Handlingsplanen for bedre kosthold Kostholdsanbefalinger

1. Handlingsplanen for bedre kosthold Kostholdsanbefalinger Guro B. Smedshaug (gsm@helsedir.no) Lillehammer 11.12.08.

2. Litt om helsedirektoratet.. Helse- og omsorgsdepartementet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Helsedirektoratet Regionale helseforetak Arbeids- og velferdsdirektoratet Foretak Kommunene Fylkesmannen Fylkeskommune Befolkningen Kommunehelsetjenesten Pleie - omsorg og rehabilitering Sosialtjenesten |

3. Helsedirektoratets roller • Fagorgan • Forvaltningsorgan • Iverksetter av sosial og helsepolitikken |

4. Helsedirektoratets organisering |

5. | | 5

6. Hvorfor en handlingsplan på kostholdsområdet? • Kosthold og helse henger nøye sammen, bl.a. med utviklingen av hjerte- og karsykdom, kreft, overvekt og type 2-diabetes • Klare utfordringer i befolkningens kosthold for å kunne forebygge kostholdsrelaterte sykdommer og helseplager • Det eksisterer sosiale forskjeller i kosthold som bidrar til sosiale ulikheter i helse • For å bedre kostholdet i befolkningen er det viktig og nødvendig at mange sektorer bidrar |

7. Strategier 1. Bedre tilgjengelighet av sunne matvarer 2. Kunnskap hos forbrukerne 3.Kompetanse hos nøkkelgrupper 4. Lokal forankring av ernæringsarbeid 5. Styrket ernæringsarbeid i helsetjenesten |

8. Innsatsområder 1. Kommunikasjon om mat og kosthold 2. Sunn mat i et mangfoldig marked 3. God ernæring fra starten av 4. Sunne måltider i barnehage og skole 5. Mat og helse i arbeidslivet 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten 7. Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid 8. Kompetanse om kosthold 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv |

9. 1. Kommunikasjon • Formidle utvikling i norsk kosthold • Gi offisielle kostanbefalinger • Matportalen.no • Matvaretabellen.no • Utdeling av ernæringsprisen |

10. 2. Sunn mat i et mangfoldig marked • Fokus på tiltak som skal gjør det lett å velge sunt: • produktutvikling • produktplassering • markedsføring • matvarepriser • symbolmerking • Dialog med matvarebransjen og dagligvarehandelen |

11. 3. God ernæring fra starten av • Gratis vitamin D-tilskudd til spedbarn med innvandrer-bakgrunn • Kostanbefalinger for sped- og småbarnsernæring • Videreutvikle Mor-barn-vennlig initiativ i helsestasjoner for å fremme amming |

12. 4. Sunne måltider i barnehage og skole • Retningslinjer for mat og måltider i barnehage og skole • Jobbe for gratis frukt og grønnsaker i skolen • Mer fisk og sjømat http://www.fiskesprell.no/ • Arbeide for sunn og billig mat og vann som tørstedrikke i grunnskole og videregående http://www.shdir.no/ernaering/skole/skolefrukt/ern_ring_skaper_l_ring_298394 |

13. 5. Mat og helse i arbeidslivet Sunne kantiner i arbeidslivet Vurdere hvordan kostholdshensyn kan ivaretas i arbeidslivet Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper Motivere attføringsbedrifter til å inkludere kosthold og fysisk aktivitet Utvikle og utprøve lavterskeltilbud om kosthold for langtidssykmeldte | 13

14. 6. Ernæring i helse- og sosialtjenesten • Retningslinjearbeid Retningslinjer for forebygging av overvekt Retningslinjer for veiing og måling Retningslinjer for forebygging av underernæring http://www.shdir.no/publikasjoner/horinger/forebygging_og_behandling_av_underern_ring__h_ring_under_behandling__283504 • Revidere retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner • Kartlegge mat, måltider og ernæringsstatus i sykehjem • Utvikle lavterskeltilbud for å legge om til sunnere kostvaner • Utrede hvordan ernæringskompetansen kan styrkes i kommunene |

