1 / 101

Mat som Medisin

Mat som Medisin. -Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes? -Behov for individualisert oppfølging -Det mulige vs. det optimale. Vi blir det vi spiser. Fedon Alexander Lindberg Spes.i indremedisin – dr. Lindbergs Klinikk . Livsstilssykdommer i Norge.

varden
Télécharger la présentation

Mat som Medisin

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Mat som Medisin

  2. -Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes?-Behov for individualisert oppfølging-Det mulige vs. det optimale • Vi blir det vi spiser Fedon Alexander Lindberg Spes.i indremedisin – dr. Lindbergs Klinikk

  3. Livsstilssykdommer i Norge • Hjerte- og karsykdommer, svulster og skader er de vanligste årsaker til sykehusopphold • Totale offentlige helseutgifter i 2002: 112 milliarder (kr. 25000 per innbygger) • Kreft, diabetes 2, fedme, psykiske lidelser, muskel- og skjelettplager øker med rekordfart. • For 30 år siden fikk 1 av 10 kreft. Nå er det 1 av 3. Kreft er sjeldent arvelig!

  4. Sykehuskrisen kan ikke løses med mer penger • Budsjett underskudd på 1 milliard i 2007 (norske sykehus, Aftenposten) • Vi har en systemkrise: et SYKEvesen i stedet for et HELSEvesen. • Mer penger vil ikke hjelpe • Vi må forebygge langt mer og dermed trenge å behandle mindre- unngå at mange går over fra vertikalt til horisontalt syke • Veien til optimal helse er ikke bare mer medikamenter, men sunnere kosthold og livsstil

  5. ”Latterlig” satsing på forebygging • Norge bruker under 2 prosent av sitt helsebudsjett på forebygging (mesteparten går til vaksiner), noe av det laveste i OECD (Canada bruker 6 prosent) og over 98 prosent til behandling. • På høy tid med handling??

  6. Kr. 4470 Kr.1559 Vi tygger piller som aldri før Medikamentforbruket har økt fra 6,6 mrd i 1990 til godt over 17 mrd i 2008 (i 2002-kroner) Tilsvarende tendens i de andre nordiske land Medisinbruk pr. innbygger

  7. Kolesterolsenkende midler i NorgePå midten av 1990-tallet kom det første kolesterol- eller lipidsenkende midlene på markedet. Siden har flere midler kommet til, og salget har økt voldsomt. Figuren viser salget av lipidsenkende midler, oppgitt i form av såkalt definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn.

  8. Blodtrykksmedisiner - forbruk i NorgeSalget av blodtrykksmedisiner økte for alvor fra slutten av 1980-tallet. Det viser den øverste kurven i samlefiguren nedenfor.

  9. Polymeal vs. Polypill • The Polypill. A strategy to reduce cardiovascular disease by more than 80%. Wald NJ, Law MR. BMJ. 2003 Jun 28;326(7404):1419. • The Polymeal: a more natural, safer, and probably tastier (than the Polypill) strategy to reduce cardiovascular disease by more than 75%. Franco OH, Bonneux L, de Laet C, Peeters A, Steyerberg EW, Mackenbach JP. BMJ. 2004 Dec 18;329(7480):1447-50.

  10. The Polymeal • 1 glass of wine daily (150cc) • 400gram (~1lb) assorted fruits and vegetables daily • 110gram (~4oz) fish 4 times a week • 60gram (~2oz) of almonds daily • 100gram (~3oz) dark chocolate daily • 2,8 gram (1 clove) of garlic daily

  11. Hvilket kosthold er vi programmert til? Menneskets evolusjon… Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit

  12. Hvilken livsstil er vi programmert til? Menneskets evolusjon… Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit

  13. ”Survival of the fattest” - og genenes hevn Evolusjonen har favorisert overlevelse av mennesker som kan legge på seg lett, selv med mindre matinntak Minst 40% av befolkningen har tendens til overvekt

  14. SteinalderenSankingJaktSesongtilgang LandbruksrevolusjonenKornHusdyrKjøtt & melkMindre fysisk aktivitet IndustrirevolusjonenPoteterSukkerRaffinert hvetemelEnda mindre fysisk aktivitet McDonaldiseringLettvint / tilgjengelig Bearbeidede produkterMaskiner / bilKontorarbeide Våre gener er i steinalderen –98% av dem er identisk med sjipansens

  15. 1.2% skiller oss, men hvem er klokest?

