250 likes | 423 Vues
AFjell. Haugesund sept.2009. AFjell. Haugesund sept.2009. HVA M
E N D
1. AFjell Haugesund sept.2009 Hvilke familietilbud trenger de yngste? Anne Fjell
TIPS SR ST
2. AFjell Haugesund sept.2009 I en periode i livet vil det vre av stor betydning i forhold til f til en god utvikling at vi har en viss mengde aktivitet. Slik vil vi
vokse i forhold til ferdigheter, selvflelse, vi utvider nettverket vrt og fr slik an stadig strre kunnskap om verden rundt oss.
Fravret av meningsfull stimulering vil vre stressfylt, det frer til kjedsomhet, sosiale ferdigheter stagnerer likeledes, arbeidsferdigheter, frustrasjon med seg selv for manglende framskritt i livet.
ET familieliv kan ogs by p utfordringer.
En familie vil kunne tilby en beskyttelse, ogs i forhold til de mer normale utfordringer som livet byr p. En psykiater skrev i 1948 (60 r siden) at pasienter ogs har familie.
I lpet av 80 rene ble det grundig dokumentert at familiemedlemmer til personer som utvikler an alvorlig psykisk lidelse, vil vil kunne gi betydningsfulle bidrag til bedret prognose og selv unng de store belastningene familier ofte blir rammet av i en slik sykdomsutvikling.dette gjelder ogs for personer som utvikler psykose eller psykoselignende symptomer.I en periode i livet vil det vre av stor betydning i forhold til f til en god utvikling at vi har en viss mengde aktivitet. Slik vil vi
vokse i forhold til ferdigheter, selvflelse, vi utvider nettverket vrt og fr slik an stadig strre kunnskap om verden rundt oss.
Fravret av meningsfull stimulering vil vre stressfylt, det frer til kjedsomhet, sosiale ferdigheter stagnerer likeledes, arbeidsferdigheter, frustrasjon med seg selv for manglende framskritt i livet.
ET familieliv kan ogs by p utfordringer.
En familie vil kunne tilby en beskyttelse, ogs i forhold til de mer normale utfordringer som livet byr p. En psykiater skrev i 1948 (60 r siden) at pasienter ogs har familie.
I lpet av 80 rene ble det grundig dokumentert at familiemedlemmer til personer som utvikler an alvorlig psykisk lidelse, vil vil kunne gi betydningsfulle bidrag til bedret prognose og selv unng de store belastningene familier ofte blir rammet av i en slik sykdomsutvikling.dette gjelder ogs for personer som utvikler psykose eller psykoselignende symptomer.
3. AFjell Haugesund sept.2009 HVA M TIL OG HVORFOR?:
4. AFjell Haugesund sept.2009 Familiens plass i et tidlig behandlingstilbud Nr man skal fle opp en lpende klinisk og forskningsmessig fokus i tidlig intervensjon og den raske kningen av verdensomfattende program for de som erfarer psykose for frste gang, m utvikling av tilbud til familiene vre en integrert del ved ethvert sammensatt behandlingsprogram.
Addington, 2005 Mht til de pkjenninger som utvikling av en alvorlig psykisk lidelse representerer, er det n slik at internasjonal litteratur fremhever ndvendigheten av trekke inn familien i behandlingsopplegget.Mht til de pkjenninger som utvikling av en alvorlig psykisk lidelse representerer, er det n slik at internasjonal litteratur fremhever ndvendigheten av trekke inn familien i behandlingsopplegget.
5. AFjell Haugesund sept.2009 Hva nsker pasienter og familier hjelp til i en tidlig fase av en psykoseutvikling Familiene nsker:
Undervisning
Sttte
Hjelp til utvikle foreldrerollen
Pasientene nsker vre tilknyttet sine familier
Opprettholde kontakt og sette grenser
Hjelp til snakke sammen
Hjelp til lse problemer
O`Brien 2006.
