Reformen – også en kompetansereform? Sigrid J. Askum

1. Reformen – også en kompetansereform? Sigrid J. Askum

2. Mulighetsreform 2010 ”Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren.” ( Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) Stortingsmeldingen er i tråd med KS’ syn på at kommunene skal være den helhetlige inngangsporten til helsetjenestene.

3. Fokus for Samhandlingsreformen 2010 • Dagens og framtidens helse- og omsorgsutfordringer • Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok • Helsetjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom • Den demografiske utviklingen og endringen i sykdomsbildet gir utfordringer som kan true samfunnets økonomiske bæreevne

4. Vi bruker mest – men er vi best? Samhandlingsreformen 207 195 2010 • Vi bruker mest – men er vi best? • Vi bruker 72 mrd kroner mer i 2009 enn i 2002 på helsetjenester • Sykehusene har doblet budsjettene på sju år, fra 53 mrd i 2002 til 103 i 2009 135 72 mrd mer

5. Norsk helsetjeneste sammenlignet med andre OECD-land, 2009 2010 Helsesystemets utgifter og resultater • Norge har nest høyeste helseutgifter per innbygger etter USA • Får vi tilsvarende mer helse enn andre land? • Størst reduksjon i sykehusdødelighet på grunn av hjerneslag • Overlevelse etter fem år ved brystkreft, livmorhalskreft, tykktarmskreft og endetarmskreft, Norge er omtrent på OECD-gjennomsnittet www.kunnskapssenteret.no

6. 2010 KS ønsker en samhandlingsreform som bygger på • Brukerens behov og medvirkning • Kommunehelsetjenesten som grunnmuren i helsetjenesten • Et likeverdig samarbeid mellom kommunene og helseforetakene

7. 2010 Hovedforutsetninger som må til for å lykkes med Samhandlingsreformen • At reformen følges opp med nødvendige ressurser • At det legges til rette for at kommunene kan bygge den kompetansen de har behov for • At det skjer et helhetlig lovarbeid som balanserer ansvar med myndighet og sikrer langsiktige samhandlingsløsninger

8. 2010 Følgende oppgaver bør ligge i kommunehelsetjenesten: • Døgnplasser for observasjon, etterbehandling, lindrende behandling, rehabilitering og habilitering • Tverrfaglige team, herunder ambulante team og distriktsmedisinske sentra • Lærings- og mestringstilbud og egenbehandling • Forebygging, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud innen psykisk helsevern og til rusavhengige • Forsterkede bo- og tjenestetilbud i kommunen ved psykiske lidelser • Ambulante team og distriktspsykiatriske sentra

9. 2010 Oppgaver som bør ligge i kommunehelsetjenesten • Hele reformen må gjenspeile folkehelseperspektivet, forebygging og tidlig intervensjon • Arbeidet må ses i sammenheng med fylkeskommunenes ansvar og kompetanse i folkehelsearbeid

10. Samhandlingsarenaen Pasienteni sentrum 2010 Spesialisthelsetjenesten Sykehjem Bolig/hjemmesykepleie Fastlege/legevakt

11. Saupstad interimavdeling- overlevelse 12 måneder 2010

12. Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) 2010 Opphold i sykehus Kommune-helsetjenester Kommune-helsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Utskrivelse Oppfølging Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan Fra Sykehuset Østfold

13. 2010

14. Skreddersøm

15. ”Kulturforskjeller” Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Planlegging Langsiktig – mot resten av livet Kortsiktig – tom. utskriving 2010 Tjenester Generelle, i hovedsak ved korte besøk Spesialiserte, døgnkontinuerlig Helseproblemer Gjerne flere parallelt og hele spektret av diagnoser Ett problem, evt. fokus på ett om gangen. ADL med tilrettelegging, pasienten deltar mye selv. Lite/langsom endring Behandling Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Ofte store endringer på kort tid Pasient – helsepersonell forhold Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende Sjelden og oftest bare i korte perioder. Mange involverte samtidig Beslutninger Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, ofte med vekt på pasientpreferanser Tas gjerne i møter med flere, og først og fremst til faglige retningslinjer Samarbeid med andre Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende I hovedsak med kommune-helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende

16. Hva hemmer samhandling? 2010 • Kommunene sier at partene ikke oppleves som likeverdige • Helseforetakene sier at økonomien i kommunene er den største utfordringen SINTEF Helse november 2008

