1 / 36

Dialekter

Dialekter. Sigrun Eckhoff mars 2010. Læreplanmål. Målet for opplæringen er at elevene skal kunne: Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av norske talemålsvarianter (4 stk). Dialekt og status. Før og nå

will
Télécharger la présentation

Dialekter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Dialekter Sigrun Eckhoff mars 2010

  2. Læreplanmål • Målet for opplæringen er at elevene skal kunne: • Gjøre rede for forholdet mellom muntlig og skriftlig språk • Gjøre rede for særtrekk ved et utvalg av norske talemålsvarianter (4 stk)

  3. Dialekt og status • Før og nå • Status i Norge og andre land

  4. Flere måter å klassifisere talemål • Fonologi: språklyder, tonefall, trykk • Morfologi: hvordan ord blir bøyd (biler/bilan) • Forskjellig ordforråd: Boss/søppel • Syntaks: I hvilke rekkefølge ord kommer i setningen

  5. Hva er språk og hva er dialekt? • Språk: Knyttet til egen stat • Språk: Egen skriftspråktradisjon med egne regler • En dialekt: en variant av et språk, blir brukt i et bestemt område, eller av en bestemt gruppe av befolkningen • Altså har vi ulike varianter av norsk, dialekter kalles disse.

  6. Geografiske og sosiale dialekter • Geografisk dialekt brukes i et bestemt geografisk område. Ofte er fjell et skille mellom dialekter (mens fjorder virker samlende – samme dialekt) • Sosiolekt (sosial dialekt): Når talemål varierer etter alder, kjønn, utdanning, yrke, familiebakgrunn

  7. Målmerker

  8. Målmerker • Målmerker brukes til å analysere en dialekt. • Et målmerke er en egenskap ved en dialekt, kan være: • Fonologisk (språklyd) • Morfologisk (bøyning av ord) • Leksikalsk (ord som finnes noen steder) • Syntaktisk (særtrekk ved setningsstrukturen)

  9. Heimfesting av geografiske dialekter • Man leter etter målmerker for å plassere en person geografisk

  10. Målmerker vi bruker ved analyse • 1 Infinitivsformer (danse, synge, vera) • 2 Former av personlig pronomen jeg • 3 Former av adverbet ikke • 4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj) • 5 Varianter av r (skarre/rulle) • 6 Bløte konsonanterbdg for ptk • 7 Tjukk L • 8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy • 9 Retroflekse konsonanterlt (gult osv) • 10.Segmentering • 11. Trykkforskjeller • 12. Tonefall

  11. 1 Infinitivsending (verb) • 1 Infinitivsformer (ord vi kan sette Å foran: danse, synge, vera) (se KART) • Et viktig målmerke: • Noen dialekter har –e på alle • Noen dialekter har –a på alle • Noen dialekter bruker –e på noen og -a på noen = kløyvd infinitiv

  12. Kløyvd infinitiv - talemål • Bakgrunnen for dette finnes i norrønt. Jamvekt/trykkforhold i stavelser • Derfor er det 2 grupper verb: • Gruppe 1: (mange verb): kaste, kjøpe, snakke, forlate, sykle, skrive, kjøre etc • Gruppe 2: (få verb): leva, væra, lesa, vita, sova får kløyvd inf

  13. Hva bruker man hvor?? • Kopi av skjemaet settes i Protokollen.

  14. 2 Former av personlig pronomen • Sør-Østlandet (Oslo, Akershus, Vestfold, Østfold, deler av Telemark, Buskerud og Oppland: Jei, je, jæ • Romsdal (Molde) og deler av Nord-Trøndelag: i • Resten av landet som nynorsk: eg/æg,æ

  15. 3 Former av adverbet ikke • Sør-Østlandet og Finnmark/Nord-Troms + deler av Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø: ikke (men itte nord for Oslo, inte/ente sør for Oslo) • Trøndelag: itj (palatalisering og apokope) • Resten av landet har ikkje

  16. 4 Palataliserte konsonanter (trønder mannj, ittj, sladdjer, ballj) • Palataliserte konsonanter kan være: • Nnj: n-lyd i trøndersk mann-mannj • Ttj: t-lyd som itte-ittj • Ddj: d-lyd som sladder-sladdjer • Llj: l-lyd som kveld-kvellj • Dette finnes i trøndersk og nordnorske dialekter (men ikke i Finnmark), noe nord i Hedmark, Oppland, litt sør for Sognefjorden