6. AFjell Haugesund sept.2009 Risikofaktorer hos personer som kan utvikle psykose
Genetisk disposisjon (Tienari)
Psykososialt stress (Neuchterlein & Dawson)
Familie atmosfre
(Butzlaff&Hooley)
Psykososialt stress er inkludert i de fleste etiologiske modeller for schizofreni, forestilt som en utlsende faktor hos personer med en genetisk disposisjon.:
Og behandlingsstudier indikerer at
Psykososialt stress er inkludert i de fleste etiologiske modeller for schizofreni, forestilt som en utlsende faktor hos personer med en genetisk disposisjon.:
Og behandlingsstudier indikerer at
7. AFjell Haugesund sept.2009 Fagfeltets situasjon i fht familietilbud Veldokumentert kunnskap om familiens rolle i behandlingen
Lov om pasientrettigheter
Lov om psykisk helsevern Fagfeltet har forpliktelser og muligheter til trekke familien inn
Fagfeltets hndtering av situasjonen
Det handler ikke om hvordan du har det; hvordan mtes behovet fra familie,
Hvordan ivaretas dialogen med familien
Det handler ikke om hvordan du har det; hvordan mtes behovet fra familie,
Hvordan ivaretas dialogen med familien
8. AFjell Haugesund sept.2009 Familiens rolle i en tidlig fase av psykose Familien rapporterer strre grad av bekymring tidlig enn senere i et forlp (Addington, 2005):
Ny og ukjent problematikk
Store endringer i familieklima
Tap: Endret personlighet;
Traume: Uforstelig atferd
9. AFjell Haugesund sept.2009 Familiemedlemmer har ofte gode observasjoner p hvordan atferd har endret seg under symptomutviklingen og vil ogs ha behov for dele hvordan denne utviklingen har pvirket familiemedlemmene ; endret kontakt, avvisning, pfallende forestillinger,utagering med mer.
mange vil f.eks reagere p denne ukjent og ofte skremmende utviklingen med trekke se tilbake for beskytte seg mot overveldende inntrykk.
familiemedlemmer vil ofte befinne seg i en felle pga manglende informasjon om hva de str overfor og og hvordan de kan hjelpe .
og ikke minst, bli mtt av noen som forholder seg til den ofte negativer omsorgserfaringen i den tidligste fasen av en psykoseutvikling, vil vre avgjrende i forhold hvordan de vil oppleve sin situasjon senere.
. Familiemedlemmer har ofte gode observasjoner p hvordan atferd har endret seg under symptomutviklingen og vil ogs ha behov for dele hvordan denne utviklingen har pvirket familiemedlemmene ; endret kontakt, avvisning, pfallende forestillinger,utagering med mer.
mange vil f.eks reagere p denne ukjent og ofte skremmende utviklingen med trekke se tilbake for beskytte seg mot overveldende inntrykk.
familiemedlemmer vil ofte befinne seg i en felle pga manglende informasjon om hva de str overfor og og hvordan de kan hjelpe .
og ikke minst, bli mtt av noen som forholder seg til den ofte negativer omsorgserfaringen i den tidligste fasen av en psykoseutvikling, vil vre avgjrende i forhold hvordan de vil oppleve sin situasjon senere.
.
10. AFjell Haugesund sept.2009 Hva bekymrer/stresser foreldre i tidlig fase av en psykoseutvikling ? Negative symptomer 39%
Irritabilitet 16%
Drlig hygiene 9%
Kontrollsvikt 10%
Hypersensitivitet 3%
O`Brien, 2006 Although suprisingly no rel between criticism and outcome in the prodrome, important to understand what aspect of youths behavior at this phase of the illness is most aggravating to caregivers.
I am only presenting top 4 categories, and then making a comment re: very little irritation re: positive symptoms.
