotale driftskostnader per innbygger i prosent av landsgjennomsnittet og prosent av driftsbudsjettet til psykisk helsevern

  47. Utviklingen i personelldekning, Barn og ungePersonelldekning for barn og unge. Fulltidsstillinger per 10 000 innbyggere 0-17 år. Helseregioner 1998-2005 • Økning i personellinnsats på 49 prosent, i dekningsgrad 42 prosent • Helseregion Nord har passert Helseregion Øst • Forskjellene, målt ved CV redusert fra 0,28 til 0,18, dvs med drøyt 1/3

  48. Utviklingen i personelldekning, Barn og ungePersonelldekning for voksne. Årsverk per 10 000 innbyggere 18 år og eldre. Helseregioner 1998-2005 • Økning i personellinnsats på 17 prosent, i dekningsgrad tolv prosent • Helse Nord har langt på vei tatt igjen Helse Øst • Forskjellene målt ved CV betydelig mindre enn for barn og unge (stabilt mellom 0,07 og 0,09) • Nedgang i Helse Sør siste to år.

  49. Oppsummering, regionale forskjeller i personelldekning Personelldekning (personellinnsats per 10 000 innbyggere i målgruppen). Relativt nivå for helseregionene. • Stabile mønster • Helse Nord øker • Størst forskjeller for barn og unge, men forskjellene blir mindre

  50. Geografiske forskjeller 2005Årsverk per 10 000 innbyggere 0-17 år. Psykisk helsevern for barn og unge. Helseregioner og foretaksområder. 2005.