Sikkerhet i åpne kabelnett?

1. Sikkerhet i åpne kabelnett? Inge Bjart Torkildsen Styreleder Forbrukernes Kabelnett Forbund www.fkf.nu Antennelaget Lorrynett IPTV sentral i bøttekottet www.lorrynett.no 45 TV multicast kanaler (200 Mpbs) over 1 Gbps mastersvitsj mot 100 Mbps svitsjet nettverk for 63 brukere i sameiet.

2. Captain Midnight At 12:32 am Eastern Time on April 26, 1986, HBO (or Home Box Office) had its signal hijacked from its satellite tower in Long Island by a man calling himself "Captain Midnight". The interruption occurred during a presentation of The Falcon and the Snowman. The intrusion lasted between 4 and 5 minutes and was seen by viewers along the East Coast. The man, who during the interruption also threatened to hijack the signals of Showtime and The Movie Channel, was later caught and identified as John R. MacDougall of Ocala, Florida. He was prosecuted, but not executed shortly thereafter.

3. Usikkerhetsmomenter • Vi kan ikke ha en kabel som kan kuttes • Vi kan ikke ha et nett som ikke tåler dårlig vær • Vi kan ikke ha seere som ikke betaler for seg • Vi kan ikke ha noen som ser på oss mens vi ser på noen • Vi kan ikke ha noe annet enn det vi vil ha • Vi kan ikke ha mer enn en fjernkontroll • Vi kan ikke ha for lang tid på å skifte kanal • Vi kan ikke ha noen kontakt i veggen • Vi kan ikke ha noen settoppboks • Vi kan ikke ha noe snusk på TVn • Vi kan ikke ha noen avbrudd • Vi kan ikke ha noe støy

4. “Dårlig vær”

5. Hvem kan se på hva? Er IPTV usikere enn DVB og analog distribusjon?

6. General architecture for Conditional Access system (scrambling)

7. DVB descrambling in a typical set-top box

8. Protection of satellite IP transmissions by SatIPSec solution. Pakk ut krypterte ip pakker hos brukeren med software lisens

9. Interaktiv TV • defineres ofte som en TV-tjeneste som i utstrakt grad har en dialog med seerne. Med dette menes blant annet at seerne selv kan bestemme hva man ønsker å se til hvilket tidspunkt, eller svare på spørrekonkurranser med fjernkontrollen. • Noen er redd for at det er et TV kamera i TVn som ser på brukeren: • “Jeg er klar over at jeg er paranoid, • men skjønner ikke hvorfor folk skal se på meg av den grunn” • Darwin P. Erlandsen? • Valgfrihet er viktig, men jo mer man gir produsentene tilgang til privatlivet dess • mer felles avhengighet i markedsfundamentalismen kan oppstå for å holde omsetningen i gang og øke inflasjonen.

10. Dagens og fremtidens kommunikasjon og navigasjonsnett Hot-Spot (Wireless LAN) BroadcastTransmitter Variable Message Sign Forbrukere ender opp med masse duppedingser til oppvåkning og overvåkning for å øke sikkerheten og faren for å bli misbrukt? Nettverk infrastrukturen for å binde alt sammen er og blir formidabel

12. Risiko TV? RiksTv tillater nå PAL og QAM- konvertering av Lokal-TV / Frikanalen signalet i kabelnett med egen hovedsentral. Skjema Sendingene er kodet, og vi må ha en dekoder med kortleser for å se dem gjennom et „gratis abonnement“ for kanalen som er fri frem til år 2010 da den blir en betalingskanal? “Frikanalen” noen ganger kalt “Ǻpen kanal” er her å forstå en kanal for “frivillige” organisasjoner og en kanal man også etterhvert må betale for? Er den en langer som driver ordspill her? Først komme med et tilbud, skape et avhengighetsforhold og fakturere deretter. Gammel såpesalgstriks på linje med heroinsalg.