The largest number of critical comments, 39%, was directed at the young persons negative symptoms, in particular social withdrawal (7%) and lack of motivation (32%). Parents expressed frustration with the young persons lack of trying, laziness, failure to complete chores, messiness, difficulty getting to school on time, and general need for constant pushing and prodding. Sixteen percent of the critical comments were about irritability, verbal aggression, and/or physical aggression expressed toward pets, siblings, or parents. Either poor hygiene or excessive grooming rituals were the theme of 9% of critical comments. Ten percent of the comments were about youths self-centeredness and inability to think about others needs and an additional 10% pertained to frustrations regarding the perceived need to over-parent the young person, or in other words to provide an inordinate amount of structure, support, and attention for an adolescent/young adult. Nine percent of critical remarks were regarding a strong difference of opinion between the young person and key relative about beliefs or behaviors (for example, sexuality, religion, choice of friends, bed time, etc.). A small percentage (4%) of critical comments concerned stealing. Three percent of the critical comments referred to the young persons hypersensitivity. Surprisingly, this was the only category within the positive symptom domain that received spontaneous criticism.
--> This information helps us to identify targets of intervention - these are the issues that are most aggravating from the parents perspective. How can they and young person cope with these challenges most effectively???
Although suprisingly no rel between criticism and outcome in the prodrome, important to understand what aspect of youths behavior at this phase of the illness is most aggravating to caregivers.
I am only presenting top 4 categories, and then making a comment re: very little irritation re: positive symptoms.
The largest number of critical comments, 39%, was directed at the young persons negative symptoms, in particular social withdrawal (7%) and lack of motivation (32%). Parents expressed frustration with the young persons lack of trying, laziness, failure to complete chores, messiness, difficulty getting to school on time, and general need for constant pushing and prodding. Sixteen percent of the critical comments were about irritability, verbal aggression, and/or physical aggression expressed toward pets, siblings, or parents. Either poor hygiene or excessive grooming rituals were the theme of 9% of critical comments. Ten percent of the comments were about youths self-centeredness and inability to think about others needs and an additional 10% pertained to frustrations regarding the perceived need to over-parent the young person, or in other words to provide an inordinate amount of structure, support, and attention for an adolescent/young adult. Nine percent of critical remarks were regarding a strong difference of opinion between the young person and key relative about beliefs or behaviors (for example, sexuality, religion, choice of friends, bed time, etc.). A small percentage (4%) of critical comments concerned stealing. Three percent of the critical comments referred to the young persons hypersensitivity. Surprisingly, this was the only category within the positive symptom domain that received spontaneous criticism.
--> This information helps us to identify targets of intervention - these are the issues that are most aggravating from the parents perspective. How can they and young person cope with these challenges most effectively???
11. AFjell Haugesund sept.2009
Personens symptomatferd induserer angst, sinne, sosial tilbaketrekking, forvirring hos familie og andre nre omsorgspersoner.
Familiemedlemmers reaksjoner trigger srbarheten / forsterker symptomutviklingen en metaoversikt over betingelser for utskrevne pasienter viser at over 60% blir utskrevet til nre familie
Utskrevet til mor, vil mange si.
Det er derfor viktig forst hva det er som er belastende i en familie nr man skal bidra med hjelp.
Manglende forstelse for hva som skjer, er sentralt, og som ligner p den situasjonen vi alle har vrt i .
Bisarr atferd og uforstelig tilbaketrening viser seg en den strste stressfaktoren i en familie med et psykotisk familiemedlem.
en metaoversikt over betingelser for utskrevne pasienter viser at over 60% blir utskrevet til nre familie
Utskrevet til mor, vil mange si.
Det er derfor viktig forst hva det er som er belastende i en familie nr man skal bidra med hjelp.
Manglende forstelse for hva som skjer, er sentralt, og som ligner p den situasjonen vi alle har vrt i .
Bisarr atferd og uforstelig tilbaketrening viser seg en den strste stressfaktoren i en familie med et psykotisk familiemedlem.
12. AFjell Haugesund sept.2009 Kilder til stress Store begivenheter- negative og positive
Daglige uenigheter/krangler
Negative flelsesmessige erfaringer
Relasjonsbrudd
Kjedsomhet
Negative emotional experiences: arguments with a girlfriend, boyfriend, friend, teacher, brother, sister, parent, etc. - interpersonal experiences; or experiences in the achievement realm - not doing as well as one had hoped on a test, in a course, on a project at work, etc.
