1 / 23

Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2002 - 2004

Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2002 - 2004. Nordisk forsknings- og utviklingskonferanse: HSS 03 - Högskolor och Samhälle i Samverkan , Ronneby 14 - 16 maj 2003 Arthur Almestad nHS-Koordinator Norges Forskningsråd. Disposisjon. Kort om Norges Forskningsråd

ailani
Télécharger la présentation

Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2002 - 2004

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2002 - 2004 Nordisk forsknings- og utviklingskonferanse: HSS 03 - Högskolor och Samhälle i Samverkan, Ronneby 14 - 16 maj 2003 Arthur Almestad nHS-Koordinator Norges Forskningsråd

  2. Disposisjon • Kort om Norges Forskningsråd • Utviklingen av den næringsretta høgskolesatsingen i Forskningsrådet fra 1995-2002 • Målsetting og tilnærminger til det ”nye” programmet Næringsrettet HøgskoleSatsing - nHS 2003-2004 • nHS - Et programmed 3 strategier • Kjennetegn og resultater • Deltakende høgskoler • Lærings- og kunnskapsgrunnlaget • Organisering og gjennomføring • Videreutvikling av nHS • 2 prosjekteksempler fra høgskolene i Telemark og Østfold

  3. Forskningsrådets organisasjonskart Bioproduksjon og foredling Industri og energi Hovedstyret Kultur og samfunn Adm.dir. Medisin og helse Miljø og utvikling Økonomi og organisasjon Naturvitenskap og teknologi Informasjon Strategi Inkluder områdestyrer

  4. Det nye Norges forskningsråd Hovedstyre Adm.dir Styre Styre Styre Fag- og disiplin-utvikling Strategiskesatsinger Innovasjon ogbrukerinitiert forskning Store programmer Store programmer Store programmer Høgskolesatsingen

  5. Forskningsrådet skal bidra til en bærekraftig verdiskaping gjennom finansiering av FoU i næringslivet og opp-bygging av kompetanse som næringslivet har behov for

  6. Høgskolesatsingen: 1995-2002 • RUSH - Regional Utvikling SMB Høgskoler (1995-98) • 4 statlige høgskoler (HiØ, HiT, HiA og HVE) • Kommersiell oppdragsvirksomhet for regionalt næringsliv • SMB-Kompetanse (SMB-K, 1997 - 2002) • 18 statlige høgskoler • Rekruttere høyt utdannede kandidater til å gjennomføre 1-årige bedriftsprosjekter i SMB med faglig veiledning fra høgskolene. • SMB-Høgskole (SMB-H, 1999 - 2002) • Mål: Stimulere til institusjonell og strategisk endring i høgskolene • Næringsrettet HøgskoleSatsing- nHS (2003-2004):- En mer samordnet satsing

  7. nHS - Et delprogram under Program for mobilisering for FoU-relatert innovasjon (MOBI) MOBI Budsjett: MNOK 45,1 nHS Rekruttering og økt samhandling mellom høg-skoler og bedrifter med liten FoU-erfaring Budsjett: MNOK 21,9 TEFT Teknologi-overføring fra FoU-institutt til bedrifter med liten FoU-erfaring Budsjett: MNOK 14,5 Regionale innovasjons-piloter - ARENA En felles satsing mellom Forskningsrådet og SND Budsjett: MNOK 5,0 Kunnskapsgrunnlaget og Læring

  8. Hovedmål - nHS • nHS skal gjennom tettere samspill og gjensidig kompetanseutvikling mellom bedrifter og de statlige høgskolene bidra til bedre nyskapingsevne og utviklings-kapasitet regionalt både i bedriftene og i høgskolene.