  16. All mat er funksjonell -setter igang hormonprosesser Insulin Glukagon Leptin Cholecystokinin(CKK) Andre hormoner Vekt Helse Målet er hormonell balanse

  17. Insulin Produseres i bukspyttkjertelen Stimuleres av karbohydratinntak Senker blodsukkeret (blodglukose) Lagrer glukose som glykogen (200-800gr. totalt) Fremmer fettlagring (spes.rundt midjen) Hindrer fettforbruk Svingende blodsukker øker matlysten og “søtthunger” Glukagon Produseres i bukspyttkjertelen Stimuleres av proteininntak Øker blodsukkeret Mobiliserer glukose fra glykogen Hemmer fettlagring (spes.rundt midjen) Fremmer fettforbruk Demper matlysten og “søtthunger” Nøkkelen ligger i å gjenskape hormonbalansen

  18. Maten styrer hormonene Karbohydrater og proteiner har motsatt effekt på hormonbalansen • Karbohydrater gir høyt insulin og lavt glukagon • Proteiner gir lavt insulin og høyt glukagon

  19. Kun i 40% av døgnet faster vi (mens vi sover) • Viktig å se nærmere på hvilke effekter måltider har på stoffskifte og hormoner

  20. Akutt forhøyet blodsukker etter måltider – uheldig virkning på • Nyre- og nervefunksjon • Netthine • Årene (økt blodtrykk) • Bevegelighet a mavesekk-spiserør og tolvfingertarm • Blodlevring • Oksidasjon i cellene • betennelsestilstander

  21. Effekt av hyppig forhøyet blodsukker etter måltider • toksisk på insulinproduserende celler og nedsetter insulinvirkningen- øker risiko for type 2 diabetes • opp til dobling av risiko for dødelighet av hjertesykdom • Blodsukker etter måltider er en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt • økt oksidativt stress, bl.a. glykosylering (forsukring) av kroppens proteiner • Fremmer inflammasjon (betennelse)

  22. Konsekvenser av høyt insulin ved faste og etter måltider • Økt risiko for hjertesykdom • Økt oksidasjon av cellene • Økt dannelse av triglyserider • Økt fettlagring-hemmet fettforbrenning • Økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og cortisol) pga større blodsukkersvingninger

  23. Konsekvenser av høyt insulin Diabetes type 2 Økt behov for insulin Økt insulinresistens Høyt insulinnivå

  24. Insulinresistens Lav insulinfølsomhet (genetisk og miljøbetinget) høy insulinproduksjon (genetisk-reaktiv) 30-40 % av den hvite befolkningen og 80% av Sørøst Asia og Afrika Nesten alltid tilstede ved økt mavefett men 10% av alle med insulinresistens er normalvektig fører til ond sirkel med økt fettlagring

  25. Insulinresistens syndrom høyt insulin selv ved faste mavefedme type 2 diabetes hjerte- og karsykdom høyt blodtrykk lavt HDL kolesterol og høye triglyserider høy urinsyre mikroalbuminuri PCO og infertilitet hos kvinner

  26. Proteiner-meget viktig Proteiner består av aminosyrer Kroppen kan ikke lage alle aminosyrer selv 9 essensielle aminosyrer må inntas med maten Vi trenger ca. 1-1,2 g protein pr. Kg fettfri kroppsvekt Barn over 2-3 år og tenåringer trenger mer Mosjon øker proteinbehovet

  27. Proteiner-særlig viktig ved vektreduksjon Proteiner gir størst metthet Husk å ikke overdrivemen spis nok proteiner fra flere kilder til alle måltider og mellommåltider Stabiliserer blodsukkeret

  28. Proteiner- hvor finnes de? Kjøtt, fjærfe, fisk Egg (mest i eggehvite) SoyabønnerInneholder ikke alle aminosyrer: Nøtter og frø Belgfrukter Kornvarer

  29. Alle karbohydrater er ikke like Fører til variabel blodsukker- og insulinstigning avhengig av: • Rask eller langsom nedbrytning i mavesekk og tarm • Lavt eller høyt fiberinnhold • Samtidig fett- eller proteininntak

  30. Glykemisk indeks (GI) • Rangeringsmetode for matvarer • Basert på deres effekt på blodsukkerstigning • Høy glykemisk indeks er ugunstig • Lav glykemisk indeks er gunstig