Social Disruptions - going on vacation - Now who would think that going on vacation or having friends or family come to visit would be stressful.but it involves a lot of change to ones daily routine - ; similarly, going off to college, moving, transitions such as from school routine to a summer routine, then from summer routine back to a school routine - ;
Air travel - disruption in routine, sometimes time zone, etc.
having a friend move away
Boredom can be stressful too!
So there are many potential sources of stress. Of course, people vary in terms of what they perceive as stressful.
We think that it is really important that we all get to be really good at knowing what is stressful for us, and trying as best we can to anticipate stressful events and to plan for them. Also, we think it is important to develop a broad array of coping skills so that we are prepared to deal as effectively as possible with the stress that will inevitably come our way.
Negative emotional experiences: arguments with a girlfriend, boyfriend, friend, teacher, brother, sister, parent, etc. - interpersonal experiences; or experiences in the achievement realm - not doing as well as one had hoped on a test, in a course, on a project at work, etc.
Social Disruptions - going on vacation - Now who would think that going on vacation or having friends or family come to visit would be stressful.but it involves a lot of change to ones daily routine - ; similarly, going off to college, moving, transitions such as from school routine to a summer routine, then from summer routine back to a school routine - ;
Air travel - disruption in routine, sometimes time zone, etc.
having a friend move away
Boredom can be stressful too!
So there are many potential sources of stress. Of course, people vary in terms of what they perceive as stressful.
We think that it is really important that we all get to be really good at knowing what is stressful for us, and trying as best we can to anticipate stressful events and to plan for them. Also, we think it is important to develop a broad array of coping skills so that we are prepared to deal as effectively as possible with the stress that will inevitably come our way.
13. AFjell Haugesund sept.2009 Symptomer i prodromal og pre-behandlings fasen Angst 77%
Depressiv stemning 63%
Sinne eller irritasjon 53%
Sosial tilbaketrekning 83%
Funksjonssenkning p skole 70%
Corcoran et al. 2007 Dette er hva familiemedlemmer til 13 pasienter i en kvalitativ studie fra 2007 ved New York State Psychiatric Institute svarte mht hva slags endringer de hadde observert hos sine familiemedlemmer.Dette er hva familiemedlemmer til 13 pasienter i en kvalitativ studie fra 2007 ved New York State Psychiatric Institute svarte mht hva slags endringer de hadde observert hos sine familiemedlemmer.
14. AFjell Haugesund sept.2009 Fagfeltets anbefalinger PORT; 2003,
Psykoedukative flerfamiliegrupper
O`Brien, 2006, Fjell 2006
Psykoedukative enfamilie tilbud
Addington 2005
Bruk av familiens egne historier
Birchwood 2001 Ingen agenda/ Streng strukturIngen agenda/ Streng struktur
15. AFjell Haugesund sept.2009 Hva er virksomt; psykoedukativ familiearbeid. Undervisning;
Forstelse
Strukturert problemlsning
Kommunikasjonstrening
Nettverksarbeid
Lehman , 2003
16. AFjell Haugesund sept.2009 Hvordan mte familienes behov: Samtaler uten pasient;
Gjennomgang av egen situasjon
Samtaler om tanker og holdninger omkring:
utlsende situasjon,
tanker,
flelser
handling;
mestring av situasjonen
Hjelp til knytte alternativ forstelse og tenkning inn i hverdagen
Gradvis bruk av en ny forstelse
Sttte til bruk av denne i problemlsning av dagligdagse utfordringer sammen med sitt familiemedlem
17. AFjell Haugesund sept.2009 Konfliktfyllt samhandling Uenighet
Kritiske kommentarer
Irritasjon/konflikt
Grt
Tilbaketrekning
Grenseoverskridelser Intraclass correlations ranged from .50 - .85 on all codes
The conflict codes is a summation of the following 6 codes which capture statements that indicate disagreement, criticism, irritation, distress, or intrusiveness.
Disagree - Remember that time we went to Hawaii?
Yes I hated that trip.
Critical Comment - you are boring you dont acknowledge what anyone does for you and you dont value it. I have high blood pressure because of you.
Conflict/Irritation - the speaker expresses some anger or irritation through tone of voice, facial expression, or hand gestures.