  9. Innovasjon - interaktive prosesser Internasjonale partnere Næringsorganisasjoner Andre bedrifter Investorer Fylkes- kommune SND Bedrift Forsknings-rådet Universitet Høgskole Institutt Eksportrådet Forskningspark o.l. SIVA

  10. Hvorfor har Forskningsrådet satt i gang nHS ? • Behov for…..  å styrke samspilletiinnovasjonssystemet for å styrke nasjonens verdiskaping gjøre høgskolene mer attraktive og tilgjengelige - gjøre kunnskapsallmenningen mer åpen  styrke bedriftenes læringsevne  mobilisere nye bedrifter til FoU  mobilisere til andre FoU-programmer

  11. Høgskolenes roller i regionale innovasjonsprosesser Innovasjon Grunnutdanningen - Rekrutteringskilde - Fagutvikling - Holding og kultur Entreprenørrollen Strategisk og operativ partner i regionale innovasjonsprosesser Etter- og videreutdanning FoU-partner

  12. nHS

  13. nHS - Et program med 3 hovedstrategier nHS SMB-Kompetanse Institusjons strategien Regional innovasjons-strategi Læring - kompetanseutvikling

  14. Strategi 1: SMB-Kompetanse Konkrete utviklingsprosjekter i bedrifter som gjennomføres av høyt utdannede kandidater som rekrutteres inn i bedriftene for ett år med faglig veiledningsstøtte fra ansatte i høgskolen. Utviklingsprosjekt - bedrift SMB- Kompetanse Ny kunnskap - kandidat Faglig veiledning - Høgskole

  15. Strategi 2: Institusjonsstrategien Tiltak for å stimulere institusjonelle og strategiske endringer i høgskolene - Skal bidra til å gjøre høgskolene mer tilgjengelige overfor næringslivet Strategi, ledelse og organisering Institusjons strategien Holdning og kultur FoU og kompetanse- utvikling

  16. Strategi 3: Regional innovasjonsstrategi Høgskolene skal bli mer aktive partnere i regionale innovasjons- prosesser, herunder inngå i strategiske og operative partnerskap med andre regionale utviklingsaktører. FoU-miljøer Regional innovasjons-strategi Bedrifter Myndigheter

  17. Generelle kjennetegn ved et godt nHS-Prosjekt • Klare målsettinger (med resultatmål) med god handlingsplan - godt forankret både i ledelsen, fagmiljøer og hos eksterne samarbeidspartnere • Klare koplinger mellom de 3 strategiene - et helhetlig prosjekt • Har tatt strategiske valg mht FoU-områder, type bedrifter, geografisk nedslagsfelt etc • Eksperimenterende

  18. Resultater - 2002 • 18 deltakende høgskoler (SMB-K og SMB-H) • 109 deltakende bedrifter i SMB-Kompetanse (kontraktfestet) • 194 deltakende bedrifter i Institusjonsstrategien (SMB-H) • Studentprosjekter, hospiterings-ordninger, undervisning etc. • Mange bedrifter viderefører sitt samarbeid med høgskolene etter prosjetkslutt

  19. Deltakende høgskoler - 2003-2004 HOVEDPROSJEKTER (1,1 - 1,75 MNOK pr.prosjekt) Høgskolen i Finmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Molde Høgskolen i Ålesund Høgskolen Sogn og Fjordane Høgskolen i Bergen Høgskolen i Telemark Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Østfold Høgskolen i Gjøvik DELPROSJEKTER Høgskolen i Akershus Høgskolen i Narvik Høgskolen i Harstad Høgskolen i Bodø Høgskolen Stord/Haugesund Nettverksprosjekt: InnovationNett - 18 høgskoler

  20. Lærings- og kunnskapsgrunnlaget • Læringsarenaer • nHS-forum • Prosjektledersamlinger • Veiledersamlinger • Bedriftsmøteplasser • Andre læringsverktøy • faglige analyser og evalueringer • Eksempelsamlinger • Statistikk • Internasjonal relasjonsbygging

  21. Organisering og gjennomføring • 2 kontraktsnivå • mellom Forskningsrådet og høgskolene • mellom høgskoler, bedrifter og andre regionale partnere • Prosjektledelsen i Norges forskningsråd • Lokal prosjektledelse ved høgskolene • Styringsgruppe

  22. Videreutvikling av nHS - Utfordringer • En styrket institusjonell satsing • Bidra til at høgskolene blir mer aktive deltakere i regionale partnerskap • Økt vektlegging av kvalitet og relevans i bedriftsprosjektene

  23. Prosjekteksempler fra nHS • Høgskolen i Telemark v/ Prosjektleder Leif Aage Eilertsen • Høgskolen i Østfold v/ Prosjektleder Steinar Kjuus

More Related