Den gode samtalen

1. Fellman/Solvang 2008 Den gode samtalen

2. Fellman/Solvang 2008 Resym�, Tiln�rminger til rusepisoder og tilbakefall En medisinsk, biologisk modell L�ringsperspektivet Fenomenologiske og narrative forst�elser - rusepisoden og tilbakefallet forst�s som en subjektiv opplevd hendelse i et livsperspektiv

3. Fellman/Solvang 2008 Resym�, �l�r meg �� � erkjenne at klientens erfaringer er viktige p� en slik m�te at de blir et grunnlag for det videre arbeidet �Hvordan er det for deg i din livsverden?� Denne holdningen ligger til grunn for en deskriptiv tiln�rming fortellinger om rusepisoder (og om sterke �yeblikk som selvsagt er m�let)

4. Fellman/Solvang 2008 Resym�, Hvorfor bruke en deskriptiv tiln�rming? Da slipper vi � moralisere Da unng�r vi en hierarkisk inndeling av det beskrevne Vi gir ikke de ulike delene st�rre eller mindre verdi. Vi blir bedre i stand til � analysere en erfaring med mindre ford�mmelse og med st�rre grad av tilstrekkelighet Da finner vi kraften som ligger i vanen og kraften som ligger i fenomenet Da er vi (og blir mer) oppmerksomme p� individuelle forskjeller Da unng�r vi l�sningsfokus der hvor en l�sning ikke er noe tema. (Fordi det ikke finnes noe problem)

5. Fellman/Solvang 2008 Trenger man dialog i rusbehandling?

6. Fellman/Solvang 2008 Er det ikke noe slikt som trengs?

7. Fellman/Solvang 2008 Kanskje dette m� til �

8. Fellman/Solvang 2008 Eller er dette bedre?

9. Fellman/Solvang 2008 Og om noen �r �?

10. Fellman/Solvang 2008 Hvorfor dialog? Dialog tar �det subjektive� p� alvor Objektive sannheter og teorier er viktige, men de kan aldri inneholde eller beskrive menneskets erfaringsverden N�r det gjelder rusavhengighet er den subjektivt opplevde fenomenverden minst like vesentlig som det �objektive� For � f� tilgang til dette m� man snakke sammen Dialog supplerer �reduksjonisme� Mennesket betraktes ikke som en ting eller et symptom Fokus p� narrativer og subjektiv virkelighet er derfor vesentlig Fenomenologisk tiln�rming til rusepisoder

11. Fellman/Solvang 2008 Helge Svare om dialog En dialog er en samtale mellom to eller flere personer preget av velvilje �penhet og samarbeid det er en samtale der man strekker seg mot et felles m�l. (Svare 2006. s. 7). Boka til Helge Svare har to siktem�l � vise at dialogen er en livsbetingelse vi ikke kan klare oss uten. For det andre har han et praktisk siktem�l: � inspirere folk til � bli bedre dialogpartnere. Det siste er mest interessant for v�rt vedkommende.

12. Fellman/Solvang 2008 Dialog Dia � gjennom, logos � fornuft/ord/tanke (gresk) Dialog er et samarbeid. Det foreligger enighet om hva som er m�let med samtalen. Deltakerne betrakter hverandre verken som fiender man skal vinne over, mottakere av et budskap eller kandidater for omvendelse. I dialogen lytter man fordi man er interessert. I debatten lytter man ogs�, men bare fordi man leter etter svakheter i det den andre sier. I dialogen betrakter man sine egne overbevisninger som forel�pige, og �pne for revisjon, mens man i debatten tviholder p� dem. Utfallet av dialogen er �pent, det kan skje noe uventet, og det er bra. I monolog og debatt er det ogs� usikkerhet. Men i debatt og monolog er denne usikkerheten en hindring som forstyrrer, et problem. I dialogen er usikkerheten rundt utfallet et gode. Deltakerne i dialogen tenker: �alle her har noe � bidra med. Min oppgave er � bidra med mitt og hjelpe de andre bidra med sitt.� Er resultatorientert, men p� denne m�ten: en god dialog er i seg selv et godt resultat. Et uvitenskapelig, ikke-m�lbart resultat er godt hvis dialogen er god. (Dette st�r i sterk kontrast til evidens- eller m�lbarhetstanken som synes � v�re alfaomega i rusbehandling i dag.)

13. Fellman/Solvang 2008 Dialogens idealer I det optimale dialogiske m�tet f�ler alle deltakerne p� lik linje at de er ansvarlige for ivaretakelsen av dialogen. Det terapeutiske m�tet mangler kanskje dette kjennetegn; ansvaret for ivaretakelsen av dialogen ligger i st�rre grad (i hvert fall i begynnelsen) p� terapeuten. I en terapeutisk dialog er det p� forh�nd gitt visse roller til deltakerne. Det foreligger et maktforhold som ikke er jevnbyrdig, og en slik dialog kan derfor kanskje ikke sammenliknes med en samtale for eksempel mellom venner. Idealet for en terapeutisk dialog er � beholde jeg-du forholdet p� tross av maktforholdet.

14. Fellman/Solvang 2008 Ha en hyggelig dialog i pausen

15. Fellman/Solvang 2008 �VELSER Velg en �velse og g� sammen tre og tre En er �klient,� en er �behandler� og en er observat�r

16. Fellman/Solvang 2008 �velse 1 �Kunsten � lytte� Utsettelse. M�let med utsettelse er � lytte mer oppmerksomt enn vanlig. I stedet for � la seg rive med av egne antakelser eller fordommer det som blir sagt. Om � gj�re � utsette egne reaksjoner og konklusjoner. Parafrase. Parafrase kan ogs� brukes til � lytte mer oppmerksomt. En parafrase er en kort oppsummering av det som nettopp er blitt sagt. Pr�v � sette din egen forst�elseshorisont i parentes. For eksempel: �Forst�r jeg deg rett n�r du sier at�..� Sp�rsm�l. Sp�rsm�l b�r tjene til � �ke partnerens innsikt og refleksjon, for eksempel �Hva gjorde du da?� �Fortell mer om dette,� �Hva tenker du om dette?� N�r fungerer det best med �pne/lukkede sp�rsm�l?

17. Fellman/Solvang 2008 �velse 2 ��pne for innsikt � egen og andres� Undring. Innta en ikke-vitende holdning. Let etter steder hvor du f�r en genuin opplevelse av at �dette forst�r jeg ikke� eller �dette vil jeg vite mer om.� �rv�kenhet. En god dialogpartner har oppmerksomheten rettet mot alle sider ved dialogen. �rv�kenhet betyr � rette oppmerksomheten mot det som foreg�r p� alle plan, ikke bare det uttalte og �penbare For eksempel oppmerksomhet om kroppsspr�k, stillhet, individuelle forskjeller, dagsform, det som ligger �mellom linjene