1 / 59

Arbeidsplassar og busetjing i ”Industri- og småskalasamfunnet Sogn og Fjordane”

Arbeidsplassar og busetjing i ”Industri- og småskalasamfunnet Sogn og Fjordane”. Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Institutt for planlegging og administrasjon 2006. Dei store linene i utviklinga – busetjing og arbeidsplassar. Situasjon Utfordringar Framtid. KOMMUNIKASJONAR OG

kimo
Télécharger la présentation

Arbeidsplassar og busetjing i ”Industri- og småskalasamfunnet Sogn og Fjordane”

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Arbeidsplassar og busetjing i ”Industri- og småskalasamfunnet Sogn og Fjordane” Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda Institutt for planlegging og administrasjon 2006

  2. Dei store linene i utviklinga – busetjing og arbeidsplassar • Situasjon • Utfordringar • Framtid

  3. KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING

  4. Juvkam 2002

  5. Vestlandet

  6. ØRSTA - 10448

  7. Vestlandet befolkning 2005 (1192000) Florø; Høyanger; 15731 9515 Sogndal/Årdal; 26402 1291 Bergen; Førde; 27600 361966 Nordfjord; 28840 1194 Jæren; 42736 Sunnhordland; 55390 1591 Molde; 61107 1192 1593 Ålesund; Stavanger/Sand 85232 nes; 229738 1193 Haugesund; 96602

  8. Florø Førde

  9. Arbeidsregionar med Kristiansund meir enn 10.000 Molde arbeidsplassar i Ålesund 2001 Førde Bergen Arbeidsregion Stord 1960 Haugesund 2001 Stavanger • TRE OMRÅDE: • Storbyområdet i sør • Småbyområdet i nord • Småsamfunna i midten og fjorden • TRE STRATEGIAR: • Vekst utanfrå • Eigenutvikling – dynamikk • Spreiing av vekst - regionforstørring

  10. BYVEKST

  11. Vestlandet og resten av Norge (-V)

  12. Sogn og Fjordane

  13. SOGN OG FJORDANE SOM REPRESENTANT FOR SMÅSAMFUNN

  14. Sysselsettingsendring 2000 S&F

  15. Tabell 1. Sysselsetting utvalde næringar, fordeling i 2004. Kilde: SSB – Arbeidskraftundersøking.

  16. Tabell 2. Sysselsettingsendring frå 1997 til 2004, utvalde næringar. 1997 = 100%. Kilde: SSB – Arbeidskraftundersøking.

  17. Tabell 3. Sysselsetting, fordeling og endring 2003 – økonomiske regionar. Kjelde: SSB ”Kriseperiode i maritim industri”

  18. Sysselsetting Sogn og Fjordane 2000 til 2005 Offentleg service Transport 53951 Vare 55315 2000 – 2005: - 2% Industri Primærnæring

  19. STORBYREGIONAR: ¾ AV SYSSELSETTINGA I SERVICE

  20. REGIONAR UTAN STADER: < 2/3 I SERVICE (59%)

  21. ÅRDAL 2000 – 2005: - 11% (Høyanger -12%, Bremanger – 10%, Vågsøy -11%) 2005 2000

  22. Førde 2000 – 2005: + 6% (Sogndal + 2%, Gulen, Luster, Eid, Gloppen + 1%) 2005 2000

  23. Områdegranskingane Regionalforskingsprogrammet * Off. lønn + Jordbruksoverføring + Folketrygd

  24. Situasjon og utfordringar – generelt: • Ekstrem urbanisering – konsentrasjon spesielt til Stor-Oslo – Sør-Vestlandet • Mangfald og variasjon – mellom område men også innan område. • Historie og kultur betyr mykje – mange ulike historier innan makrohistoria – evne til tilpassing og omstilling – nytte sjansar ”Krisesituasjon -forståing” • Institusjonar og normar – sivilitet og egalitet • Konsentrasjon – klynger – næringskultur – kollektive verdiar: • Regiondivergent – lav tilknytning • Regionkonvergent – høg tilknytning og samarbeid • Lav lokal næringsavhengigheit i mange distrikt – overføringssamfunnet • Kampen om den velutdanna ungdomen

  25. 35-åringar

  26. REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER

  27. SAMFUNNSKAPITAL Sosial - institusjonell Finansiell Fysisk

  28. UTVIKLING - FORBETRING • Ovanfrå – allokering – government – forvaltningsregime – funksjonalitet og effektivitet? Å ha gode og legitime system. • Nedanfrå – sjølvhjelp - mobilisering – governance – utviklingsregime – identitet og tillit? Sosialt/kollektivt entreprenørskap.

  29. ARBEIDSLIV I FRAMTIDA Rutinisert produksjon og tenester Storskala internasjonal masseproduksjon Fleksibel spesialisering, nisje, høg kompetanse Persontenester og omsorg Blanding offentleg og privat - hushaldbasert Symbolanalytiske tenester - informasjonshandtering Dei internasjonale - konsulentane - styring - internett - spesialkompetanse

  30. SMÅSAMFUNN • 4/5 av arealet til Vestlandet • Liten vekstkraft med unntak • Sterkt fragmentert av fjord og fjell • Regionutviding vanskeleg – avstandar, hinder, lite folk • Regionsamanknyting vanskeleg – lange avstandar - kostbart Småsamfunn – område utan skravur

  31. REGIONUTVIKLING 70.000 25.000 18.000 15.000 15.000

  32. STADER PÅ VESTLANDET URBANE ARBEIDSMARKNADER I FRAMTIDA?

  33. Den femte fase: frytting frå urbane til rurale samfunn: – når kjem den i Noreg – og kvar? SAMFUNNSSIKKERHEIT?

  34. 21600 (Høg mob 21200) 15700

  35. Det regionale samfunnslivet og regionale utvikling (Putnam ..) • Lærande og dynamiske regionar - open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar ”Silicon Valley” – foretak/FoU …. • Opne samfunn, godt fungerande politisk, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt • Stagnerande regionar - lukka kunnskapssystem ”hemmeleg”, avgrensande, ”framandfrykt” … • Lukka samfunn - hierarki og kontroll - ”Jantelov” – vesentleg horisontale og kontrollerande relasjonar- eigeninteressefremmande politikarar m.m.

  36. Behageleg stad å leve og arbeide – godt klima Vakkert landskap Nærleik til urbane område – 1-2 timar til skjeldne butikkar, restaurantar, kulturaktivitetar Tryggleik – åpne og tette sosiale relasjonar Friluftsaktivitetar året rundt – golf, hest, … Variert næringsliv – arbeid for alle grupper Aktivt sivilt samfunn God offentleg og privat service Gode kommunikasjonar Gode bustadområde Varierte bustadtilbod Attraktivt livsmiljø ”Det perfekte lokalsamfunnet”

  37. Nettverkssamfunnet • Samfunnsentreprenørar så vel som privatentreprenørar • Frå permanente organisasjonar til ad hoc og lause nettverk – ARENAER som samlar og gir mandat – utvikle meining i lag • Prosjektorganisering – målretta handling • Utvikling av positiv sosial kapital svært viktig • Finne nye organisasjons- og samarbeidsformer – gjere ting på nye måtar • Kvifor ikkje ein lokalt eigd bygdeskule – oppveksts- og omsorgsenter - mangesysleri? • Kvifor ikkje næringssamdrift? • Er det noko feil med mangesysleri og kombinasjonar – kvifor så sterkt fokus på det ”monomane”?

More Related