”Den gode turnus”

1. ”Den gode turnus” Medlemsseminar 13.10. 2010

2. Helsefremmende arbeidstidsplanlegging • Hva kjennetegner gode og lovlige turnuser? • En god og gjennomarbeidet turnus er turnusarbeideres beste verneredskap. • En god turnus er utarbeidet i tråd med Arbeidsmiljøloven, tar hensyn til både avdelingens, pasientenes og de ansattes behov.

3. Arbeidsmiljølovens formålsparagraf § 1-1.Lovens formål Lovens formål er: a)å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet,

4. AML om ”den gode turnus”: §10-2. Arbeidstidsordninger: (1) Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastinger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.

5. NSFs fire ”pilarer” for arbeidstid: • Helse • Likestilling • Velferd • Faglig forsvarlighet

6. Begrensninger i arbeidsgivers styringsrett Hovedavtalen Ferieloven Arb.giv.-styringsrett HTA Folketrygden AML Arbeidsgiver og tillitsvalgte MÅ bli enig! Kan arbeidsgiver STYRE noen til å godkjenne en turnusplan?

7. Hvordan forebygge helseplager for turnusansatte?

8. Prosess ved utarbeidelse av turnuser • Lov og avtaleverk danner overordnet ramme • Åpen prosess • Analyse av tilgjengelige ressurser og utarbeidelse av døgnrytmeplan • Langsiktlig perspektiv • Utkast til turnusen utarbeides og legges frem til kommentar fra ansatte og TV. Tillitsvalgt kontrollerer om turnus er i samsvar med lov og avtaleverk. • Drøftingsmøte mellom arbeidsgiver og HTV • Turnusavtale: Gjensidig forpliktende avtale mellom to likeverdige parter. Arbeidsgiver kan ikke ensidig iverksette turnusplaner med gjennomsnittsberegning, uten avtale med tillitsvalgt.

9. - Hva kjennetegner ”den gode turnus”? • Det bør være så få nattevakter som mulig etter hverandre, aldri mer enn 3, helst ikke mer enn 2. • Rotasjon med klokka • Avløsningstiden om morgenen bør være kl. 07, ikke før og ikke etter • Det skal alltid være 24 fri timer etter siste nattevakt • Det bør være flest mulig frihelger • Gode kostvaner på kveld og natt • Tilbud om helsekontroll • Lengden på vakten bør ikke overstige 8 timer, særlig om natten • De ansatte må involveres i turnusplanleggingen Kilde: ”Tåler vi turnus?” M.Kleiven-07 (Akribe forlag)

10. Hva er en turnusplan? ....skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte... § 10.3 i AML

11. Vilkår for godkjenning av turnuser? • Krav i henhold til AML • Krav i henhold til Overenskomst • Faglig forsvarlighet • Er turnusen i tråd med NSFs arbeidstidspolitikk? • Korrekt saksgang/prosess-? • Avtalekompetanse-?

12. Personale Pasient Arbeidsgiver TURNUS Avtale mellom to parter Turnusavtale + turnusplan

13. Konsekvens dersom turnusen ikke godkjennes: • Arbeidsgiver kan iverksette arbeidstidsordning uten gjennomsnittsberegning • Arbeidsgiver iverksetter gjennomsnittsberegnet turnus uten godkjenning. NSF melder krav om merarbeid og overtid på arbeid utover 35,5 t/uke og brudd på hviletidsbestemmelsene. • Arbeidstakerne må gå turnusen - resignasjonsplikt

14. Hva er ”hull” i turnus? • Hull i turnus, er udekkede vakter i en periode med hjelpeturnus. • Udekkede vakter medfører planlagt merarbeid og overtid, som er ulovlig jfr. AML § 10-6,1: ”Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et sørlig og tidsavgrenset behov for det.” • Ullevål-dommen • Faglig forsvarlighet

15. Biologisk turnus:døgnrytmebasert vaktmønster DEN BIOLOGISKE KLOKKEN

16. Hva er biologisk turnus: • Vaktmønster hvor vaktene legges opp til å følge kroppens biologiske døgnrytme. • Tradisjonelt vaktmønster bryter med ”klokken”. • Forskning viser at tradisjonelt vaktmønster kan ha uheldig helseeffekt på turnusarbeidere, kvinner er særlig utsatt. • Støttelitteratur: ”Tåler vi turnus?” M.Kleiven-07 (Akribe forlag)

17. Biologisk turnus (+ / -) : • Positivt: Helseeffekter Bedre søvnmønster / mindre ”hangover- effekt” Bedre humør • Negativt: ”Ny” måte å planlegge arbeidstid på Velferdsmessige utslag Mindre kontinuitet mellom vaktene

18. Biologisk turnus- oppsummering • Døgnrytmebasert vaktmønster i turnus • Delte meninger om bruken av prinsippene • Kontinuerlig diskusjon i fagmiljø på ulemper og gevinster • NSF anbefaler bruk biologisk turnus som et av flere virkemiddel for å oppnå helsefremmende arbeidstidsordninger.

19. MULIGE HELSEEFFEKTER AV SKIFT-/TURNUSARBEID • Spiller kjønn noen rolle? • Sosiale effekter? • Abortrisiko? • Misdannelser? • Skismisseprosent? • “Psykosomatiske” sykdommer? • Kilde: M. Kleiven, foredrag -08 • Økt dødelighet? • Hjerte-kar sykdom? • Økt sykefravær? • Nevrologisk sykdom? • Psykiatriske lidelser? • Spiller alder noen rolle?

20. HVEM BØR IKKE JOBBE TURNUS? • Personer >55 år bør ikke begynne å jobbe skift • Personer med fordøyelsesproblemer • Personer med sykdommer som er avhengige av stabil døgnrytme (epilepsi, sukkersyke, stoffskiftesykdom etc) • Personer med hjertesykdom • Kvinner i første del av graviditet • (personer som bor alene) • (personer i støyutsatte områder) Kilde: M. Kleiven, Foredrag -08

21. HVILKE HENSYN BØR VI TA? • Så få nattskift som mulig, helst 1-2, max. 3 • Morgenskiftet bør starte kl.07.00, ikke senere og ikke tidligere • Korte intervaller mellom arbeid på to forskjellige skift bør unngås • 24 timer fri etter siste nattskift, dagarbeid etterpå • Rotasjon: formiddag-ettermiddag-natt • B-mennesker har lettere for å tilpasse seg skift enn A-mennesker • Regelmessige løpende perioder med sammenhengende fridager er bedre enn oppsamling av lange friperioder • Skiftets lengde bør helst ikke være lenger enn 8 timer • Rotasjon må være regulær • Flest mulig fri week-ender • Hyppig helsekontroll • Bedre spisevaner på skiftarbeid Kilde: M. Kleiven, Foredrag -08