17. Interkommunalt samarbeid • Stortingsmeldingen legger opp til at kommunene inngår interkommunalt samarbeid der dette er nødvendig. • Mange av de aktuelle oppgavene er av en slik karakter at de ikke kan løses av mindre kommuner alene. • KS mener at aktørene lokalt må finne nødvendige løsninger i forhold til de oppgavene som kommunene skal løse. 2010

18. Interkommunalt samarbeid • Før implementering av Samhandlingsreformen må kommunene avklare sin samarbeidsstrategi: • hva skal de samarbeide om, • hvem skal de samarbeide med • hvilken modell skal være hovedstrategi for samarbeidet. 2010

19. Interkommunalt samarbeid • KS vil fremheve at kommunene selv må vurdere om: • de vil være i stand til å levere disse tjenestene på egen hånd • i samarbeid med andre kommuner, • eventuelt om det er hensiktsmessig at de utføres i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. • Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensyn til geografi, befolkningssammensetning, infrastruktur, avstand til lokalsykehus med videre. 2010

20. 2010 Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten: • Nærhet: Pasienten bør få tilbud om behandling så nært bosted som mulig. • Horisontal integrering: De tjenester pasienten trenger bør være tett integrert med andre helse-, pleie- og sosialtilbud som finnes i kommunehelsetjenesten.

21. Følgende forhold taler for at en oppgave legges til primærhelsetjenesten: 2010 • Effektivitet: Tjenestetilbud som er samfunnsøkonomisk gunstig å legge til kommunehelse­tjenesten. • Kvalitet: Tjenestetilbud som kvalitativt bedre kan tilbys i en kommunehelsetjeneste med et helhetlig faglig tilbud.

22. 2010 Vesentlige forutsetninger for at kommunene skal lykkes • Sikre nødvendige ressurser til investeringer og drift • Rekruttere høyt kompetente medarbeidere • Ta i bruk ny teknologi og drive innovasjonsarbeid • Drive utvikling og omstilling av organisasjonen • Bygge opp og videreutvikle kompetansen og ledelse • Bedre integrering av allmennlegene i kommunens helsetjeneste

23. Utfordringene Finansiering KS går imot medfinansiering slik det er foreslått i St.meld 47 2010 Lederskap Fra hierarki til nettverk og partnerskap Likeverdig partner vs helseforetakene Kommune- samarbeid Vertskommune og samkommune Samarbeid krever tillit Demokratiunderskudd? Kompetanse Helsefaglig kompetanse Bestiller- (og tilbyder-) kompetanse Samhandlingskompetanse

24. 2010 KS vil peke på tre viktige forutsetninger for at arbeidet skal lykkes • Reformen må følges opp med nødvendige økonomiske ressurser • Det må legges til rette for at kommunene kan bygge opp den kompetansen de har behov for • Det må skje et helhetlig lovarbeid som balanserer ansvar og myndighet og sikrer langsiktige og helhetlige samarbeidsløsninger

25. Hva er gjort • KS har etter stortingsmeldingen ble fremlagt, jobbet rundt tre hovedpilarer: • Kunnskapsgrunnlag gjennom kontakt med kompetansemiljøer, ressurspersoner og fremfor alt gjennom KS FoU-ordning. • Medlemsforankring gjennom deltakelse og dialog på Regionmøter, Strategikonferanser, KS-dager, Storbynettverk, Høstkonferanser • Konsultasjonsordningen, har tatt opp utfordringer knyttet til likeverdighet mellom helsetjenestenivå, IKT-strategi, etter- og videreutdanning, pilotprosjekter 2010

26. Visjonen 2010 Jeg får den hjelp jeg trenger, • når jeg trenger det Fra Strategidokumentet vedtatt av KS Hovedstyre 30.januar 2009

27. Grava gråstein utor veitom. Bera lyftarstein opp mot høgste leitom - Lyfte draumen opp or einsemd djup. Bera draumen bort frå stygge stup. Vera EIN. Bera stein. Stein er søkkt djupt i dy. Bera - Byggje høgt - Byggje tårn mot sky. Bera stein. Gjera draumen stor. Byggje tårn, bru frå jord - Byggje høgt over li og lein - Bera denne draumen - Bera stein. BYGGJE TÅRN Tor Jonsson 2010