500 likes | 675 Vues
Digital kompetanse i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring. Østlandske lærerstevne 30. oktober 2009. Plan for dagen. Innledende om målene i LK06 og digital kompetanse Digitale verktøy som støtte for grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring
E N D
Digital kompetanse i grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring Østlandske lærerstevne30. oktober 2009 Tonje Hilde Giæver, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo
Plan for dagen • Innledende om målene i LK06 og digital kompetanse • Digitale verktøy som støtte for grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring • (og litt som støtte til å kunne uttrykke seg muntlig) • Eksempler og praktiske tips – med enkel utprøving
DidIKTikk • Del 1 – Pedagogisk bruk av IKT og didaktiske tips • Å kunne uttrykke seg muntlig • Å kunne uttrykke seg skriftlig • Å kunne lese • Å kunne regne • Del 2 – Å kunne bruke digitale verktøy – lærerens digitale kompetanse • Del 3 – IKT i skole og samfunn
DidIKTikk • Begynneropplæring en del i hvert kapittel • Kapitlene er kronologisk oppbygget i forhold til trinn og nivå
Trinn og fokus • Småskoletrinnet (begynneropplæring 1. og 2. trinn) • Mellomtrinnet • Ungdomstrinnet • Begrepslæring, repetisjon, mengdetrening og differensiering • Digital støtte til egen læring • Refleksjon og kritisk blikk
Digital kompetanse i LK06 • “Å kunne bruke digitale verktøy” skal integreres i alle fag på alle nivåer • Har ikke eget “støttefag” som de andre grunnleggende ferdighetene
Digital kompetanse i LK06 • Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.
Digital kompetanse i LK06 • Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.
Kunnskapsløftet – kompetansemål Norsk - etter 2. årstrinn (utdrag): Skriftlige tekster (…) snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskinen til tekstskaping (…) Sammensatte tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser (…)
Kunnskapsløftet – kompetansemål Norsk - etter 4. årstrinn (utdrag): Muntlige tekster (…) begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer (…) (…) framføre tekster for medelever Skriftlige tekster (…) foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy (…) finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett (…) Sammensatte tekster (…) lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde (…)
Kunnskapsløftet – kompetansemål Matte etter 2. årstrinn (utdrag): Tal og algebra (…) eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper (…) utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal (…) doble og halvere Geometri (…) lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling (…) Mål for opplæringa er at eleven skal kunne samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal, ved hjelp av høvelege måleiningar (…) nemne dagar, månader og enkle klokkeslett (…)
Kunnskapsløftet – kompetansemål Matte etter 4. årstrinn (utdrag): Geometri (…)plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy (…) Måling (…) samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning med og utan digitale hjelpemiddel (…)løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Statistikk, sannsyn og kombinatorikk (…)samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram, og kommentere illustrasjonane
Hvordan kan IKT støtte grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring?
Lesing • Faser i leseutviklingen • Pseudolesing • Logografisk-visuell avkoding • Alfabetisk-fonemisk avkoding • Ortografisk-morfemisk avkoding • Viktig momenter i leseutviklingen • Ordavkodingsferdigheter • Avkoding og forståelse • Lesemotivasjon
Å kunne lese • Begrepslæring og grunnleggende leseopplæring • Lek og lær og ”pedagogiske programmer” • Mange produsenter: Skolenettet , Mikroverkstedet, Normedia, Cyberbook • Forlag: • Cappelen Damm AS • http://abc.cappelendamm.no/ • http://ordforalt3-4.cappelendamm.no/ • Gyldendal Digital: • http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=6624 • Portaler: • http://123skole.no/ • utdanning.no
Annen IKT-støtte for lesing • Digitale lydopptak • Accessories/tilbehør – entertainment/underholdning – sound recorder/lydinnspilling • Audacity enkelt program for lydopptak • Mobil? • Trageton: Å skrive seg til lesing
Å skrive seg til lesing (2003) • Arne Trageton: ”Å skrive seg til lesing. IKT i småskolen” • Når barna skal skrive, lyderer de seg fram til stavemåten (”invented spelling”), sammenhengen mellom lyd og ordbilde blir tydelig • Eleven lærer å lese gjennom å skrive egen tekst på datamaskin • Barna produserer tekst uten at de har lært seg å forme bokstaver • Motiverende å se egen tekst på papir
Hemmelig skrift (bokstavrekker) Eget navn Barnet forteller hva bokstavrekkene betyr ”Invented spelling” Bevissthet om orddeling Mange barn skriver seg til lesing i løpet av 1.klasse – 2. klasse Skriveutvikling
hemmelig skrift (bokstavrekker) Nivåer i skriveutviklingen Kilde: Trageton
hemmelig skrift (bokstavrekker) eget navn Nivåer i skriveutviklingen Kilde: Trageton
Hva trengs? • Et par (gamle) PC’er med tekstbehandlingsprogram • Skriver i klasserommet • Gjerne en skanner
Fysisk læringsmiljø med datakroker Kilde – Figur – Arne Trageton
