Rammeplan for Barnehagens innhold og oppgaver

1. Rammeplan for Barnehagens innhold og oppgaver morten.halvorsen@ikstart.no

2. Om � g� ut p� dato� Hva var s� galt med rammeplanen? Hva var egentlig bakgrunn for revisjon utover redusert lengde og tidsaspektet? Hvordan er rammeplanen implementert i norske barnehager og har vi empiri p� hvordan den er styrende eller p�virker barnehagens praksis?

3. M�let med Rammeplanen � gi styrer, pedagogiske ledere og personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomf�ring og vurdering av barnehagens virksomhet. � gi informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet.

4. Samfunnsmandatet Skape et godt grunnlag for livslang l�ring Gi barn grunnleggende kunnskap p� sentrale og aktuelle omr�der Oppdra barn til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn

5. Fokus mot oppgavene Hva slags oppgaver har barnehagen fokus p�? Hvordan forst�r vi, og identifiserer oss med oppgavene? Hvordan l�ser vi oppgavene? Hva med ledelse?

6. Barnehagens Oppdrag Hva tenker jeg om BARNEHAGENS oppdrag, hvorfor er vi her egentlig? Hvordan ser jeg p� min rolle? Hva er mitt syn p� barn

7. Verdigrunnlaget Omsorg, oppdragelse og l�ring Solidaritet, toleranse og respekt Barnehagen m� systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til � fremme verdiene som ligger til grunn for barnehagens virksomhet.

8. Barnehagen som konstruksjon Barnehagen er noe mer enn forhold mellom kunder og tjenesteytere. Den er en del av nasjonalstaten, med sosiale, politiske og kulturelle oppgaver. Barnehagen er en m�teplass i samfunnet som skal utvikle barn til samfunnsborgere med demokratiske rettigheter og plikter. Kilde: Peter Moss

9. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til � utrykke seg om sitt syn p� barnehagen og rett til medbestemmelse innenfor barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig f� mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

10. Barns medvirkning til glede og besv�r�. Innstilling i Kvalitetsutvalget FNs barnekonvensjon art. 12 Barneperspektivet Sette barn i sentrum Forst� barn som subjekt Barnesyn og verdigrunnlaget Tid og rom for � lytte og samtale

11. Barns medvirkning.. Barns medvirkning betyr n�dvendigvis ikke � gi barn flere valgmuligheter�., men om hvordan personalet forst�r sin rolle og hvordan de evner � se bak og tolke barns intensjon Kilde: Eva Johanneson, Sm� barns etikk

12. � 3 Barns medvirkning Hvilke konsekvenser tenker du at � 3 om barns medvirkning b�r f� for praksis i barnehagen?

13. Litt undring� Hvorfor bruker rammeplanen betegnelsen voksne i betydningen: Personalet i barnehagen��

14. Faglig utydelighet� Historisk utydelig samfunnsmandat ift hva en barnehage skal v�re, har bidratt til �usikre og utydelige� fagpersoner/f�rskolel�rere�., godt hjulpet av kontantst�tte og h�ringsforslaget til ny lov som stilte sp�rsm�lstegn ved n�dvendigheten av pedagogisk kompetanse i barnehagen!

15. Barnehagefaglighet � jobbe i barnehage er et FAG! Skal barnehagen overleve som pedagogisk institusjon m� det som er spesifikt barnehagefaglig bli tydeligere! Hva er det spesifikt barnehagefaglige?

16. Barnehagefaget Pedagogikk Psykologi Filosofi (fagomr�de i R-plan) Drama osv.

17. BarnehageFaglighet ! Beskrive, analysere og systematisere praksis Bidra til � gi mening og undring til hendelser og fenomener i barnehagen Utvikle/benytte et metodisk repetoire Tolke og se bak barns intensjon Kunne utrykke og dokumentere barns l�ring og utvikling i gruppe

18. Det faglige og det daglige� �Det er det daglige i barnehagen som er det viktigste, men det er ogs� det som glir fortest forbi i bevisstheten uten � sette dype spor i hukommelsen�. Konklusjon fra Flekkefjordrapporten, brukerunders�kelse med barn som informanter

19. Fornyelse og utvikling Barnehagens kjerneoppgave: Handler om � sette barnets lek, erfaringer og l�ring i sentrum. Det handler om � utvikle sin evne som personale til � se, delta og bidra i denne prosessen.

20. Tydeligere Fagutvikling Ser vi konturene av en ny fagutvikler (pedagogisk leder) i lys av rammeplanen? Planlegging, gjennomf�ring, vurdering og utvikling Krav til endring og utvikling Kvalitet, utvikling av personalets kompetanse Barnehagen som l�rende organisasjon

21. L�rende organisasjon Som pedagogisk samfunnsinstitusjon m� barnehagen v�re i endring og utvikling. Barnehagen skal v�re en l�rende organisasjon slik at den er rustet til � m�te nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling inneb�rer en stadig utvikling av personalets kompetanse.

22. L�ring i barnehagekontekst � l�re eller bli ferdig? L�ring, prosessen eller resultatet og barnas utbytte? Hvordan jobbes det systematisk med de 7 fagomr�dene? Hva har du l�rt i barnehagen? Barnehagen er ikke skole�.

23. Tydeligere Fagutvikling Mer vekt p� fag og mindre p� ledelse Mer vekt p� � skape profiler og mindre p� profilering �rsplanen til den enkelte barnehage trer fram som et viktigere pedagogisk redskap og dokument enn tidligere!

