1 / 28

Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen

Oslo Tingrett 29. januar 2010. "Hvilke ytringer som i et konkrete tilfelle inneb

Télécharger la présentation

Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Varsling og ytringsfrihet i forvaltningen Hans Petter Graver Foredrag nettverkseminar 1. februar 2010

    2. Oslo Tingrett 29. januar 2010 Hvilke ytringer som i et konkrete tilfelle innebrer en krenkelse av tjenesteplikten, m vurderes i lys av arbeidstakers ytringsfriheten og den akademiske frihet p den ene siden og hans lojalitetsplikt p den andre siden

    3. Oslo Tingrett 29. januar 2010 Utgangspunktet etter Grunnloven 100 og EMK art 10 er at arbeidstaker fritt kan ytre seg p egne vegne. Det innebrer at han i utgangspunktet har rett til uttale seg kritisk om faktiske forhold p arbeidsplassen eller delta i debatt om sprsml som berrer virksomheten, ogs om virksomheten blir skadelidende, se Ot.prp.nr 84 (2005-2006) pkt 4.

    4. Oslo Tingrett 29. januar 2010 Der arbeidstaker er ansatt i en stilling hvor hans arbeidsoppgaver er bidra i samfunnsdebatten, som for eksempel ansatte ved universiteter, m han ha en srlig vid ytringsfrihet i faglige og politiske sprsml; den akademiske frihet innebrer nettopp en frihet til ske og formidle kunnskap, uten illegitime inngrep i arbeidet, nr sannhet og forstelse er formlet, jf NOU:19 Akademisk frihet, pkt 2.

    5. To motstridende trender: Vekten p penhet og ytringsfrihet i den offentlige forvaltning Modernisering av Grl 100 Ny offentleglov Varslingsregler i arbeidsmiljloven Ombudsmannens praksis for kt penhet

    6. To motstridende trender: Forsterket sentral styring og koordinering av forvaltningsapparatet Forvaltningen som politisk sekretariat Krav til lydhrhet Styrking og sentralisering av informasjonsvirksomheten Samordningsminister

    7. Gr disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten

    8. Gr disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten Systematisk informasjons- og holdningsarbeid med rett til delta med personlig stemme

    9. Gr disse i hop? Intern samordning med debatt i offentligheten Systematisk informasjons- og holdningsarbeid med rett til delta med personlig stemme Ytringsfrihet og varslingsrett med lojalitetskultur

    10. Offentlighetskulturen: Kre Willoch 10.11.2000 antall ansatte med offentlig eller offentlig eiet arbeidsgiver er kommet opp i nr 40 prosent av sysselsettingen i landet - mer enn i nesten alle andre land. Det sier seg selv at det ville bre helt galt av sted om noen betydelig andel av denne dominerende gruppe yrkesaktive skulle fle spesielle begrensninger i sin plikt og rett til delta i det offentlige ordskifte, som m ligge til grunn for den demokratiske meningsdannelsen. Nr en sjef likevel vil plegge sine underordnede taushet utad, br man alltid sprre hvor han har hjemmelen for det.

    11. NOU 1999: 27 Ytringsfrihed br finde Sted Utgangspunktet () er at den ansatte omfattes av det samme ytringsfrihetsvernet som enhver annen borger Som de folkevalgtes tjener kan ikke den enkelte offentlige tjenestemann kjre sololp dersom dette skaper store vansker for den etaten han eller hun skal tjene bare ytringer som pviselig undvendig skader arbeidsgiver, som arbeidsgiver, kan ansees som illojale

    12. ansatte som sitter med rent faglige oppgaver () br ha bde rett og plikt til redegjre for problemer, utfordringer og mulige lsninger p sitt fagfelt. De besitter en faktisk kompetanse som ikke br stenges ute fra det offentlige rom. I tillegg til organlojalitet kommer flgelig den generelle lojalitet til det samfunn man skal tjene

    13. Varsling - Aml 2-4 Arbeidstaker har rett til varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. Formlet med bestemmelsen er signalisere at varsling er bde lovlig og nsket. Med kritikkverdige forhold menes kriminelle forhold, mislighold av andre lovbestemte pbud eller forbud, brudd med virksomhetens etiske retningslinjer og brudd p alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet

    14. Samordnings- og lojalitetskulturen: Sivilombudsmannens rsmelding 2007 Min erfaring gjennom kontakt med borgerne og arbeidet med klagesakene er at offentlige arbeidsgivere i praksis sker legge bnd p offentlig ansattes ytringsfrihet, i strid med grunnlovsvernet.

