bransjer i pil n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Bransjer i PIL PowerPoint Presentation
Download Presentation
Bransjer i PIL

play fullscreen
1 / 12

Bransjer i PIL

211 Views Download Presentation
Download Presentation

Bransjer i PIL

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Bransjer i PIL Kjemisk industri Metallurgisk industri Treforedlingsindustri Emballasjeindustri Bergindustri Farmasøytisk industri Gjenvinningsindustri Glass- og keramisk industri Gummiindustri Maling og lakkindustri 15.09.2014 Petroleum - nedstrøm Plastbearbeidende industri Renserier og vaskerier Sementindustri

  2. Bransjer og utvalg på avfalls – og gjenvinningsområdet knyttet til PIL • PILs utvalg for gjenvinning – PUG • NRF – Norsk returpapirforbund • NR – Norges råvaregjenvinningsforening • NFFA – Norsk forening for farlig avfall • PILs miljøpolitiske utvalg - MPU 15.09.2014

  3. PILs posisjon i gjenvinningspolitikken • Utvikle en gjenvinningsindustri som en del av råstoffproduserende prosessindustri • Like rammebetingelser gir sunn konkurranse • Betegnelsen avfall forbeholdes stoffer som går til sluttdisponering • Materialer som inngår i et industrielt kretsløp er ikke avfall 15.09.2014

  4. ”Meny” av muligheter • Fleksible gjenvinningsløsninger • Kombinere gjenvinningsmetoder • Lokale forutsetninger • Kostnadseffektivitet 15.09.2014

  5. Endringer nødvendig – hele tiden • Forurensningslovens definisjoner • Ny og strengere konkurranselov • Produsentansvarsordninger • Ny strategi i EU – store endringer • IPPC – direktivet; Bref Forbrenningsanlegg og Bref Behandlingsmetoder • Revisjon av rammedirektiver – avfall/ikke avfall • Energi fra avfall; elsertifikater, CEN standarder for avfallbaserte brensler 15.09.2014

  6. Produsentansvarsordninger • Bølgepappemballasje • Kartongemballasje • Glassemballasje • Metallemballasje • Drikkekartong • Plastemballasje • En-gangs drikkevareemballasje (Resirk) • Hvitevarer • Elektronikk • Næringselektro • KFK kuldemøbler • Batterier • Biler • Dekk • Smøreolje / Spillolje • PCB-holdige ruter • Kuldemidler (Returgass) 15.09.2014

  7. Fremtidige produsentansvarsordninger: • Mat (våtorganisk) • Møbler • Tekstiler • Plastbåter • Asfalt • Medisiner • Tønner og fat (plast-metall) 15.09.2014

  8. Forskjellige utgangspunkt: • Kommuner: lovpålagte oppgaver begrunnet i områdehygiene, forsøpling og mottaker av avfall som sluttbehandlingsproblem • Gjenvinningsindustri: Konkurranse om avfall som råvare som inngår i nytt industrielt kretsløp. Bedriftene må konkurrere om råvaren hos avfallsbesitter Bedriftene må konkurrerer på kvalitet og pris for å kunne produsere og selge råstoffet til fabrikkene. (bedriftene i mellom og i forhold til jomfruelig råstoff) 15.09.2014

  9. Paradokset: Gjenvinningsindustri: Økt miljøengasjement, økt investeringer, økt bruk av avfallsbasert råstoff i industrien, nasjonalt og internasjonalt marked for avfallsråstoff i sterk vekst med følgende økt (naturlig) konkurranse og fleksibilitet - innenfor rammen av strenge miljøregler. Skulle tro at det kommunale interessene ble redusert i takt med at råstoffproduserende gjenvinningsindustri utvikler frie markeder. 15.09.2014

  10. Eksemplet NOAH: Nasjonalt system for behandling av farlig avfall er oppfylt. Staten har gjort sitt! Naturlig konsekvens: Staten selger det slik at privat industri kan utvikle det forretningsmessig innenfor rammen av streng miljølovgivning. Pengene av salget tilfaller statskassa til politisk prioriterte samfunnsoppgaver 15.09.2014

  11. Eksemplet interkommunalt selskap Privat gjenvinningsindustri kan konkurrere om oppdrag hos kommuner og næringsliv Hva burde skje: Kommuner sørger for å bestille de beste oppdragene av sin egen industri Hva skjer: Interkommunale selskaper bygger opp egen virksomhet for å konkurrerer med egne bedrifter 15.09.2014

  12. Spørsmålene blir: Skal kommunene konkurrerer på gjenvinningsområdet? Selvsagt skal ikke kommunene konkurrerer med hverandre eller med sitt eget næringsliv. Er de kommunale systemene transparente? Nei, - habiliteten og forholdet mellom ”monopolbasert pengebruk” og s.k. ”konkurranseutsatt pengebruk” lar seg ikke uten videre kontrollere. Er de kommunale systemene endringsvillige? Endring av F-loven 1. juli 2004. Hvor mange kommuner har endret de lokale renovasjonsforskriftene? Hvor mange kommuner har varslet og sagt opp sine næringslivskunder med den begrunnelse at de ikke lenger er pålagt kommunalt monopol? 15.09.2014