24. �rsplanens funksjon Arbeidsredskap for personalet for � kunne styre virksomheten bevisst. Foreldres mulighet for � kunne p�virke innholdet. Grunnlag for kommunens tilsyn. Informasjon om det pedagogiske arbeidet til eier, politikere, kommune og samarbeidsparter.

25. All you need is a PLAN Fagomr�dene skal tilpasses det enkelte barns og barnegruppens interesser og det lokale samfunn. Det skal avgj�res i den enkelte barnehage og nedfelles i �rsplanen. Progresjon m� tydeliggj�res. The answer is: a lokal rammeplan!

26. Lokal frihet�. Hvordan fagomr�dene blir tilpasset det enkelte barns interesse og det lokale samfunn, skal avgj�res i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens �rsplan. Her m� progresjon tydeliggj�res. Den enkelte barnehage st�r fritt til � velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov.

27. �rsplanen skal/m� inneholde Progresjon i fagomr�dene Informasjon om omsorg, oppdragelse, lek og l�ring Hvordan lovens bestemmelser om innhold skal f�lges opp, dokumenteres og vurderes. Markering av lokale kulturbegivenheter

28. �rsplanen Plan for barns overgang fra barnehage til skole. Konkretisere barnehagens arbeid med � legge til rette for barns medvirkning. Hvordan vurdering skal gjennomf�res, hva, hensikt, hvem, hvordan og n�r.

29. Barnehagen mer skolsk..? Plan for overgang Barnehage-skole Digitale verkt�y Sju fagomr�der Spr�k og matematikk, dvs fagomr�de antall, rom og form LEK er fortsatt f�rskolebarns viktigste l�ringsform � Kids need time to be kids!

30. Fagomr�dene i rammeplanen Etikk, religion og filosofi N�rmilj� og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Kommunikasjon, spr�k og tekst Natur, milj� og teknikk Kropp, bevegelse og helse

31. Fagomr�denes prosessm�l Gjennom fagomr�det skal barnehagen bidra til at barna: For � i retning av disse m�lene m� personalet:

32. Fagomr�dene Fagomr�dene m� knyttes til formelle og uformelle l�ringssituasjoner. Fagomr�dene skal ikke v�re isolert. For hvert fagomr�de er det formulert m�l for arbeidet for � fremme barnas utvikling og l�ring og presisering av personalets ansvar.

33. Formell og uformell l�ring Formell l�ring: situasjoner/aktiviteter som er planlagt og ledet av personalet. Uformell l�ring: (hverdags)aktiviteter, her-og-n� situasjoner, i lek og annen samhandling.

34. Kunnskap i barnehagen Det m� foreligge en SITUASJON som gir grunnlag for en OPPLEVELSE her og n�, som gj�res til ERFARING p� det personlige plan og dermed kan gi grunnlag for L�RING ved at erfaringen bevisstgj�res og deri- gjennom bidrar til �kt KUNNSKAP hos det enkelte barn. Kilde: Kirsten Horrigmo Samfunnsfaglige perspektiver p� barnehagen, fagbokforlaget 2004

35. Dokumentasjon og vurdering Den enkelte barnehage st�r fritt til � velge metoder. Styrer skal iverksette og lede, planlegging, dokumentasjon og vurdering � ped.leder.. Klarlegge m�l og rammer, og utvikle en felles forst�else for m�lene

36. Pedagogisk dokumentasjon Planlegging, dokumentasjon og vurdering. Fra Observasjon - Dokumentasjon

37. Dokumentasjon Et middel for � sikre en demokratisk, kritisk og reflekterende praksis. Skal synliggj�re refleksjonsgrunnlaget: �Barns l�ring og personalets arbeid m� gj�res synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver�.

38. Dokumentasjon Kan gi foreldre, lokalmilj� og barnehagemyndigheten informasjon om hva barn opplever, l�rer og gj�r i barnehagen. Et etisk perspektiv m� legges til grunn ved dokumentasjon av barns lek, l�ring og arbeid.

39. Vurdering Barnehagens arbeid skal vurderes, beskrives, analyseres og fortolkes ift kriterier gitt i loven, r-planen og ev. lokale planer.

40. Vurdering Den pedagogiske virksomheten skal vurderes p� en planlagt, systematisk og �pen m�te. SU skal ha mulighet til reell innflytelse p� vurderingsprosessen. Hva, hensikt, hvem, hvordan og n�r m� nedfelles i �rsplanen.

41. Vurdering Barns erfaringer og synspunkter skal inng� i vurderingsgrunnlaget. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som l�rende organisasjon.

42. Til debatt! F�r foreldre og barn v�re like mye med i planleggingsfasen som i vurderingsfasen? Hvordan jobber dere systematisk med vurdering?

43. Rammeplanen om Likestilling Menneskelig likeverd, likestilling, �ndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og l�ring i barnehagen. Likestilling mellom kj�nnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til � m�te og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet p� prinsippet om likestilling mellom de to kj�nn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til � bli sett og h�rt, og oppmuntres til � delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet m� reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter.

44. Hovedutfordringer i R-plan Barns medvirkning Gode barnehager for 0-3 �ringer Skape forst�else for barnehagefaget � fagutviklere og fagutvikling Livslang l�ring: Barnehage � Skole Pedagogisk dokumentasjon - Fra refleksjon til aksjon (endring, fornyelse, utvikling) Systematikk og struktur i 7 fagomr�der

45. En refleksjon til slutt� Kanskje det viktigste h�gskolen kan gj�re er � bidra til at de som g�r p� f�rskolel�rerutdanninga f�r lyst til � jobbe i barnehage n�r de er ferdig med utdanninga���