Hundvåg skole Om vennskap og relasjoner mellom barn i lys av sosial status og sosial kompetanse

1. Hundvåg skole Om vennskap og relasjoner mellom barn i lys av sosial status og sosial kompetanse Lenden skole og ressurssenter avd Ramsik Frode Jøsang 2010

2. Del 1 Vennskap, inkludering, sosial status og psykisk helse.

3. Det er en myte at vårt samfunn i år 2008 er et venneløst og kaldt samfunn. Det er en halvering av antall ensomme mennesker fra 1980 til 2008. Det er ingen særlig forskjell mellom by og land. Vennskapsfaktoren har økt, noe på bekostning av familie. Ensomhet er et subjektivt fenomen og oppfattes ulikt fra menneske til menneske. Ensomhet er en følelse. En kan godt oppleve seg ensom selv om en har venner. Det avhenger av grad av åpenhet, tillit og fortrolighet i vennskapsforholdet. NB!!!! For jenter som ikke har nære relasjoner, er situasjonen svært vanskelig. Å ikke ha venner blir ikke en emosjonell/psykisk belastning før ved 12-års alder. En skole kan ikke produsere vennskap, men kan tilrettelegge for vennskapsutvikling blant elevene.

4. Det er mye skyld og skam knyttet opp mot det å være venneløs. Mange ensomme barn forteller derfor ikke sine foreldre om dette, men sier at de har noen å være med. Også for foreldrene er dette skyld og skambelagt. Hva er det ved mitt barn eller min oppdragelse som gjør at mitt barn ikke oppleves som attraktiv for andre. Noen foreldre opplever at barna ikke tar med seg venner hjem og blir bekymret når ingen ringer på og spør etter dem. Noen foreldre avventer og håper at det skal bedre seg. Noen stresser mye og maser i ett. Noen klandrer eget barn, noen klandrer seg selv og noen klandrer andre barn og andre foreldre. Noen gir skolen og læreren skylden.

5. Helt fersk forskning fra Psykologisk Institutt om VENNSKAP 2010 • Allerede fra 2 års- alder begynner barn å søke mot enkelte andre barn og bort fra andre. • Ved 4 års-alder er barn bevisste på hvem de har som venner. I denne alderen beskriver de ofte venner som : ”Den/de som de pleier å leke med”. • Når barna spørres om hvorfor de velger noen spesielle å være sammen med så svarer barna : ”Fordi de er kjekke å leke sammen med”. • Allerede ved 4 –års alder er barn bevisste på sosiale hierarkier : Hvem de liker/ikke liker-hvem som er kjekke/ikke kjekke å være med –hvem som er populærer/ikke populære. • Forskerne var forbauset over hvor bevisste små barn var på : • Hvem de hadde som venner og hvorfor? • Hvem som var populærer/upopulære?

6. Det enkelte barns kompetanse Det sosiale klima i klassen Vennskap Læreren som relasjonell byggherre Foreldrestøtte og foreldrene som ressurs

7. Forskning viser at klasser med det beste sosiale miljøet også har det beste læringsmiljøet. • Klassens sosiale miljø er ofte avhengig av hvordan jentene i klassen har det sammen. Det er jentene som setter standard i det sosiale miljøer . Når jentene driver med usynlig intrigespill, utestegning, rykteutsetting, baksnakking og trekkrelatert mobbing seg imellom, så er det svært ødeleggende for klassens sosiale miljø og påvirker læringsmiljøet dramatisk. ( relasjonell mobbing/relasjonell aggresjon/relasjonell vold)

8. Tett sammenheng mellom : Opplevelsen av sosialstøtte fra medelever • Psykisk helse : • Angst • Depresjon • Lavt selvverd • Opplevd skolestress NB!!! Sosial status

9. Uro-disiplinproblemer og sammenhenger Familiestøtte Marit Boyesen, SAF 1998. Kjønn .13* -.18** .35** Lærevansker .12* Lærerstøtte Bråk/uro/ Manglende konsentrasjon -.34** .44** .21** Venner i klassen Selvbilde -.21** -.26** f

10. Balanseteorier Lærer Positiv relasjon + Positiv relasjon + Per Pål + Relasjonen mellom Pål og Per vil være påvirket av hvilken relasjon begge har til sin lærer. Lærere som er gode på relasjon vil være gode relasjonelle modeller for elevene og gjennom dette tilrettelegge for vennskap mellom elever.