Cry:
Withdraw; someone stops the conversation abruptly; or they turn away from the other person, avert their eyes and clearly withdraw nonverbally
Intrusive - one speaker asserts he/she knows how the other feels without asking, or may describe extensive self sacrifice for the good of the other in an effort to induce guilt. Intraclass correlations ranged from .50 - .85 on all codes
The conflict codes is a summation of the following 6 codes which capture statements that indicate disagreement, criticism, irritation, distress, or intrusiveness.
Disagree - Remember that time we went to Hawaii?
Yes I hated that trip.
Critical Comment - you are boring you dont acknowledge what anyone does for you and you dont value it. I have high blood pressure because of you.
Conflict/Irritation - the speaker expresses some anger or irritation through tone of voice, facial expression, or hand gestures.
Cry:
Withdraw; someone stops the conversation abruptly; or they turn away from the other person, avert their eyes and clearly withdraw nonverbally
Intrusive - one speaker asserts he/she knows how the other feels without asking, or may describe extensive self sacrifice for the good of the other in an effort to induce guilt.
18. AFjell Haugesund sept.2009 Behandlingsmlsettinger i en prodromalfase Redusere omfanget av opplevd stress i en srbar persons liv
Gi hjelp til hente seg inn
Utvikle et register av mestringsstrategier
Er det noe du har lyst til gjre som du ikke fr til?
Vurdere bruk av medisin for reduserer biologisk risiko Bio-psycho-social approach
Become more aware of our triggers - these differ across people - ((perhaps academic situations -taking exams; for others public speaking; others going to large parties, others not being invited to large parties.))
Some additional goals at CAPPS are to reduce the amount of stress in a vulnerable individuals life and to fortify the individuals ability to cope with daily stress so that we can keep them under this threshold of symptom expression.
Of course, no ones life can be entirely stress free..but we could do what we can to minimize and contain stress.
Individuals and Family members can be very helpful with all of these tasks. Everyone can direct efforts toward creating a low stress environment for a vulnerable young person. Young people can develop a broad array of skills to cope with the inevitable stress that occurs in daily life and family members can support them in their efforts to develop these skills.
Also, sometimes medications are useful in reducing biological risk, and we have found that medications are often most effective when psychiatrists, families, and young people are working closely together to figure out which medications and dosages work best for a particular individual.
Bio-psycho-social approach
Become more aware of our triggers - these differ across people - ((perhaps academic situations -taking exams; for others public speaking; others going to large parties, others not being invited to large parties.))
Some additional goals at CAPPS are to reduce the amount of stress in a vulnerable individuals life and to fortify the individuals ability to cope with daily stress so that we can keep them under this threshold of symptom expression.
Of course, no ones life can be entirely stress free..but we could do what we can to minimize and contain stress.
Individuals and Family members can be very helpful with all of these tasks. Everyone can direct efforts toward creating a low stress environment for a vulnerable young person. Young people can develop a broad array of skills to cope with the inevitable stress that occurs in daily life and family members can support them in their efforts to develop these skills.
Also, sometimes medications are useful in reducing biological risk, and we have found that medications are often most effective when psychiatrists, families, and young people are working closely together to figure out which medications and dosages work best for a particular individual.
19. AFjell Haugesund sept.2009
20. AFjell Haugesund sept.2009 Vanlige problemstillinger Hvordan finne en venn
Hvordan starter man et vennskap?
Hvordan kan jeg fortsette p skolen til tross for at jeg ikke er motivert?
Hvordan kan jeg unng fle meg overveldet og overstimulert p skolen?
21. AFjell Haugesund sept.2009 Psykoedukativt familietilbud Familiemedlemmer inkluderes i et behandlingsforlp med et ressursorientert fokus
Behandlere deler forskningsbasert kunnskap om sykdommen med familiemedlemmer og pasienter
Behandlere inngr langtidsavtaler med familiene som mtes samlet.
