300 likes | 550 Vues
Plan- og bygningsloven Universell Utforming. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 21. november 2007 Seniorforsker, siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. Program. Fremtidsrettet planlegging Begrep Myndigheter og myndighetsnivåer Generelt om plan- og bygningsloven
E N D
Plan- og bygningslovenUniversell Utforming Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 21. november 2007 Seniorforsker, siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk
Program • Fremtidsrettet planlegging • Begrep • Myndigheter og myndighetsnivåer • Generelt om plan- og bygningsloven • Byggeprosessen i faser • Spesielt om brukbarhet • Spesielt om Universell Utforming • Andre lover • Spør underveis hvis det er noe dere lurer på!
Fremtidsrettet planlegging OBOS-bladet nr. 3 1969 • ”Man er klar over at en framtidsrettet planlegging med sikte på å normalisere de handikappedes plass i samfunnet, forutsetter forskning og en systematisk registrering av resultatene”
Begrep - Brukbarhet • Brukbarhet i lovens forstand: • Overordnet begrep som omfatter utforming av det bygde miljø iht krav gitt i TEK • Pbl sier: ”Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede”
Begrep - Tilgjengelighet • Sier noe om hvordan bygde omgivelser kan tilpasses forskjellige brukerbehov eller spesielle grupper brukere
Begrep – Universell utforming • Er et strategisk begrep og grunnleggende filosofi som sier noe om hvordan omgivelsesforming kan ivareta alle • Defineres som ”utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming” • Diskriminerer ingen, ved å omfatte alle • Ser omgivelser som samfunnsskapte barrierer
Begrep – Hvem er ”alle”? • Alle er absolutt alle, uavhengig av funksjonsnivå • Alle er på et gitt tidspunkt ”funksjonshemmet” • Barn, gravide, foreldre med barnevogn, eldre, reisende med koffert • Tidsbegrenset: Vond rygg, brukket benet, bruker briller, hører dårlig etter en konsert… • Kronisk: Hele eller deler av livet i større eller mindre grad funksjonshemmet og avhengig av hjelpemidler eller spesiell utforming av omgivelser
Begrep – Forskjellige behov • Bevegelseshemmede • Personer med redusert gangfunksjon • Rullestolbrukere • Orienteringshemmede • Synshemmede • Svaksynte • Hørselshemmede • Personer med orienteringsproblemer • Miljøhemmede • Støvallergikere • Pollenallergikere • Barn, eldre, foreldre • Syklister +++
Myndigheter og myndighetsnivåer • Staten • Lover og regler • KRD: Øverste bygningsmyndighet • Statens bygningstekniske etat • Husbanken • MD: Øverste planmyndighet • Fylket - fylkesmannen • Klager • Fylket - fylkeskommunen • Overordnet planlegging • Kommunen • Arealplanlegging • Byggesaksbehandling
Kommunen • Kommunestyret • Vedtar kommunale planer • Utvalg for plansaker • Initierer og vedtar planer • Vedtar retningslinjer • Dispensasjon fra planer og bestemmelser • Behandler klager • Administrasjonen • Utvikler kommunale planer • Saksbehandler byggesaker • Andre etater som eiendom, vei, brann osv.
Plan- og bygningsloven - Hierarki Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift SAK Saksbehandling og kontroll GOF Godkj. foretak for ansvarsrett KON Konsekvens- utredning Ikke juridisk bindende Juridisk bindende Veiledning til TEK Veiledning til SAK Veiledning til GOF Grad av utnytting Brann i rekkehus Driftsb. i landb. Rundskriv osv Iverksetting (H-12/97), Estetikkbestemmelsene (H-7/97) m.fl.
