Østersjøprogrammet 2014 - 2020

1. Østersjøprogrammet 2014 - 2020 Presentasjon på høringsseminar i Oslo 30.01.14 Ann Irene Sæternes

2. Baltic Sea Region programme • 8 EU Member States Denmark, Estonia, Finland, Latvia, Lithuania, Poland and Sweden (whole country), Germany (parts of the country) • Norway (whole country) • Russia (parts of the country) • Belarus (whole country)

3. De viktigste basisdokumentene for programarbeidet • Europa 2020 strategien • EUs Østersjøstrategi (og strategi for Nordvest Russland) • VASAB Long-term Perspective • HELCOM Action Plan • Baltic Transport Outlook • A digital agenda for theBalticSea Region + erfaringer fra program og prosjekt 2007-2013

4. Organisering av programarbeidet • En programkomité – Joint Programming Committee (JPC) - med tre deltakere fra hvert land – 2 nasjonale og 1 regional (alle adm.) • En arbeidsgruppe (taskforce) • Sekretariat for skriving av dokumentet • En referansegruppe – Østersjøorganisasjoner (bl.a. BSSSC) og representanter for EUs Østersjøstrategi • Medvirkning fra stakeholders

5. Mål og fokusområder Å styrke og binde Østersjøregionen enda tettere sammen - utvikle en mer innovativ, bedre tilgjengelig og mer bærekraftig Østersjøregion • Kapasitet for innovasjon • Effektiv forvaltning av naturressursene • Bærekraftig transport • Institusjonell kapasitetsbygging for makro-regionalt samarbeid

6. Objectives 2014-20 for BSR

7. Hvilke prosjekt etterspørres? Innovasjon: • Styrke linken mellom tilgjengelig infrastruktur (test-bed, biologiske arkiv, cleanrooms, teknologi og innovasjons-sentra, inkubatorer, klynger, mv) og brukere. Bedre private aktørers tilgang til infrastruktur på tvers av grenser • Smart spesialiseringsstrategier – kompetanse mht. utarbeidelse og iverksetting. Beste praksis. Kompetanse og kapasitet til innovasjons-støtte aktører . • Ikke-teknologisk innovasjon – kultur og kreative næringer, turisme, matsikkerhet, helse og offentlige tjenester. Kobling mellom sektorer og mellom kultur/kreative næringer og industri. Eco-innovasjon.

8. Hvilke prosjekt etterspørres? Effektiv forvaltning av naturressursene: • En renere Østersjø– avrenning, utslipp av farlige substanser og klimaendringer. Bygge videre på prosjekt fra 2007-2013. Elver/vassdrag og kystsoner inkl. • Fornybar energi – energiplanlegging, pro-aktiv politikk, utnyttelse av naturressurser, teste ut grønne løsninger, lagring av overskuddskraft, smart grid, mv • Energieffektivisering – energiplanlegging, utviklingog testing, innovative ordninger, klimanøytrale strategier og HP, grønt entreprenørskap • Ressurseffektiv blå vekst maritim økonomi - turisme, bioteknologi, havbruk, fiske, kulturarv i havet, maritim spatial planning

9. Hvilke prosjekt etterspørres? Bærekraftig transport: • Bedre kobling mellom transportformer (inter- operability) for gods og persontransport. Kobling til TEN-T korridorer. Grunnlag for beslutninger og investeringer. Harmonisering av løsninger og system. • Tilgjengelighet i perifere/utkantområder med befolkningsnedgang – tilgang på off. transport, transport og turisme mht grønne løsninger, arktiske områder spesielt nevnt. • Maritim sikkerhet – teknologi, opplæring, kompetanse • Miljøvennlig skipsfart – utslipp til luft og hav – oppfølging av CleanShip prosjektene. LNG. Havneløsninger. • Miljøvennlig by-mobilitet – infrastruktur for lavutslipp, gang og sykkel, person og varer, 0-utslipp visjon. Grønne byer!

10. Hvilke prosjekt etterspørres? Institusjonell kapasitetsbygging: • Så-midler/forprosjektpenger til fyrtårnprosjekt under EUs Østersjøstrategi. Alle tema aktuelle. Spesielt fokus på å trekke med ikke-EU partnere • Midler til koordinatorer av strategien – PAC, HAL og NCP. Ikke til lønn, men til aktiviteter som møter, seminar, promosjon av resultat og anbefalinger, policy dialog, kommunikasjon, koble på ikke-EU partnere

11. Målgrupper og støttemottakere • Offentlige myndigheter på alle nivå • Institusjoner underlagt offentlig lov slik som regionale utviklingsselskaper, universiteter, høgskoler, skoler, forskningsinstitutter, teknologisentra herunder klynger og inkubatorer, offentlig eide energiselskaper, driftsselskaper for kollektivtransport • Organisasjoner (NGO) – både ikke-kommersielle og kommersielle • Private kommersielle bedrifter • Organisasjoner av offentlige myndigheter som f.eks. BSSSC, CBSS, UBC mv. *) Aktører i kategoriene 1 og 2 kan være LP. Norske og!

12. Fakta om programmet • 11 land • Økonomisk ramme på 263 mill EUR + N, RUS og ENI (+25%) • Variasjon i støttegrad – 75/85 og N = 50% • Forenkling – bl.a. 15% overhead for indirekte kostnader • Samordning av kriterier, søknadsskjema mv. med andre Interreg-program i området • Klyngesamarbeid for prosjekt innenfor samme tema-område fra starten av programperioden – ta ut merverdi • En egen programmanual vil angi rammer for prosjekt, søknadsprosedyrer og gjennomføring av prosjektene

13. Framdriftsplan • Høring på utkast til programdokument 31. jan. til 28. mars • Programdok. sluttbehandles i JPC medio mai • Endelig godkjenning i landene som deltar i programmet i løpet av juni • Innsending til EU-kommisjonen i juli • Godkjent program i løpet av høsten 2014 • Lanseringskonferanse 26. – 27. nov. i Polen • Første søkefrist jan 2015

14. Høring • Ikke mulig å endre fokus – men bedre kvaliteten på det som står i utkastet. Fokusområder som bør nevnes – løftes fram bedre? • Hva er viktigst? Fordeling av midlene på prio • Input mht gjennomføring – hva er viktig for søkerne mht. info, veiledning, søknad, partnerskap, utlysingenes utforming, mv • Behov for så-midler, refusjon av kostnader ifbmsøkefasen, mv.