11. Skolens avsvar i forhold til relasjoner mellom elever er : • At lærere er bevisst på sin rolle som relasjonelle modeller og at de tilrettelegger for vennskap gjennom pedagogikk og organisatoriske løsninger. ( samarbeid i grupper og par/bevisst forhold til hvem som sitter hvor og med hvem) • At lærere profilerer elever gjennom sterke sider og kvaliteter. • At klassens regler er basert på å regulere sosialt samspill og ikke bare ut fra et undervisningshensyn. ( rekk opp hånd etc) • At lærerne observerer lek og sosialt samspill blant elevene og rettleder/veileder de elevene som ekstra trenger støtte. • At lærere fremmer standarder for sosialt samspill gjennom å lære elevene stressmestring. ( Hva sier vi når en spør om å få være med i leken? Hva sier vi til en som vil være med i leken som vi har dårlige erfaringer med fra tidligere i lekesammenheng?) • Lekesjekken ( Hva har du tenkt å gjøre i friminuttet, hvem skal du være sammen med? Hvordan gikk det) • At lærere tar tidlig opp med foresatte bekymringer knyttet til sosial rolle.

12. Skoler som satser bevisst på utvikling av barns sosial kompetanse gjennom ulike programmer ( ART/Steg-for steg/Lions Quest m.m) • Forskning viser at forbedring av et barns sosiale kompetanse påvirker barnets skolefaglige kompetanse ( +11%) • At det påvirker grad av problematferd i skolen ( uro/bråk/ atferdsvansker/mobbing etc) • At der påvirker klassens sosiale klima, generell trivsel og generell vennskapsutvikling. • At det har størst effekt på de som allerede har best sosial kompetanse og dessverre minst effekt på de som trenger det mest)( disse trenger ekstra støtte i tillegg)

13. Ref. P.A Adler og P.Adler Spillteori og læringsmiljø ”Peer Power” ( 1998) University Press Konfliktnivå 10% Elite PRESTASJONER MAKT STATUS TILHØRIGHET Labilitet 10-15% Strebere SPILLET Stabile vennegrupper Stabilitet 50-60% Labilitet Søkende 20-25% Marginale grupper Mobbing 5-7% Fremmedgjøring-Avvisning-Utstøting

14. 4 kompetansenivåer Skolefaglig kompetanse Sosial kompetanse Høykompetent X X X 0 0 X 0 0 Krysskompetent Krysskompetent Lavkompetent I den lavkompetente gruppen er det 70% gutter

15. Sosial kompetanse og vennskapsmønstre : Stor sannsynlighet for at : Finner venner som Et barn som har god sosial kompetanse Også har god sosial kompetanse Stimulerer den sosiale og psykiske utviklingen hos begge parter Har 75% sjanse for Barn som mangler sosial kompetanse Å finne et annet barn som også mangler sosial kompetanse 12-15% Søker mot yngre barn 12% blir ensomme

16. Et stort , åpent nettverk bestående av både venner, naboer, arbeidskolleger og familie Er en god arena for å utvikle verdier, holdninger, sosial kompetanse og vennskap Fordi det øker sosial kontroll, gir rik stimulans og påvirkning Det er den beste ballast vi kan ha for seinere problemutvikling. ( suksess-faktor)

17. Å modellere, vise, etterleve, selv gjøre, praktisere. Å bekrefte, fokusere på, formidler rose, signalisere viktigheten av, forklare positiv effekt av.. Oppdragelse Å øve, trene, sette seg mål om å beherske, forbedre. Å sette rammer for, grenser for, snakke alvorlig med, forklare negativ effekt av, forklare hvorfor det ikke skal være slik, forklare hvem det går ut over, ta andres perspektiv