13. Ǻpne nett? I Lorrkvartalet hadde vi kun en tilbyder for tre år siden så vi laget like gjerne en egen løsning for sameiet Welhavensgate 10-14. Nå har vi ca. ti tilbydere som må? strekke hver sin kabel, noe som virker unødvendig. Felles fysisk infrastruktur med et åpent kabelnett som gir mulighet for fri flyt av tjenester der transport og innhold ikke bindes sammen i kun en leverandør, er det løsningen? Følger nissene med på lasset som såkalte kommunikasjonsoperatører som styrer og “hjelper“ kundene gjennom en portal på nettet? Da blir jo nettet bundet og lukket igjen?

14. Setup Setup SnapTV NTV Fast.TV VoIP Gateway AT-9924SP Internett DHCP og maillserver 1Gbps Lorrynett Teleste ETTH AT-8600 100 Mbps 100 Mbps AT-iMG634B 100 Mbps Lorrynett

15. Det enkle er ofte det beste Vi har allerede et åpent nett som kalles Internett, vi trenger ikke mer enn en forbindelse til det fra et lokalt Ethernet. Arbeidet er å åpne ruterne for IPTV og andre tjenester og øke båndbredden i hele nettet. TV sentralen i bøttekottet til Welhavensgate 10-14 kan forsyne 45 TV kanaler på IPTV multicast for hele landet eller hele verden for den saks skyld med å allokere en båndbredde på ca. 200 Mbps. Er redundante løsninger med en internasjonalt fastsatt multicast adresse for hver kanal det perfekte for alle? Er kontroll over innholdsrettigheter et problem? Vi trenger ikke plastkort når vi har programvare som kan styre og kontrollere brukerlisensene.

16. Trenger vi TV kanaler? De av oss som har en kollektiv pakke med de skandinaviske kanalene ser at populære serier ofte kjøres mer eller mindre parallellt og da betaler vi jo egentlig mer enn hva vi trenger for samme innhold som også kan lastes ned over nett Nyhetskanaler serverer mer eller mindre de samme verdensnyhetene med litt forskjellig vinkling, men lokalnytt er lokalnytt Kanskje det er like greit at produsentene sender både nyheter, serier og andre programmer på IPTV via Internett og vi går bort fra kollektive løsninger? Valgfrihet til hver sin pris? Pay per view?

17. Sømløst nett for alle? Ipv6 dekker adressebehovet. Gjensidig støy, f.eks. IP telefoni og IPTV må løses på protokollnivå (UDP/TCP IP) eller virtuelle lagdelte nett. Global multiplay? Faste multicast adresser for hver TV kanal? Unicast WebTV? Et punkt mot alle og/eller punkt mot punkt?

19. Brukereide bredbåndsnett i boliger, bedrifter og institusjoner Post- og teletilsynet har gitt råd til veiledningen innenfor ekomlovens område, spesielt når det gjelder teknologiske spørsmål. Enkelte tilrådninger og deler av veiledningen som beveger seg utenfor denne rammen, har tilsynet ikke tatt stilling til. −Rett til å eie nett og nettutstyr som brukerne reelt betaler. −Rett til sammenkobling med andre brukernett i et lokalt fellespunkt mot ulike stamnett i samme område, nabolag, næringspark, osv., slik at flere leverandører kan konkurrere, og øke brukernes valgfrihet. −Rett til å bestemme bruken av kapasiteten, f.eks frekvensene i egne nett −Rett til økonomisk vederlag for andres kommersielle utnyttelse av brukereide nett, f.eks. til betalte tjenester. −Rett til å bruke nettet til egne informasjonsformål, i lokale aktivitet, til forbrukerinformasjon, osv. −Rett til å velge å kjøpe tjenester, - fra flere leverandører og ´åpne´ nett. −Rett til å behandles som en egen type nett, ´private ekomnett´, (jf. ekomforskriften, kapittel 9).

21. Elektronikkbransjen • Statistikk for år 2008 presentert i februar Elektronikkbransjen_feb_2009.ppt

22. Konklusjon Intet er sikkert, fakturering koster!