Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen

1. Muntlig eksamen i Historie og filosofiDel 2 – fagsamtalen Samtalen som muntlig sjanger og eksamenssjanger: Elevens kompetanse slik den kommer fram gjennom samtalen Anne Kristin Dahl, UiO

2. Ett utgangspunkt • Språk er tenkningens teknologi • Kunnskapen blir til mens vi skriver eller snakker den fram • Mao – mening skapes gjennom formuleringer • I eksamenssamtalen skal mening skapes og formidles

3. Muntlig som grunnleggende ferdighetUlike sjangere • Kunnskap og ferdighet er noe en tilegner seg - kompetanse er noe en viser at en har • Skal en vise kompetanse, gjør en det ved handlinger • Til eksamen viser eleven det gjennom ulike former for språk: skriftlig, muntlig, sammensatte handlinger

4. Å kunne uttrykke seg muntlig i historie og filosofi (grf) Innebærer å • Presentere formulere egne synspunkter presist og nyansert. • Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner. • Sentralt i den filosofiske samtalen er å argumentere logisk og relevant, gjøre rede for begreper og begrepsnyanser og begrunne egne synspunkter i møtet med andres oppfatninger og perspektiver • HVILKE MUNTLIGE SJANGRER DREIER DETTE SEG OM?

5. Muntlige hovedsjangere: 4 - og mange undersjangere • Opplesing • Fortelling • Monolog • Dialog

6. Dialog, samtale - eksamenssamtalen • Tale sammen • Tale og lytte og tale • I opplæringa: Den gode historielæreren er bevisst språkets betydning for læring og planlegger alltid både snakke- og lytterroller til undervisningsøkter • Hva slags samtale? Eller samtaler? Sokratisk – fagsamtale? • Til eksamen skal eleven vise samtale-, lytte- og situasjonskompetanse • Spesielle utfordringer ved gruppeeksamen

7. Elevens forberedelser Vi vet at • eleven legger (for) mye arbeid i presentasjonen • eleven gruer seg til den, bruker mye energi • eleven ikke forbereder seg til samtalen • faglærer og sensor ser på samtalen som den viktigste delen av eksamen • foredraget skal vise dybde – fagsamtalen skal vise dybde i noe – og bredde • samtalen måler helt andre sider av kompetansen • at elevene ikke forbereder seg til samtalen med både medelev (-er) – og faglærer og sensor

8. Faglæreres og sensors forberedelser til samtalen • Samtaler om mål og velger vurderingskriterier • Avtaler roller • Finne gode utgangspunkt for gode spørsmål i elevens tema/problemstilling • Hvem fører samtalen? Samtalene? Jf sjanger/undersjanger • Hvem noterer – hva? • Stille oppklaringsspørsmål – hvem, når?

9. Stille gode spørsmålFritt etter Dag Fjeldstad, ILS, UiO

10. Samtalen/fagsamtalen – etter presentasjonen Forslag til vurderingskriterier(se skjema/kopi) A Samtalens hva (Innhold) 1 Du viser evne til å utdype elementer ved presentasjonen din 2 Du gjør rede for andre sider ved saksfeltet/temaet/problemstillinga og vurderer relevansen. 3 Du viser evne til å sette presentasjonen ditt inn i et bredere faglig perspektiv 4 Du benytter deg av faguttrykk og bruker dem på en hensiktsmessig og korrekt måte 5 Du trekker inn relevante teksteksempler. 6 Du viser fagkunnskaper (bredt kunnskapsbegrep) 7 Du viser refleksjon og evne til sjølstendighet 8 Du trekker inn kilder/belegg for å underbygge det du sier og begrunner valgene dine Anne Kristin Dahl. UiO

11. Samtalen/fagsamtalen etter presentasjonenForslag til vurderingskriterier (forts.) B Samtalens hvordan (Form, samtalekompetanse) 1 Du viser engasjement og deltar aktivt i samtalen. (Gruppeeksamen stiller andre og utvida krav) 2 Du strukturerer innleggene dine, poengterer det vesentlige og fullfører egne resonnement 3 Du samtaler uavhengig av ev. notater brukt under presentasjonen 4 Du forklarer synspunktene og begrunner påstandene dine 5 Språkføringen din er presis, relevant, variert, sammenhengende og saklig C Hva har du lært av dette arbeidet? D Samla vurdering Anne Kristin Dahl, UiO