18. Hva er det særlig viktig at vi trener våre barn i : 1-4 klasse Å være en god venn Å kunne ta andres perspektiv Å sette ord på egne tanker, følelser og opplevelser. Selvkontroll Å kunne leke Språkstimulering generelt fordi språk er viktig for vennskap, skoleprestasjoner og psykisk helse. ---------------------------------------------

19. Sosial kompetanse og sammenhenger Ref.Norsk skoleblad 33/9 -Terje Ogden. Akademisk kompetanse Sosial kompetanse Sosial status Ca 10% av elevene har både lav sosial status og manglende sosial kompetanse.

20. God psykisk helse • Forsterker vårt subjektive velvære. • Skaper vennskap og nettverk • Gjør at vi utvikler oss positivt både fysisk og mentalt. • Er en ballast som reduserer/forebygger problemer og sykdom.

21. Det viktigste kriteriet for god psykiske helse er : Et positivt selvverd ( som øker sosiabilitet, sosial selvtillit og positiv selvhevdelse) Et positivt selvverd ( som gjør oss smidige, fleksible)

22. 4 viktige forhold hos barn som er avgjørende for barnets utvikling 1. Kunnskaper om det enkelte barns utviklingshistorie, om sårbarheter, ressurser og belastninger. 2. Kunnskaper om det enkelte barn tilknytningsstil ( Om dets relasjoner til andre, til venner, foreldre og lærere) 3. Innsikt i barnets atferd, om evnen til å kontrollere atferd og følelser og sosial kompetanse. 4. Barnets selvverd, selvakseptering og selvinnsikt.

23. Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering Regulering av emosjoner 4 temperamentstiler 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige Får lett venner 40% Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. 10% 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 15% Er tilbakeholdne i forhold til vennskap 4. Blandingsstil : Variabel 35%

24. Del 2 Om vennskap og relasjoner mellom barn

25. Vennskap defineres som en frivillig relasjon som må pleies og vedlikeholdes. Hva er karakteristisk for et vennskap? ( Frønes 1994) • Vennskap bygger på verdier som troskap-respekt-ærlighet- toleranse-likeverd. • Vennskap er selvvalgt • Vennskap krever gjensidighet i relasjonen. • Vennskap må vedlikeholdes aktivt. • Vennskap er en selvvalgt forpliktelse.

26. Hva skal til for at barn trives? 1. At de har et stabilt og ok forhold til jevnaldrende. ( Minst en venn) 2. At de opplever å være i en flytsone. ( at de både opplever mestring og at de opplever utfordringer) 3. At de opplever verdsetting. ( At de kan noe, er viktige, er betydningsfulle, at de kan bidra med noe) 4. At de opplever fremtidstro ( Har mål og håp) 5. At de opplever at voksne bryr seg om dem, foreldre og lærere.

27. Vennskap og sosial kompetanse Ref. Ref. Spes.ped 9/01 : Når barn faller utenfor , Pedersen & Hysing. Lek er et redskap til : • Å bearbeide følelser • Prøve ut roller ( hvilke roller et barn får/tar sier ofte noe om sosial status) • Utvikle sosial kompetanse • Utvikle empati gjennom å ta andres perspektiv. Sosial kompetanse Lekekompetanse Inkludering

28. Barn som er flinke til samspill og lek kan : • Ta hensyn til andre • Er fleksible overfor ideer og innspill • Er åpne for endring i aktivitet og deltakelse. • Kan både tilpasse seg og hevde seg. Noen barn mangler disse ferdighetene slik at : • De eksluderes og marginaliseres. • Mangler venner og blir ensomme. • Mangler trivsel og glede.