22. AFjell Haugesund sept.2009 Gruppe eller enfamilietilbud? Enfamilietilbud:
Strre grad av individuell oppflging
Strre grad av oppmerksomhet til hvert enkelt familiemedlem
Flerfamilietilbud
Unge mennesker erfarer at selv om de fler seg isolert at de ikke er alene i sitt strev
De erfarer at andre talentfulle unge kjemper med sammenlignbare problemer og hjelper dem til finne tilbake til egen styrke
Foreldre og ungdom deler utfordringer, utveksler ideer og formidler resurser
23. AFjell Haugesund sept.2009 Fordeler ved PFFG Foreldre og ungdommer observerer hverandre i en sosial kontekst
Ungdommene fungerer p et hyere niv med foreldre tilstede
Gruppemedlemmene utvikler en ansvarlighet overfor hverandre
Familiemedlemmer blir ikke satt p side linjen I forhold til lse problemer og videreutvikle seg Lsningsforslagene som utvikler seg i et gruppeformat ville aldri ha kommet frem i et individuelt eller tradisjonelt tilbud.
Gruppeatmosfren er lett og det er mye godt humr
Dette bringer fram en felles erfaring for terapeuter og familier; en tiltrengt lettelse
24. AFjell Haugesund sept.2009 Konstruktiv samhandling Positive erfaringer
Felles opplevelser
Meningsfulle erfaringer
Ogs vanskelige situasjoner
Struktur
Positive bemerkninger ; ros
Positive flelser; atmosfre Transcribed the interactions and then coded them.
Coder would review the videotape several times with the transcript in front of them and then code floorswitch by floorswitch. In other words, if the adolescent was the first to speak, everything the adolescent said/did would be coded. Then everything the parent said/did would be coded. Codes were not mutually exclusive, so a person could be assigned multiple codes during each floorswitch.
Intraclass correlations ranged from .70 - .90 on all codes
The constructive behavior code is a summation of the following 7 codes which capture statements that are on task and/or supportive, and behaviors that are affectionate.
Positive experience - speaker indicates having some positive shared experince with the key relative, orelaborates upon relatives comment. I really enjoyed that time we spent skiing in Colorado and we all sat around and played board games in the evenings.
Meaningful experience - family discusses some experience they shared together that wasnt joyful or light. They went through some difficulty together that they felt brought them closer together - they got into a car accident or someone died -
Agree - the speaker agrees with the others statement about a positive or meaningful experience - yeah I liked that tooAsk - the speaker asks the other if he/she enjoyed a particular event Structure - the speaker gets the conversation organized, back on track after a tangent or conflict.Positive remark - speaker expresses praise or appreciation for a specific characteristic or behavior of theother.
Positive affect - positive tough, friendly laughter, or warm smiling. Transcribed the interactions and then coded them.
Coder would review the videotape several times with the transcript in front of them and then code floorswitch by floorswitch. In other words, if the adolescent was the first to speak, everything the adolescent said/did would be coded. Then everything the parent said/did would be coded. Codes were not mutually exclusive, so a person could be assigned multiple codes during each floorswitch.
Intraclass correlations ranged from .70 - .90 on all codes
The constructive behavior code is a summation of the following 7 codes which capture statements that are on task and/or supportive, and behaviors that are affectionate.
Positive experience - speaker indicates having some positive shared experince with the key relative, orelaborates upon relatives comment. I really enjoyed that time we spent skiing in Colorado and we all sat around and played board games in the evenings.
Meaningful experience - family discusses some experience they shared together that wasnt joyful or light. They went through some difficulty together that they felt brought them closer together - they got into a car accident or someone died -
Agree - the speaker agrees with the others statement about a positive or meaningful experience - yeah I liked that tooAsk - the speaker asks the other if he/she enjoyed a particular event Structure - the speaker gets the conversation organized, back on track after a tangent or conflict.Positive remark - speaker expresses praise or appreciation for a specific characteristic or behavior of theother.
Positive affect - positive tough, friendly laughter, or warm smiling.
25. AFjell Haugesund sept.2009 PE FFG i prodrome-fasen Hy fremmteprosent
Deltagerne evaluerer denne formen for behandling som nyttig ogbehagelig
Symptomreduserende
Funksjons-kende
O`Brien 2005