  17. 5 Varianter av r (skarre/rulle) • Tungespiss – r (rulle-r) • Skarre-r: fra Risør langs kysten til Sogn. Sprer seg innover i landet. • Resten av landet har tungespiss-r

  18. 6 Bløte konsonanterbdg for ptk • Finnes langs kysten fra Arendal til Karmøy/Haugesund (påvirket av dansk) • Eks: båten-båden, Kake-kage, sete-sede • MEN: kun mellom vokaler eller i slutten av ord

  19. 7 Tjukk L • Lett gjenkjennelig – i stedet for vanlig l, kan også være i stedet for –rd (gård, bord) • Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge til Salten. • Noen steder har –l, men ikke –rd: Sør-Trøndelag, Nordmøre, Romsdal, Vang i Valdres, sørøst i Agder

  20. 8 Diftongforenkling e for ei, ø for au/øy • Finnes i Trøndelag, store deler av Hedmark og sør i Østfold. Ellers kan det finnes enkelte steder som Romsdal og Nordmøre • Stein-sten, lauv-løv, røys-røs

  21. 9 Retroflekse konsonanter • Sammensmelting av –rt, -rd, -rn,- rs, -lt • Uttal: Svart, gardin, stjerne, vers, gult • Østlandet, ned kysten til Aust-Agder, Trøndelag, Nordmøre,Sunnmøre (ikke overalt) Nord-Norge

  22. Retroflektering: Når 2 konsonanter smelter til 1 (rt, rd, rn, rs) – det blir en retrofleks konsonant • Retroflektert t: Retroflektering for lt: gult, tålte,

  23. 10 Segmentering ++ • I vestnorsk fra Sogn og sørover blir mange steder rn til dn, (som barn/badn), og ll til dl (fjell/fjedl) – vi har fått et nytt segment • Assimilasjon: Når 2 konsonantlyder blir like : Kveld/kvell og sand/sann • Differensiering: Når en lyd –r blir skiftet ut med ny lyd –d. Barn til badn, og gutadn for gutarne (Sogn, Hordaland, Rogaland)

  24. 11 Trykk (trykkforskjeller) • Vanligvis har norsk trykk på første stavelsen (hybel, andre, vindmølle), lånord kan ha vekslende trykk, som tunnel. • Vestnorske og nordnorske dialekter har trykk på 2.stavelse (butikk, stasjon) • Trøndersk og østnorsk har trykk på 1.stavelse (butikk, stasjon)

  25. 12 Tonefall • Østnorsk og trøndersk har lavtone: • _so-la • Vestnorsk og nordnorsk har høytone: • ”so-la

  26. Det hadde jeg ikke tenkt på...

  27. Hovedinndeling i Norge • 1 Nordnorsk • 2 Trøndersk • 3 Vestnorsk (inkl Sørlandsk) • 4 Østnorsk

  28. Østnorsk • tjukk -l • kløyvd infinitiv • båter, båtær (Vestfold) • pronomen formene:vi/oss og je eller jei, særlig i byene- jæ eller jæi • nektingsadverb formene: itte, ente, i byene som regel ikke

  29. Østnorsk (midtlandsk) • kløyvd infinitiv og kløyvd svake hunkjønnssubstantiv • tjukk -l • omlydssubstantivene har -a i flertall • 1. persons pronomen er i entalle (g), i flertall me/oss (eller me/okkon osv)

  30. Vestnorsk • skarre -r • bokstaver erstattes • Personlig pronomen eg/æ • sterk hunkjønn i best. form entall: kona • a-infinitiv (vera, fara, kasta, finna) • E-infinitivSørland:(være, finne,) komme). • Fjell - fjedl, kalle - kadla • Kvern - kvedn, bjørn - bjødn, finne - fidna

  31. Nordnorsk: (Tromsmål, Nordlandsk og Helgelandsk) • Palatalisering • Tjukk l. • E(g)/æ(g), vi/oss, dåkk(er), di/dæmm

  32. Trøndersk • Tjukk l. • palatalisering • Diftongforenkling Ordforklaringer: • «klar» = trøtt • «Æ e i a, æ» etterfulgt av: «Æ e i a, æ å».

  33. Kilder • Dahl m.fl, 2008. Grip teksten, vg3, Aschehoug • Eckhoff, Sigrun red. 2008. Norskprotokollen, 3aab TVS • Kolberg Jansen m.fl. 2008. Tema, vg3, Samlaget • Lomheim, Sylfest. 2007. Språkreisa. Damm forlag • Røskeland m.fl.2008. Panorama, vg3, Gyldendal

More Related