29. To ulike samspillsmodeller Barn-voksen ferdigheter Barn-Barn ferdigheter Kontrollerende Dominerende Lite fleksibel Utaktisk Masete Styrende Vil bestemme Kranglete Manipulerende Gjensidig Symmetrisk Kreativ Taktisk Vennlig Åpen Passer dårlig Passer svært godt i utvikling av lekeferdighet og vennskap

30. Barna selv tror selv at lærere legger mest vekt på deres prestasjonsevne (flink-arbeidsom-pliktoppfyllende) når de skal vurdere elevene, mens at venner og familie vurderer deres relasjonskompetanse/sosiale kompetanse. 3 faktorer går igjen som vurderingskriterium av venner : Snillhet Omtenksomhet Til å stole på

31. Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Relativ tenkning Absolutt tenkning • Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. • Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. • Fange opp emosjonell informasjon fra andre. • Speile seg i andre. • Lese sosiale situasjoner. Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst . .

32. Vennskap i klasserommet Ref. Bedre skole nr 2 -1998 ( s 60 - 66) : Vennskap og skolens forhold til vennskap mellom elevene” : Andrew Kristiansen Påtvungne relasjoner Frivillige relasjoner Klasseromsrelasjoner preges av begge typer relasjoner.

33. Påtvungne relasjoner • Ved at vi går i samme fotball-lag, bor i samme gate, går i samme klasse etc. • Dette er en type relasjoner som består uavhengig av om de pleies og vedlikeholdes. • Trenger ikke å dyrkes for at de skal kunne bestå. Frivillige relasjoner • Oppnås i automatisk • Må innsats til for å oppnås. • Må dyrkes og pleies for å bestå.

34. Nær sammenheng frivillige Påtvungne Det er en klar sammenheng mellom disse relasjonstypene, fordi de påtvungne relasjonene ofte er den type relasjoner som etter hvert utvikler seg til frivillige vennskap. Vennskap er ingen pedagogisk struktur, men skolen og foreldrene kan gjøre mye for å tilrettelegge for vennskap.

35. Vennskap ref. Eivind Kvello. Magasinet Dagbladet 5/5-07 side 54-58 Ofte 4 grunner til at vi velger en bestemt venn: • Felles interesser • En som er grei • En som er til å stole på. • En med humoristisk sans. Den viktigste grunnen til at vi velger en venn er at han/hun ligner oss selv.

36. Barn og popularitetref. Stein Erik Ulvund :Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05 • Upopulære barn har en taus lidelse som de ofte ikke forteller til andre om. • Å ikke ha venner er en trussel mot et barns psykiske helse. • Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er upopulære og går mye alene, blir ikke invitert i bursdager/selskaper og har aldri med seg venner hjem • De mest upopulære er de sinte barna og de tilbaketrukne. • Disse to kategoriene er også de dårligste ”lekerne”. • De har liten innsikt i egne dårlige sosiale ferdigheter, har vansker med å vente på tur, orienterer seg lite om eller bryr seg lite om reglene og skjønner ikke hvorfor de blir avvist. • Et barn må kunne leke for å få venner.

37. Stabile vennskap utvikles først i 4-års alderen. Fra 5 års alder har gutter i snitt 2 venner, mens jenter har 1. I skolealder har gutter normalt 4 mens jenter har 2. Gutter er mer i flokk, mens jenter opptrer vanligvis parvis. Først i 11-12 årsalderen blir det å ikke ha venner en belastning for barnet selv. Stein Erik Ulvund : Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05

38. Hovedinnfallsvinkler til bedring av vennerelasjoner Kadesjø : 1993 Å øke barnets sosiale kompetanse gjennom å trene/øve Å utvikle interesser og ferdigheter som er ekstra viktige å kunne i en gitt kontekst. Å bevisstgjøre andre barn på kvaliteter og sterke sider hos barnet.

39. Råd til foreldre Ref. Stein Erik Ulvund 2005

40. Betydning av foreldrestøtte .27 .30 .25 Sammenheng med barnets relasjoner/vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

41. Forskning om vennskap :ref. Areana Eivers, Dagbladet, Magasinet 5/5-07 s 54-58 • Vennskap er viktig for barn helt ned i førskolealder og er en viktig beskyttelsesfaktor mot depresjon og angst. ( helt ned mot 2-års alder) • Allerede tidlig liker barn bedre å være sammen med enkelte barn heller enn med andre barn. • Vi vet ikke ennå om hvor viktig antall venner er, men vet at det er viktig å ha minst en. • Du kan godt ha venner uten å være populær. Populære elever kan også føle at de ikke har noen virkelige venner. • Aggressive barn og barn som mobber andre kan også være populære og sier selv at de har venner.