Plan- og bygningsloven - Oppbygning • Lov • Strategiske formuleringer om overordnete tema • Rammebetingelser, grunnleggende bestemmelser • Juridisk bindende; Må følges
Plan- og bygningsloven - Oppbygning • Forskrifter • Juridisk bindende, må følges • TEK: Tekniske forskrifter (Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk) • Konkrete tekniske krav, funksjonsbasert (funksjon, ikke løsning) • Krever preaksepterte løsninger eller ”bevisbyrde” • SAK: Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker • Oversikt over tiltak unntatt for søknadsplikt, meldepliktige og søknadspliktige tiltak • Forholdet til naboer og berørte fagmyndigheter • Kommunens saksbehandling og tilsyn • Foretakenes kontroll • GOF: Forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett • Krav til foretakenes system, faglig bakgrunn, tiltaksklasser og ansvarsområder for ansvarsrett
Plan- og bygningsloven - Oppbygning • Veiledninger til forskrifter: • Ikke juridisk bindende, kun veiledende • Utfyllende beskrivelser og forklaringer • Relaterer seg til kapitler i de respektive forskrifter • Veiledning til teknisk forskrift • Henviser/gir direkte lenker til standarder og preaksepterte løsninger som f.eks. Byggforskserien • Veiledning til saksbehandling og kontroll • Veiledning til godkjenning av foretak
Plan- og bygningsloven - Hovedtemaer • Formål • Arealplanlegging • Ekspropriasjon / innløsing • Konsekvensutredning • Utbyggingsavtale • Byggetomt • Refusjon • Ny bebyggelse • Eksisterende bebyggelse • Saksbehandling • Sanksjoner
Formål, § 2 Arealplanlegging Ekspropriasjon / innløsing Konsekvensutredning Utbyggingsavtale Byggetomt Refusjon Ny bebyggelse Eksisterende bebyggelse Saksbehandling Sanksjoner Arealbruk og bebyggelse til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet Estetiske hensyn Barns oppvekstmiljø NY PBL: Universell utforming inn i formålsparagrafen Dispensasjon Særlig grunn Følge intensjonen Plan- og bygningsloven
Tekniske forskrifter - Hovedtemaer • Utnyttelsesgrad • Måleregler • Produkter til byggverk • Metoder og utførelser • Personlig og materiell sikkerhet: • Sikkerhet ved brann • Plassering og bæreevne • Sikkerhet i bruk • Miljø og helse • Installasjoner • Brukbarhet • Vannforsynings- og avløpsanlegg
Byggeprosessen i faser • Når er det viktig å ivareta tilgjengelighet og Universell utforming? • I tidlige faser av byggeprosessen, når beslutninger om valg av konsept fattes (Byggherre/arkitekt) • Underveis i prosjektering (arkitekt, tekniske konsulenter) • Oppfølging på byggeplassen (arkitekt, tekniske konsulenter, utførende) • Overføring av erfaringslæring fra et prosjekt til neste • Det finnes flere typer verktøy som kan benyttes for å ivareta UU i prosjektering og kontroll av eksisterende bygg • Mange arkitekter lager egne sjekklister for gjennomføring av prosjektering, ved å lage oversikt over gjeldende krav
Når settes det krav til brukbarhet? Innhold i søknad om rammetillatelse: • Overordnede krav til: • Konstr.sikkerhet og bestandighet • Brannvern • Energibruk, innemiljø og støy • Brukbarhet og sikkerhet i bruk • Installasjoner • Innhold i søknad om igangsettingstillatelse: • Detaljerte krav til: • Konstr.sikkerhet og bestandighet • Brannvern • Energibruk, innemiljø og støy • Brukbarhet og sikkerhet i bruk • Installasjoner
Spesielt om brukbarhet i TEK • Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at enhver bygning kan brukes til sitt forutsatte formål. • Kapittel X stiller krav til gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. • Ved å ta høyde for variasjoner i menneskers funksjonsevne ved utformingen av bolig, bygg og uteområder, vil dette ”styrke den enkeltes evne til å kunne delta i samfunnslivet”
Videre om brukbarhet • Statens bygningstekniske etat og Husbanken har utarbeidet temaveiledningen Bygg for alle (HO-3/2004) • Deltasenteret (MD) har utviklet en rekke veiledninger • Norges Handikapforbund og andre organisasjoner har utgitt veiledere