  31. Formel for beregning av Glykemisk belastning: GI x Karbohydratinnhold/100g Tar hensyn til både glykemisk type og mengde karbohydrat Eksempler: Glycemic Load (Glykemisk belastning) Matvarer GI GB/100g Glukose 100 100 Sukker 68 68 Bagett 95 48 Bakt potet 85 17 Corn flakes 77 70 Surdeigsbrød 54 25 Spagetti 39 10 Kikerter 28 6 Linser 26 3

  32. Fett- ikke ett fett? -Transfett er skadelig (herdet vegetabilsk fett)-Margariner og raffinerte oljer fra soja, mais og solsikke bør unngås, de bidrar med for mye omega 6 fett og fremmer kroniske betennelser -”Mettet fett” og “fjøsfett” har vært omdiskutert, men mye tyder på at melkefett og kokosfett virker positivt og forebygger hjertesykdom . Mettet fett som ledd i et variert kosthold er ikke problematisk MEN BARE SAMMEN MED HØYKARBOHYDRAT KOSTHOLD - Fettfattig kost bør frarådes - Fokus på sunt fett fra flere kilder: Nøtter, frø, fet fisk, avokado, olivenolje, rapsolje, smør, oster, kokosfett

  33. Omega 3 og 6 fettsyrebalanse for god helse Både omega 3 og 6 livsviktig og må inntas med maten For mye omega 6 øker betennelsestilstander Nok omega 3 demper betennelser Vestlig kosthold gir 10-20 ganger mer omega 6 enn 3 Ideelt burde vi innta 2 ganger mer omega 6 enn 3Nå kan man lett få målt sin egen omega 3:6 balase gjennom blodprøve

  34. Behandling type 2 diabetes og det metabolske syndrom Mat Mosjon Mestring (stress, søvn) Naturmidler/Kosttilskud Medikamenter

  35. Unngå stor blodsukkerstigning etter måltider • Viktig for alle • Spørsmålet er hvordan • Mengde og type karbohydrat • Protein- og fettandel i kosten • Inntak av løselig fiber

  36. Resultat av høyt karbohydrat inntak

  37. Lav karbohydrat kosthold • Siden det er enighet om de skadelige virkningene av høyt blodsukker etter måltider… • Siden det er både mengde og type karbohydrat som i hovedsak bidrar til høyt blodsukker… • Hvorfor har det vært kontroversielt å redusere karbohydrat og velge lav glykemiske karbohydrat matvarer ?

  38. Lav karbohydrat kostholdsbehandling • Kosthold med lav GI / GB • Ketogent kosthold • VLCKD / PSMF (Very low calorie ketogenic diet / Protein Sparing Modified Fast)- Eurodiet

  39. DEFINISJON AV LAVKARBO DIETT -Ingen enighet internasjonalt -Under 130g karbohydrat/dag (26% of 2000 Kcal) ifølge American Diabetes Asscociation -Moderat lavkarbo dietter er mellom 26-45% av energi -Under 30g/dag er ketogene dietter (i praksis begynner ketose under 100g karbohydrat Accurso et al, 2008

  40. Hvor lite karbohydrat skal man velge? Det finnes ikke noe fasit. Man må individualisere basert på den enkeltes situasjon (genetikk, grad av overvekt , blodsukkerkontroll, preferanser etc.) En ting er hva som kan være optimalt, en annen hva man kan gjennomføre over tid

  41. Hvor lite karbohydrat skal man velge? Jo mer karbohydrat man har i kosten, desto viktigere er å velde dem med lav glykemisk indeks! Jo mer fett man har i kosten, desto viktigere er å velge sunne typer!

  42. Hvorfor velge lavkarbo vs høykarbo/lav fett?

  43. 1 Å begrense karbohydrat gir bedre blodsukkerkontroll, som er det primære målet i behandlingen av diabetes og reduserer samtidig insulinbehovet

  44. 2 Karbohydrat redusert kosthold er minst like effektiv for vekttap som lav-fett dietter og lettere å gjennomføre pga bedre regulering av appetitt

  45. 3 Reduksjon av karbohydrater er generelt gunstig ift å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, kroniske betennelser og kreft.

  46. 4 Redusert karbohydrat bedrer alle aspekter ved det metabolske syndrom(fedme, diabetes, HDL kolesterol, triglyserider, blodtrykk)

  47. 5 Den gunstige effekten av redusert karbohydrat forutsetter ikke vekttap

  48. LCHF er en av mange veier å gå • Man må finne det som fungerer best for en selv

More Related