42. Noen barn har også stabilitet i vennskap, andre ikke. Vi vet ennå ikke hvorfor det er slik. • Sterk sammenheng mellom vennskap ( hjemme/skole) og sosial atferd. • Sammenheng mellom vennskap og evnen til innlevelse.

43. Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2 , Foreldre påvirker vennevalg, doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello) • Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna lettere for å finne støttende venner. De kopierer foreldrenes sosiale mønster. • Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre. • Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg. • Når foreldre er både varme og grensesettende har barna lettere for å knytte vennskapsbånd.

44. Oppdragerstil som fremmer vennskap : • Demokratisk oppdragerstil der foreldre lar barna bestemme noe selv men selv bestemmer og setter grenser. • De snakker mye om mellommenneskelige forhold med barna sine. • Barna ser sammenheng og mønstre slik at det er lettere å trekke ut prinsipper som de kan overføre til andre forhold. • Barna opplever betingelseløs kjærlighet ( ikke knyttet til det de gjør eller presterer) • De snakker om følelser med barna og forklarer sammenhenger. ( Når du gjør slik…. Så blir venninnen din lei seg fordi………)

45. Foreldrepraksis som hemmer vennskap : 1.For autoritær oppdragelse med fravær av varme. 2. For ettergivende foreldrepraksis med for lite kontroll og grensesetting. 3. Det er sjeldent at barn havner i negative vennemiljøer uten at de har problemer på forhånd. Som regel har barna vansker som gjør at de kommer på kant med eller blir avvist av andre jevnaldrende. Da søker de vennskap med andre som er i samme situasjon. En slik antisosial vennegjeng påvirker hverandre negativt. • Venner betyr enda mer enn før fordi kjernefamilier løsesopp. Dette kompenseres med nettverk og vennskap. Barn tilbringer i dag svært mye tid sammen med jevnaldrende.

46. Allerede i 2-års alderen begynner barn å vise hvem de liker og ikke liker. • Dersom barna ved 5-års alder ikke greier å utvikle positive, gjensidige vennskap- er det risiko for at det kan utvikle psykiske og sosiale vansker i barne-ungdom eller voksenliv. • Det beste rådet er å få barn å få barnet inn i positive fritidsaktiviteter som det mestrer og treffer andre jevnaldrende. • Det er ikke viktig for den psykiske helsen å ha mange venner, men minst en. Troen på at vennene vil støtte deg i motgang er svært viktig. Selv om du gjør erfaringer med skuffelser, er troen på sosial støtte viktig for at du skal reise deg og takle motgang.

47. Hva er en god venn? : ( ref. Kvello) • En du kan stole på. (1) • En som er snill og grei ( 2) • Jentene er mest opptatt av betroelser. ( ikke fortelle hemmeligheter videre) • Guttene er mest opptatt av at vennen ikke skal være aggressiv. • Vennen skal ikke være plagsom og mobbete. • Skal støtte , beskytte, ta i forsvar, gi praktisk hjelp.(3) • Humor, kul, morsom, oppfinnsom, kreativ.(4) • Gutter legger mest vekt på humor, jenter mest på blidhet og stabilt humør. • Utseende kommer først på 10. ende plass både for gutter og jenter.( jenter: søt/vakker gutter : kul på håret)

48. Gutter vil ha mange venner. • Jenter vil ha færre, men nærere venner.

49. Barn som har vansker med venner • Kan finne andre som har problemer med vennskap. (75%) • Truer/kjøper seg ”venner”. • Finner seg yngre barn å være med (krever mindre kompetanse og kan lettere domineres) • Trekker seg tilbake og isolerer seg.

50. Del 3 Sosial kompetanse som forutsetning for å utvikle vennskap