15. 7. Fokus på ernæring i lokalt folkehelsearbeid • Partnerskap for folkehelse • Ressursgrupper for ernæring • Ernæring inn i planarbeid (Helse i Plan) |

16. 8. Kompetanse om kosthold • Kokebok • gratis til ungdomsskoleelever og lærerstudenter i mat og helse, kommuner får kostpris • Nettbasert undervisningsopplegg til Mat og helse • Bra mat for bedre helse kurs • Jobbe sammen med Utdanningsdirektoratet om å styrke Mat og helsefaget i skolen • Utrede behov for ernæringsfaglig personell i helsetjenesten |

17. 9. Forskning, overvåking og dokumentasjon • Overvåking av befolkningens kosthold • Styrke kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse • Oppdatere offisielle anbefalinger |

18. 10. Ernæring i internasjonalt perspektiv • Delta aktivt i WHOs arbeid innen ernæring, både globalt og regionalt • European network on reducing marketing pressure on children http://www.shdir.no/marketing • Bidra aktivt i arbeidet i FNs faste komité for ernæring – Standing Committee on Nutrition • Bidra aktivt i Nordisk samarbeid (nordisk nettverk for fysisk aktivitet, helse og sunnhet) |

19. KostholdsanbefalingeneMatens rollerBakgrunn for anbefalingeneForbruk og målKjøtt Fisk Melkeprodukter Kornvarer Poteter Frukt og grønt Sukker Salt |

20. Kostholdsanbefalingene • Matens roller • Bakgrunnen for anbefalingene • Forbruk og mål |

21. Hva betyr mat for deg? Hvorfor spiser vi? • Biologisk betydning • Fokus på matens innhold • Fremme helse/forebygge sykdom • Kulturell betydning • Samvær, identitet, religion, tradisjon, symbol • Psykologisk betydning • Trøst, belønning, glede, aversjon, savn, smerte.. Biologisk Psykologisk MAT Kulturell |

22. |

23. Mål for anbefalingene • Tilfredstiller primære behov • Gir forutsetninger god helse og minsker risikoen for sykdommer som har sammenheng med kostholdet • Unngå høye inntak som kan gi uønskede effekter |

24. Bakgrunnen for anbefalingene • Kost – Helse (sammenhenger) • Kunnskap om kosthold og behov (næringsstoffer) • Kostråd (tallerken): MerByttMindre |

25. Kosthold - helse • Konsistente funn i befolkningsstudier • Biologisk rasjonale • Konsistente resultater i dyreforsøk • Konsistente resultater i studier med mennesker (behandling eller forebygging) • Den vitenskapelige dokumentasjonen må være overbevisende eller sannsynlig for at det skal gis offisielle anbefalinger. |

26. Andelen fete (KMI 30+) blant 40-44 åringer i norske fylker 1965-2002, %.(www.fhi.no) 26 |

27. Folkesykdommer og kost/aktivitet |

28. Råd fra World Cancer Research Fond • Her er anbefalingene publisert 1 november 2007 (basert på 7000 vitenskapelige artikler): • Vær så slank som mulig innenfor normalområdet (BMI 20-25). • Vær fysisk aktiv i dagliglivet (minst 30 min per dag) • Unngå sukkerholdige drikker • Spis mer plantebasert mat (5 om dagen av grønsaker, frukt, helkorn, belgfrukter) • Ikke spis mer enn 500g rødt kjøtt /uke • Unngå alkohol • Begrens saltinntaket til 6 g/dag • Ikke bruk kosttilskudd for å forebygge kreft • Spedbarn bør fullammes opp til 6 måneder • Pasienter som har hatt kreft bør følge de samme kostrådene for å unngå ny sykdom. |