    15. Etiske retningslinjer for statstjenesten Ansattes ytringsfrihet m vurderes i forhold til lojalitetsplikten til virksomheten. Det er viktig at statsansatte lar seg engasjere i en pen, fri og allsidig dialog om samfunnssprsml, men lojalitetsplikten innebrer at en statsansatt vil kunne ha noe snevrere adgang til ytre seg p eget fagfelt enn p andre omrder. I noen tilfelle kan det vre riktig for statsansatte g utenfor virksomheten med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt

    16. Etiske retningslinjer for statstjenesten Statsansatte m kunne varsle om kritikkverdige forhold i forvaltningen. Fr varsling skjer, br forholdet vre forskt tatt opp internt. Prinsippene om penhet og innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter at allmennheten fr innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Dette innebrer at statsansatte i noen tilfelle m kunne gi allmennheten faktiske opplysninger om klanderverdige forhold.

    17. Sivilombudsmannen 2006 Jeg kan ikke se at det vil vre i trd med Grunnloven 100 stille krav om at varslingen skal gjelde forhold som har allmenn interesse eller at det frst skal varsles internt.

    18. Ytringenes form usaklige, sterkt nedsettende og integritetskrenkende beskyldninger, som deretter er spredt til flere tiltalls personer internt p universitetet og til media. Beskyldningene fortsatte etter gjentatte irettesettelser. Adferden inngr i et mnster, der hans primre hensikt om svekke enkeltpersoners omdmme er illojal.

    19. Anonym varsling st frem med kritikk mot ansatte eller kolleger i virksomheten der en arbeider, kan vre en belastning som mange ikke orker ta. Arbeidsmiljloven er ikke i veien for at en arbeidstaker varsler anonymt Anonym varsling kan vre med p senke terskelen for varsle Anonyme varsler er vanskeligere flge opp forvaltningsloven gir parter rett til innsyn og anonymitet kan derfor fre til at arbeidsgiveren ikke kan g videre med saken Anonyme varslere vil kunne skape mistenksomhet og utrygghet mellom de ansatte p arbeidsplassen Anonym varsling kan vre problematisk i forhold til personvern og andre rettigheter for den som varslingen gjelder penhet rundt varslingen vil normalt sikre en bedre saksgang for alle parter (kontradiksjon) Resultatet bli normalt bli bedre med penhet rundt forholdet Neppe dekning for si at anonyme varslinger vil bli behandlet p samme mte som de som fremstr med navn

    21. Forarbeider til arbeidsmiljlloven hovedregelen er at arbeidstaker har full ytringsfrihet og at begrensninger i ytringsfriheten m begrunnes srskilt. Det skal svrt mye til for at en skal kunne si at arbeidstakers fremgangsmte ikke er forsvarlig. Regelen skal vre en sikkerhetsventil som skal verne mot undvendige skader p arbeidsgivers interesser.

    22. Forarbeider til arbeidsmiljlloven Regler om taushetsplikt, rekrenkelse mv. i andre lover kan ogs begrense ytringsfriheten. Slike regler gjelder uten hensyn til retten til varsle etter arbeidsmiljloven 2-4.

    23. Beskyttelse mot gjengjeldelse enhver ugunstig behandling som er en reaksjon p ytringen Arbeidsgiver kan ikke besvare en forsvarlig varsling med oppsigelse, suspensjon eller avskjed eller med uformelle reaksjoner som utstting, fratakelse av eller endring i arbeidsoppgaver eller andre reaksjoner som har karakter av straff eller sanksjon Hvis arbeidstakeren utsettes for ugunstig behandling, m arbeidsgiveren dokumentere at de ikke har sammenheng med varslingen Saklige motargumenter og motbevis kan ikke regnes som gjengjeldelse.

    24. Regelsituasjonen er grunnleggende motsigelsesfull: Rettstilstanden er klar, men den bryter med forvaltningskulturen, og den bryter med den viktige mottrenden om styring, koordinering og samordning av forvaltningen

    25. Et strukturelt sprsml: penhet i offentlig forvaltning som ledd i utbygging av demokratiet

    26. med en individuell lsning Ytringsfrihet og varslingsrett for de ansatte Den enkelte med avvikende synspunkter og samvittighet blir lett taperen

    28. ,men Velfungerende organisasjoner er preget av gode betingelser for kommunikasjon, og der faller varsling nesten bort. Sissel Trygdstad, Fafo

More Related