Læringsstøttesenter - kurs

1. Læringsstøttesenter - kurs Notatskriving, Tankekart Emma Arthur

2. Dagens program 1 Repetisjon • Notatskriving • Tankekart i forbindelse med notatskriving

3. Del dine mål og tidsfrister med andre. Sett opp retningslinjer og hold deg til dem. Kjenn dine styrker og svakheter. Lær å prioritere oppgaver. Ha et ’ikke for- styr’ skilt og lære å si nei. Use weekly and semester planning tools Bruk en ukentlig og semester planleggingsverktøy. Gylne regler for tidsplanlegging Gjør de vanskeligste oppgave når du er mest opplagt. Ikke la deg styre av andre. Bestem selv hva som er viktig for deg. Spør andre om hjelp. Bruk ventetiden – skriv ned stikkord slik at du kan lese dem mens du venter. Husk at stress er forårsaket av tanken på alle de tingene du får ikke gjort. Gi deg selv belønning når du er ferdig med vanskelige oppgaver. Ikke utsett viktige saker som er ubehagelige. . Bruk huskelapper og tankekart. Kryss av elementer etterhvert som de er ferdig. Ha en rutine. Kilde: University of Hull

4. Ansvar for egen læring Hva betyr dette? • Man må planlegge egen tid. • Man må selv legge opp studiet i forhold til de gitte mål i studieplanen. • Man må lære seg å bruke kilder, biblioteket, hvordan løse forskjellige typer oppgaver, og vite hvordan resultatene skal presenteres, osv. • Man må kunne samarbeide med andre og ha innsikt i sin egen lærestil. Kilde: ’Effektiv Læring’, Wilhemsen, L. og Manger, T. (2005)

5. Det vi kan huske fra en læresituasjon • Forelesning 5 % • Lesing 10 % • Audio-visuelt 20 % • Demonstrasjoner 30 % • Diskusjon i grupper 50 % • Praktisere ved å handle 75 % • Lære opp andre/ta kunnskap i bruk 80% Male hus med kakepensel – Studentskipnaden UiB

6. Repetisjon for å oppnå dybdelæring(repetisjon etter 1 døgn, 1 uke, 4 uker, 3 mnd, 6 mnd)

7. Notatskriving - hvorfor ta notater? • For å hjelpe deg med skriving av oppgaver. • For å hjelpe deg å huske. • For å hjelpe deg å forberede deg til eksamen. • For reformulering av ideer.

8. Forskning • Studentene mister konsentrasjonen hvert 20 minutt. • Hjernen er programmert til å slappe av etter det. Hva gjør du da? Kilde:www.utdanningsmagasinet.no/Studietiden/Studieteknikk/Har-du-proevd-aa-lage-tankekart

9. Notatskriving Hva skal du ikke gjøre? ’Først: Det dummeste du kan gjøre er å kopiere alle punktene på lysarket eller alt som foreleseren skriver på tavla. Ren kopiering gir liten læring, og mange har så mange punkter at du kan få skrivekrampe.’ Kilde:www.utdanningsmagasinet.no/Studietiden/Studieteknikk/Har-du-proevd-aa-lage-tankekart

10. Notatskriving Det er tre trinn knyttet til notatskriving i forbindelse med forelesninger for å få mest mulig ut av dem. - før forelesninger - i forelesninger - etter forelesninger

11. Før forelesninger Diskutere med en partnerhva du kan gjøre før undervisningen for å være mer effektiv.

12. Før forelesninger • Få tak i notater / støttearkene noen dager på forhånd hvis de er tilgjengelige. (spør hvis ikke) • Les kapitlet som henger sammen med forelesningen. • Gå gjennom notater til forelesningen og formuler spørsmål før undervisningen. • Sørg for at du vet meningen av vanskelige ord før forelesningen. Lær nye ord med å lage en liste. • Tenk over hva du allerede vet om et emne, da dette utvikler din evne til å forstå nytt materiale. • Kom inn i forelesningssalen tidlig og få en god plass. Vanligvis blir de viktigste punktene presentert i løpet av de første minuttene, sammen med en oversikt over forelesningen (diktafon bruk). • Forbered notatene med: Forelesningens emne, fag, foreleser, og dato. Legg handouts sammen med dine forelesnings-notater. • Vær organisert

13. Bruk av notatene fra forelesere Ofte ikke nok plass. Hva gjør du? Spør etter fil og skriv ut med 2 istedenfor 3 på hver side.

14. I forelesninger Hvakan du gjørei forelesninger? Diskuter.

15. I forelesninger Delta på alle forelesninger. • Bruk en diktafon. • Sitt i den magiske trekanten. • Bruk en notatmetode som fungerer for deg. • Bruk notatskrivings symboler og forkortelser for rask skriving. For eksempel: p.g.a. på grunn av p.t. for tiden (pro tempore), resp. respektive Lag din egen notater. • Legg merke til foreleserens bruk av språket for å hjelpe deg til å strukturere notatene. • Spør hvis du er usikker eller har andre spørsmål

16. Etter forelesninger • Hvaskal du gjøre med notateneetterundervisningen? Diskuter.

17. Etter forelesninger OSS metoden • Oversikt – Sammenlign dine notater med noen andres notater om du er usikker. • Supplere notatene. Lag et tankekart (innen 24 timer) Hvis forelesningsnotater er ufullstendige kan du prøve å fylle hullene med notater fra lærebøker. Hvis det er for mye ukjent stoff - lag en liste over spørsmål og søk svar fra foreleseren, andre studenter eller studentassistent. • Selvhøring – Prøv å gjengi hva er i forelesningen. Kan du hovedpunktene. Du kan gjøre det med andre også.

18. Etter forelesninger - konsolider • Gå gjennom notater regelmessig.

19. Ingen notater fra foreleseren? Bruk Cornell Metoden Husk å skrive tittel og dato. Nøkkelord og viktig punker Skriv notatene her.

20. Albert Einstein (1879 - 1955) er en av de største fysikere gjennom tidene. Han var dyslektiker og strøk i matematikk på skolen. Metoden hans var å tenke i bilder. Male hus med kakepensel – Studentskipnaden UiB

21. Hvorfor er det slik? Du lærer best der du bruker både høyre og venstre hjernehalvdel. Male hus med kakepensel – Studentskipnaden UiB

22. Hva er et tankekart? Et tankekart er et slags kart over de viktigste punktene i et tema, der du skal lage forbindelser mellom punktene.

23. Hvorfor bruke et tankekart i forbindelse med notatskriving? • Ved å bruke tankekart kan du få bedre orden på tankene dine. • Det forsterker hukommelsen din. Tankekart baserer seg på at vi tenker og husker lettere i bilder. • Tankekartet kan gi deg økt forståelse og innsikt, og dermed sparer du tid og blir mer effektiv med studier. • Det er ofte best å lage tankekart som repetisjon og til ’brainstorming’.

24. Kilde: www.brite.ac.uk/resources/dyslexia/studies_menu.html