29. Hjerte- og karsykdom – risikofaktorer. WHO 2003. |

30. Kunnskap om kosthold i Norge • Matforsyningsstatistikk, årlig siden 1953/55 • Forbruksundersøkelser i privathusholdninger, årlig siden 1975 i landsdekkende utvalg • Kostholdsundersøkelser i selekterte og landsrepresentative utvalg (Spedkost, Ungkost, Norkost) |

31. Forbruk og mål for kostholdetForbruksundersøkelser 1978-2005 |

32. Endringer i inntaket ut fra et daglig energiinntak på 2400 kcal |

33. Gjennomsnittlig energiforbruk og - fordeling: • Gjennomsnittlig energiinntak: 2400 kcal/d (30-40 kcal/kg/dag) Anbefalt fordeling: Fett: 30 E% Karbohydrat: 50-60 E% Protein: 10-20 E% |

34. |

35. |

36. Kjøtt og fisk. kg/person/år |

37. Fisk • (Fet) fisk er de viktigste kildene for vitamin D. Inneholder også vitamin B12, selen og jod. • Datagrunnlaget for forbruk er usikkert, men gj.snitt fiskeinntak for voksne er ca 2 fiskemåltider i uken (bare 30% fet fisk) • Barn og ungdom: Ett fiskemåltid/uke. • Anbefaling: • Spis fet fisk til middag og pålegg regelmessig Daglig tran |

38. Kjøtt og kjøttprodukter Kjøtt er en viktig kilde til energi, proteiner og fett, A og B vitaminer, samt mineralene sink, selen og jern • Kjøtt og –produkter bidrar med 21% av kostens fettinnhold, hovedsakelig mettet fett • Anbefaling: • Bytt ut noe av kjøttet med fisk • Spis magrere kjøtt |

39. Melk og melkeprodukter, margarin/smør • Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium, enkelte B-vitaminer pluss en rekke andre viktige næringsstoffer • Melkeprodukter er største kilden til mettet fett i kosten (38%) • Forbruket av melk og smør minsker, men osteforbruket øker tilsvarende • Anbefaling: Øke forbruket av magre melkeprodukter på bekostning av fete Bruk minst mulig fett i matlaging på brød Velg myk vegetabilsk margarin, flytende margarin eller olje framfor hard margarin og smør. |

40. Melk. Matforsyning, kg/person/år. |

41. Ost, forbruk |

42. |

43. Kornvarer Korn og kornprodukter er den viktigste kilden til fiber i kosten. I tillegg inneholder de protein, b-vitaminer, jern, mineraler. Forbruket av kornvarer er stabilt (90 kg/år), men andelen sammalt mel er bare på 18% Forbruk av ris øker (6 kg/år- doblet siste 20 år) • Anbefaling: • Bytt ut mest mulig av det lyse brødet med grovt brød (minimum 50% sammalt mel) • Grovt brød, knekkebrød og/eller flatbrød kan gjerne serveres til alle måltider |

44. Poteter • Poteter er en viktig kilde til vitamin C og flere mineraler (folat, jern, kalium, magnesium) samtidig som det inneholder minimalt med fett. • Anbefaling: Øk forbruket av kokte og bakte poteter |

45. Poteter, grønnsaker og frukt. Matforsyning, kg/person/år |

46. Frukt og grønt • Forbruket av grønsaker, frukt og bær har økt med 40% siste 30 år, størst økning i FRUKT • Størst kilde til vitamin C/antioksidanter, men også viktig kilde til fiber - Inntak ca 380 g/dag • Anbefaling: Spis dobbelt så mye- 5 om dagen – 3 porsjoner grønsaker og 2 porsjoner frukt! |

47. Sukker |

48. Brus og vann. Liter/innbygger/år. Bryggeri- og Drikkevareforeningen. |

49. Sukker |

50. Kilder til sukkerinntak, % (Ungkost 2000) |