Spesielt om brukbarhet • Det skal være tilstrekkelig antall parkeringsplasser for bevegelseshemmede • Beskriver funksjonsnivå for bygninger • I publikumsbygninger og off. tilgjengelige bygninger: • Krav til tilgjengelighet for spesielle grupper • Krav til planløsning, utforming, adkomst, toaletter osv for bevegelses- og orienteringshemmede • Ofte konflikterende behov: • Etterklanglyd – Svaksynt vs døve/dårlig hørsel • Lysbehov – Forskjellige synshemminger • Nivåforskjeller – Bevegelseshemmede vs blinde
Spesielt om Universell Utforming • Universell utforming defineres som: • ”utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming” • Universell utforming er en normativ strategi som gir grunnlag for å konkretisere kvaliteter i produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle på en likestilt måte • Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider med en diskriminerings- og tilgjengelighetslov som vil forby diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne • Universell utforming kan møte motstridende interesser i lover, f.eks. verne- og sikkerhetshensyn • Omgivelser som ikke er universelt utformet, kan være funksjonshemmende barrierer
Konkrete eksempler - 1 • Krav i TEK: • Tekniske hjelpemidler • § 10-41.Krav om heis • “I bygning som har heis, skal minst én heis være tilgjengelig og brukbar for orienterings- og bevegelseshemmede. Dersom ikke alle heisene er det, skal heis som er stor nok for rullestolbruker være tydelig og spesielt merket” • “Arbeids- og publikumsbygninger med mer enn 3 etasjer, samt boligbygning med felles inngang til flere enn 12 boliger og flere enn 4 etasjer, skal ha heis. Bygningen kan i tillegg ha inntil en underetasje eller ett garasjeplan uten at det kreves heis” Eksempel på innpassing av løfteplattform ved siden av trapp i en offentlig tilgjengelig bygning
Konkrete eksempler - 2 Krav i TEK: • § 10-52.Rampe • Rampe skal utformes slik at den er hensiktsmessig i forhold til den ferdsel og transport som vil forekomme der. Rampe som skal nyttes av bevegelseshemmede skal ikke ha større stigning enn at den er lett å bruke for person i rullestol. Slik rampe skal utføres med tilstrekkelige hvileplan tilpasset bevegelseshemmedes behov og ha god håndlist i to høyder på begge sider. • Rampe som inngår i rømningsvei skal ha slik bredde som er nødvendig for effektiv rømning, jf § 7-27
§ Andre lover og forskrifter • Offentlig rett • Brann- og eksplosjonsvern • Elektrisk anlegg • Vei og jernbane • Forurensing, naturvern, friluftsliv • Kulturminne • Universitets- og høgskoleloven • Utdanningsloven • Valgloven • Likestillingsloven (under arbeid) • Privatrett • Arbeidervern og arbeidsmiljø, HMS- + Byggherreforskrift • Grannelova, Lov om grannegjerde • Bustadoppføring, Avhending, Håndverkertjenester
7 år etter lovreformen: Lite tilsyn på fast basis Kontroll av tilgjengelighet i prosjekter ikke dokumentert i kontrollplan 10 år etter reformen: Det kontrolleres i liten grad for tilgjengelighet i prosjektering og utførelse, men det er i ferd med å bli noe vanligere UU i tilsyn, prosjektering og utførelse • Universell Utforming og tilgjengelighet er oftere et tema i arkitektkonkurranser • Husbankens visjon: • UU-krav til alle nye bygg i 2009 • UU-krav til alle eksisterende bygninger i 2019
Gode og dårlige eksempler Universell utforming fordrer: • Prosjekterings-grunnlag • Økonomisk vilje • Målbevisst byggherre • Kompetent arkitekt • Oppfølging på byggeplassen • Tilgjengelighet er ikke prioritert og ”forhandles bort” • Ikke god kompetanse på tilgjengelighet blant prosjekterende • Kontrollerer ikke for at tilgjengelighet er ivaretatt • Vi har funnet noen gode unntak
Aktuelle nettsteder • www.be.no • www.husbanken.no • www.sintef.no/byggforsk • www.universell-utforming.miljo.no • www.umb.no • www.shdir.no/deltasenteret • www.statsbygg.no • www.ntnu.no • www.nhf.no • www.blindeforbundet.no • + + +
Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no/byggforsk cecilie.oyen@sintef.no