Nettsted for Tekstskapning på data 1.-4. klasse: • http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/ • Inneholder eksempeltekster, videoer, artikler etc. • Innslag på TV2-nyhetene: http://munin.hsh.no/home/atr/tekstskaping/video.htm
Sammenlikning av til sammen 290 elever i 3.klasse i ”PC-klasser” og håndskriftklasser viser at: Barna som skriver på PC utvikler et høyere skrivenivå med bedre innholdskvalitet Bedre fortellinger Færre feil Penere håndskrift (men litt lavere tempo. Håndskrifttreningen er utsatt til 3.klasse) ”Tekstskaping på datamaskin i 1 – 4. Klasse”1999-2002 - Prosjektevaluering Kilde: Trageton
Barnet tenker i naturlig språk og meningsfulle setninger samtidig med at det lyderer fra bokstav til bokstav Barnet bruker det ordforrådet det har og utvikler ordforrådet etter behov Barnet lærer gjennom samspillet med teksten Det er motiverende for barnet å bruke tastatur før finmotorikken er utviklet Teksten er lett å lese for eleven selv, for medelever og for læreren og andre mottakere Det er lett å tilpasse undervisningen til den enkelte Å skrive seg til lesing: fordeler
Skriving • Tilrettelegge for skriveerfaring • Lettere å rette, reformulere • Større og penere tekster • Å lære seg å skrive • Bokstavutforming eller touch? • Ja takk, begge deler(Smartboard? 10 fingre) • Eventyrstafett • I begynneropplæringen, lærer eller elev skriver? For hånd eller datamaskin? • Sammensatte tekster • Pedagogiske programmer • Digital historiefortelling (PhotoStory)
Faser i skriveutviklingen • Skriverabling (føralfabetisk skriving) • Bokstavutforsking (Alfabetisk skriving) • Helordskriving • Fonologisk skriving • Ortografisk skriving
De gode skriverne • Er bevisst verdien av å skrive flere utkast av en tekst • Er bevisste på hvem mottakeren av teksten er • Er åpne for respons på utkast til teksten fra andre • Har sjangerkunnskap • Har mange skriveerfaringer
Skilt Oppslag Lister Beskjeder Plakater Brev Faktatekster Rapport Referat Reportasje Veggavis Fortelling Hva slags tekster skriver elevene på PC?Sjangrer på småskoletrinnet Eventyr Tegneserie Dikt Vitser Dukketeater (drama) Personskildring
Lett å lese sin egen skrift Lett å rette det en ikke er fornøyd med Lett å dele opp ord Bokstavbildet er tydelig og likner på det som fins i trykte bøker Bokstavene står alltid riktig vei Elevene lærer bokstavene via tastaturet Fordel for elever med dårlig finmotorikk Elevene skriver lange tekster på kort tid (produsenter) Positiv opplevelse av å mestre skriving Individualisering Datamaskinen som skriveverktøy
Sammensatte tekster med Photostory • Enkelt program for å sette sammen stillbilder med lyd- og animasjonseffekter
Arbeidsgangen i Photostory • Start programmet • Importer og ordne bildene • Legg til en tittel/tekst på bildene – og eventuelle bilde effekter • Gi bildene en lydkommentar (fortellerstemme) og tilpass bevegelsene • Legge til bakgrunnsmusikk • Musikk fra programmet • Egne lydfiler • Spor fra CD • Lagre historien • Prosjektfilen: WP3-format • Visningsfilen: WMV-format • Kvalitet på presentasjonsfilen velges etter som hva du skal benytte filen til.
”Katten” – av Olav H. Hauge • Katten • sit i tunet • når du kjem. • Snakk litt med katten. • Det er han som er varast i garden.
Ulike typer bildegrunnlag • Digitale bilder – fra digitalt kamera, web-kamera eller mobiltelefon – elevene tar bildene og lager historien omkring bildene. • Scanne tegninger/gjenstander/dokumenter som elevene har tegnet/valgt ut – elevene beskriver tegningene/gjenstandene • Importere tegninger som elevene tegner i tegneprogram (Paint) • Kombinasjon – ta bilder av gjenstander som elevene har laget – overføre bildene til PC-en – Digital kunstutstilling?
Noen eksempler på pedagogiske muligheter • Tolke, bearbeide ulike tekstsjangre • Eksempel: Lage eventyr, presentere sanger, dikt osv • Gjenfortelle opplevelser • Eksempel: Klasseturer • Presentere et tema • Eksempel: Forfattere, tidsepoker, fenomener osv • Dokumentere aktiviteter • Eksempel: Eksperimenter i naturfag, prosesser i estetiske fag • Eksempel: Beskrive hendelser/konkreter -matlaging • Dokumentere pedagogisk praksis
Regning • Forstå tall (begrepslæring) • “lek og lær” og pedagogisk programvare • Mange gode programmer og nettsteder • http://www.gruble.net/matte/ • http://www.matematikk.org/ • Forlagenes nettsider • Cappelen: http://tusenmillioner1-4.cappelendamm.no/ • Gyldendal Multi: http://www.gyldendal.no/multi/ • Aschehoug: http://www.lokus123.no/
Digitale læringsressurser • De fire regneartene • Rask ogautomatiserthoderegningfrigjørkreftertilandreoppgaver • Drillprogrammerervelegnet • Tilpassetopplæring • Sitte for segselv • Tilpasningav tempo ognivå • “Belønning” - tilbakemelding • Supplement tilkonkreter
Regning…… • Bearbeide tall • Regneark – lage egen kalkulator • Grafiske framstillinger • Variabel-begrepet • Konstruere og beregne • Visualisering: • Geometri – egen programvare • IKEA kjøkkenplanlegger!!!! • Statistikk
Digitale tavler • Eksempler på interaktive tavler: Smartboard, Trimax, Promethean • Stimulerer til samarbeid og aktivitet • Svært relevant i begynneropplæring! • F.eks. last ned gratis programvare for SmartBoard og bli kjent med tilgjengelige ressurser: • Undervisningsopplegg knyttet til Smartboard: http://www.smartskole.no
Motivasjon • Aktivisering • Konkretisering • Variasjon • Individualisering • Samarbeid • Evaluering